6
SunnO)))
«Kannon»
Southern Lord
I Emanuel Vigelands mausoleum er det mørkt som i graven. Men se hvor lyst det er der, på bandbildene SunnO))) har tatt til sitt nye album. De står i mørket og hyller lyset, eller er det omvendt, med et uttrykk som oppnår en helt enorm kraft på «Kannon».
SunnO))) uttales «sønn», samtidig som navnet spiller på både sol, de klassiske gitarforsterkerne av merket Sunn, og det banebrytende dronebandet Earth. Siden sist har SunnO))) tatt over for Sonic Youth både som avant-norgesvenner og som ett av avant-rockens mest innflytelsesrike band. I fjor spilte og produserte de på et album med den britiske kultsangeren Scott Walker, noe som ble et uventet kunstnerisk og kommersielt høydepunkt i begges karrierer. Det er snart sju år siden sist SunnO))) ga ut studioalbum, i mellomtida har de likevel holdt høy profil, gjennom soloprosjekter, live-utgivelser og bemerkelsesverdige konserter. Som på Øya-festivalen i sommer – kanskje var det da de tok bildet i Vigeland-mausoleet.
Les flere musikkanmeldelser på Dagsavisen.nos musikkseksjon Nye Takter
Det nye albumet gis ut i dag i en spesialutgave – hvit vinyl på Black Friday – og neste fredag i andre formater. Men dette er en utgivelse som ikke er avhengig av fysisk format. Selv i en ordinær digital strøm er dette musikk som gir en fysisk opplevelse i seg selv. SunnO)))s etter hvert velkjente særtrekk er de lavfrekvente, dronende, ekstremt forvrengte gitarene, tunge mørke powerakkorder som oppløses i abstrakt støy, med riff som går så sakte at de bare så vidt henger sammen, helt uten trommer. De deler vokalist med det norske black metal-legendene Mayhem, Attila Csihar synger på alle de tre låtene her.
LES Dagsavisens anmeldelse av SunnO))) på Øya i sommer: Sort messe i lys fra SunnO)))
«Kannon» består av tre låter, på tolv, ni og drøyt elleve minutter. Bandet refererer eksplisitt til tidlig norsk black metal i presseskrivet som følger med – Darkthrones «Panzerfaust» (1995), for eksempel. Bandets hovedperson Stephen O’Malley har en fortid som black metal-nerd, med sterke bånd til norske metal-miljøer, og tidlig på 90-tallet lagde han black metal-fanzinen Descent, som han nylig har gjort tilgjengelig igjen på nettet. «Kannon» fortsetter bandets prosess med å frigjøre black metal fra black metal slik vi kjenner den, til det står igjen en slags åre av ren inspirasjon, eller en høy, tung monolitt av lyd. På plata består SunnO))) av den vanlige kjernen O’Malley, Greg Anderson og Csihar, utvidet med et par faste gjester, som imidlertid gjør mindre av seg her enn på «Monoliths & Dimensions» (2009). I større grad innordner alle seg bandets visjon, og bygger opp under det totale uttrykket, også Attila Csihar har også en mer tilbakeholden rolle enn på scenen. Han murrer, snerrer og på spor II messer fram en liturgi over gitarer som høres ut som kirker som brenner. Innenfor de smale rammene SunnO))) har skapt for seg selv er det en forbausende variasjon av lyd. Jo mer man lytter, jo mer åpner det seg, særlig de rike overtonene i feedback-støyen på åpningssporet. Dette er svært sofistikert musikk, SunnO))) former feedback til skulpturer av støy, som skinner og blinker i lyset. Den saltkrystall-aktige skulpturen på coveret av plata er en utsøkt visuell representasjon av musikken. «Kannon» kommer akkurat i tide til å rekke årsbestelistene, der den hører hjemme, høyt oppe.
LES OGSÅ: Spiller for øyeblikket
