Kultur

Over smertegrensen for småforlag

De store forlagene eier de store bok­­handlerkjedene og kan presse de uavhengige forlagene. Småforlagene vil ha boklov som begrenser rabatter.

– Vi må ikke tillate kartellvirksomhet. Jeg må ha samme mulighet som Aschehoug og Gyldendal til å konkurrere, fastslår Finn Jørgen Solberg, forlagssjef i Vega Forlag.

Nå krever de små og mellomstore forlagene at en ny boklov begrenser rabattene mellom bokhandlene og forlagene.

I går fortalte Aftenposten at bokhandlerkjeden Norli Libris krever inntil 74 prosent rabatt fra forlagene på bøker som skal selges gjennom Norli Libris-kjeden. Bokhandelkjeden har ikke bekreftet tallene og viser til at avtalene mellom forlag og bokhandel er hemmelige. Konkurransetilsynet kalte praksisen for «kartellvirksomhet».

Skviser forlagene

Også fagbladet Bok og Samfunn setter i sitt nye nummer søkelyset på bokbransjens praksis med rabattordninger. Her blir det fastslått at bokhandlerkjedens krav til rabatter, returordninger og markedsføringsavgift gjør det vanskelig for mindre forlag å tjene penger på utgivelsene sine. Etter det Dagsavisen erfarer, er rabattkrav på mellom 50 og 60 prosent vanlig for å få innpass i de store bokkjedenes sentrale innkjøp.

– Det pågår en strukturendring i bokbransjen. Kjedenes svar er å skvise leverandørene enda mer. I bokbransjen, som i dagligvarehandelen, er det leverandørene som presses, sier Finn Jørgen Solberg.

Vega Forlag har gitt ut en rekke sakprosabøker om kultur og samfunn, i tillegg til barnebøker og oppslagsverk. De opplever vilkårene stadig hardere fra de store bokhandlerkjedene.

– Slik det er nå, blir det bare bestselgere det er mulig å tjene penger på. Jeg tror det er et behov for norsk pop- og rockleksikon og andre tunge utgivelser Vega har stått for. Men med over 50 prosent rabatt er det ikke liv laga, sier Solberg.

– De ti årene Vega Forlag har holdt på, har situasjonen bare blitt verre. De siste ti årene har vi hatt en økning på åtte prosentpoeng i snitt på rabatter, påpeker Solberg.

Han understreker at han ikke vil gå ut med detaljer om sine avtaler med bokhandlene, men uttaler seg på prinsipielt grunnlag.

Vil ha lov

Alexander Leborg leder Den norske Forleggerforenings utvalg for små forlag. Han driver forlaget Minuskel, som de siste årene har markert seg med en rekke kritikerroste tegneserieromaner og prisbelønte romaner oversatt fra fransk.

– På få år har det vært en kraftig økning i effektive rabatter. Det går ut over bredden i bokutgivelsene. Forlagene tjener mindre på hver bok og må satse mer på bestselgere. Selv om det finnes alternative salgskanaler, utgjør de store kjedene en så stor del av markedet at ingen forlag ønsker å gå utenom dem, fastslår Leborg, som selv har kjent på de harde vilkårene bokhandlerkjedene stiller.

– Jeg hadde avtale med en av de store kjedene inntil i fjor. Da sa jeg opp avtalen, fordi kravene var urimelige. Rabatten er for høy, og returbetingelsene er uholdbare. Først betaler forlaget markedsstøtte for at kjeden skal selge en bok, og hvis kjeden ikke gjør en god nok jobb med å selge boka, vil den ha full returrett. Forlaget må betale frakt og sitter igjen med nettotap, forteller Leborg.

– At forlag går med på å selge bøker til opptil 74 prosent rabatt er med på å bygge opp under en ukultur. Saker som dette skader omdømmet til bokbransjen, mener han.

Det er opp til kulturminister Hadia Tajik å sluttføre arbeidet med ny boklov, som nå er under utredning. Den skal blant annet omhandle fastprisordningen på bøker og moms på e-bøker. Leborg mener loven også må gripe inn i rabattordningene.

– Vi er mange i bransjen som ønsker en boklov som ikke bare omfatter fastpris ut til kundene, men også regulerer betingelsene for rabatter mellom bokhandler og forlag. I dag er ikke dette regulert. Da blir det vill vest, fastslår han.

Bonus til seg selv

De tre dominerende bokhandlerkjedene – Norli/Libris, Ark og Tanum – er alle eid av store norske forlag: Henholdsvis Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm. Til sammen har disse nærmere 70 prosent av det norske bokmarkedet. I Aftenpostens oppslag var det ingen forleggere som ville stå fram med kritikk av bokhandlerkjedene.

– Jeg kan skjønne at disse aktørene vil være anonyme. De er redde for å utfordre de store bokhandlene midt i bokhøsten. Men det er et tegn til bekymring i seg selv at de ikke tør stå fram, sier Finn Jørgen Solberg i Vega Forlag.

– Tradisjonelt har rabatten bestått av to elementer: Bokhandlerrabatt og markedsstøtte for å få en bok synlig plassert i butikkene. Nå er det også kommet en kjedeavgift, der kjedene krever en prosentandel i provisjon av salget. Det godtar jeg ikke, fastslår Solberg.

– Når Aschehoug betaler kjedebonus til Norli Libris, går pengene tilbake til Aschehoug-konsernet. Når jeg gir kjedebonus til Norli Libris, går pengene ut fra mitt forlag og inn i Aschehoug. Det er ikke fri konkurranse, mener Solberg.

kultur@dagsavisen.no

Bokhandlerforeningen: – Hemmelige avtaler

– Avtalene mellom forlag og bokhandelkjeder må være hemmelige. Det er ikke lov å drive samarbeid om prising, nettopp fordi det skal være fri konkurranse. Slik er det i alle bransjer. Rabattforholdene er mellom forlagene og det enkelte forlag er ikke noe Bokhandlerforeningen har innsikt i. Konkurransen er stor, for forlag og bokhandlere, understreker Trine Stensen, direktør i Bokhandlerforeningen.

Hun ønsker ikke å ta stilling til forslaget om lovregulering av rabattene.

– Vi har ikke tatt fatt på forhandlingene om innholdet i en ny boklov. I Bokhandlerforeningen er vi opptatt av å bevare fastpris og et par andre bærende prinsipper i dagens avtale. Konkurransevilkårene må opprettholdes. Allerede i dag finnes det et lovverk som beskytter mot for stor maktkonsentrasjon, sier Stensen.

Mer fra Dagsavisen