Daft Punk 1993 - 2021: En duo er over, men dansen fortsetter

Gjennom en åtte minutter lang video publisert mandag signaliserer Daft Punk-medlemmene Thomas Bangalter og Guy-Manuel de Homem-Christo på dramatisk vis at de går hver sin vei og pensjonerer seg som duo. Det var magasinet Pitchfork som først skrev om saken, og videoen fikk fort flere hundre tusen visninger  Like etter ble bruddet bekreftet av duoens mangeårige publisist Kathry Frazier. Dermed er det klart at en av de aller viktigste eksponentene for den elektroniske dance- og housemusikken er historie.

De to franskmennene møtte hverandre allerede mens de gikk på skole i Paris på 1980-tallet, og i 1992 dannet de gruppa Darlin' sammen med Laurent Brancowitz. De ga ut en singel som ble grundig slaktet av kritikeren i den britiske musikkavisen Melody Maker, som kalte låta «daft punky» søppel. Bangalter og Homem-Christo snudde fornærmelsen til sin fordel da de brukte betegnelsen fra anmeldelsen som utgangspunkt for sitt nye navn som duo.

Daft Punk skulle bli Frankrikes største musikkeksport på 2000-tallet. Tredjemann Laurent Brancowitz på sin side gikk ut av fellesskapet og dannet et annet band som skulle få stor suksess de neste årene, Phoenix.

Les også: Anmeldelse Hilma Nikolaisen: «Heritage» er en stor opplevelse

Anonyme roboter

Bangalter og Homem-Christo ga ut sine første singler under Daft Punk-navnet i 1994, blant dem «Da Funk», som ble en gjennombruddshit for musikerne som på mange vis tilhørte det samme franske nybrottsmiljøet som Air, Stardust, Étienne de Crécy og Cassius. Debutalbumet «Homework» ble lansert i januar 1997 som en samling låter egentlig skrevet uten tanke for albumformatet, men som likevel utgjorde utgivelsen på Virgin Records. Bangalter og Homem-Christo hadde imidlertid alltid full kontroll over sin egen musikk og utgivelser, og lisensierte rettighetene til ulike selskaper.

Allerede fra starten av skapte de seg også et image med kostymer der robothjelmene skulle bli et varemerke, et relieff av det futuristiske lydbildet de ble eksponenter for. Robothjelmene fungerte også som en ivaretakelse av anonymiteten som preget de to musikerne, samt musikken som hadde en aura av mystikk over seg. Skiftende farge på hjelmene til tross, robotene ble aldri eldre, selv om mennene bak masken ble det. På sine mest kjente låter overlot de vokalen til andre artister som på ingen måte var ansiktsløse, som da Pharrell Williams og Nile Rogers bidro til «Get Lucky» (2013), mens Williams alene fikk en stor hit med Daft Punk gjennom låta «Happy».

Med «Get Lucky» ble duoen for alvor allemannseie verden over, og på mange vis splittet de kjernefansen som så de to første albumene «Homework» og «Discovery» (2001), samt det mer eksperimentelle remixalbumet «Human After All» (2005), som viktige merkesteiner innen utviklingen av den moderne, elektroniske dansemusikken. Fra de første albumene kom hits som «Around the World», «One More Time» og «Harder, Better, Faster, stronger». Med «Discovery» revitaliserte de dancemusikken samtidig som de tok steget opp i det mer allmenne med et lydbilde som kombinerte klubbrytmer med arven fra 1970- og 80-tallets mest smittende gitarrockimpulser, men som tittelen indikrer også discoen.

Les også: 30 år med David Bowie live - nå på strømming

Til topps verden over

Det skulle så gå åtte år med utgivelser av livealbum, mye turnering og filmmusikkprosjektet til «Tron Legacy», før de kom med sitt neste studioalbum, «Random Access Memories», som gikk til topps på lister verden over. Norske musikkanmeldere kåret herfra «Get Lucky» som årets beste låt fra 2013, i Dagsavisens årlige avstemning Kritikertoppen. Selve albumet kom på en åttendeplass på albumlista.

Det skulle bli det fjerde og siste studioalbumet fra Bangalter og Homem-Christo, i det minste mens de fortsatt holdt sammen.

For mange i den harde kjernen av fans ble imidlertid «Get Lucky» rett og slett for mye, mens det Daft Punk i bunn og grunn gjorde var å gå helt nye veier. Med denne utgivelsen valgte de å lage sin skamløst dansbare musikk i høy grad ved hjelp av akustiske instrumenter. På det viset gikk de igjen mot strømmen idet andre DJ-er og houseartister ble mer og mer digitalisert og skreddersydd for de store arenaene.

Les også: Reggaelegenden U-Roy er død

En av de mange musikerne som takker Daft Punks tidligste album for inspirasjon, er norske Cashmere Cat, eller Magnus Høiby, som i et intervju med Dagsavisen fortalte om hvordan alt endret seg etter at han hørte Daft Punk for første gang:

– Hjemme spilte vi The Band eller discomusikk. På en biltur til Trysil hadde moren min fått tak i «Discovery» med Daft Punk. Hun forteller at jeg ble helt stille mens den sto på i bilen. Etterpå spurte jeg om å få høre den én gang til. Jeg så på coveret av de var roboter. Det fikk mange tanker om hvordan de hadde laget denne musikken til å spinne rundt i hodet mitt, fortalte han i et intervju her i Dagsavisen i forbindelse med utgivelsen av sitt eget album «Princess Catgirl».

Gjorde Weeknd til «Starboy»

De siste årene har de i hovedsak bidratt med enkeltlåter, blant annet i samarbeid med Weeknd. Den amerikanske rapperen har fått signaturlåtene «I Feel It Coming» og «Starboy» av Daft Punk. Sistnevnte låt ble i 2016 duoens første nummer 1-hit på den amerikanske Billboard 100-lista. Utover det har de holdt en relativt lav profil, i det minste i offentligheten.

Nå er det hele tilsynelatende over. Med splittelsen mellom Bangalter og Homem-Christo er et av de lengslevende prosjektene som skapte 2000-tallsrevolusjonen innen musikken en saga blott. I videoen som ble lagt ut mandag, med tittelen «Epilogue», ser vi de to Daft Punk-medlemmene vandre gjennom et ørkenlandskap. De er utstyrt med de typiske robotkostymene og de svarte hjelmene som tidlig ble duoens varemerke, og de bruker utdrag fra Daft Punk-filmen «Electroma» der to roboter legger ut på en vandring for å bli menneskelige. «Epilogue» er med andre ord en video som er åpen for mange tolkninger.

Les også: Allsang med The Weeknd

Halvveis ut i videoen tar den ene av seg en jakke og et display med to knapper åpenbarer seg på ryggen. Den andre av de to trykker inn knappen og en nedtelling starter. Når et minutt er gått eksploderer roboten og et emblem fyller skjermen med årstallene 1993 - 2021 før solen går ned over ørkenen og den ene gjenværende roboten til en versjon av «Touch», som var en låt på «Random Access Memories»-albumet, utgitt i 2013 på høyden av Daft Punks karriere da Get Lucky var et kommersielt hovedspor.