Ut på 
veien igjen

Monica Heldals debutalbum, «Boy From The North», kom ut i november og ble en av fjorårets store kritikerfavoritter. To måneder senere ble hun den eneste som vant to spellemannpriser.

- Mange fikk kanskje en sånn «oi, kem é det der»-følelse. Det ble så mye. Jeg var der egentlig for å dele ut bluesprisen, så begynte showet, og før jeg fikk satt meg ordentlig ned, var jeg blitt årets nykommer. Det var utrolig at Åse Kleveland snakket så fint om meg først, ei så stilig og bra dame, sier Monica Heldal.

Senere på kvelden ble hun også kåret til årets popsolist, kanskje kategorien med aller hardest konkurranse. Et godt utgangspunkt når Heldal nå legger ut på sin første store norgesturné. Hun er i Nord-Norge denne helgen, før hun kommer til Rockefeller 19. februar og Buddy i Drammen dagen etter. Nesten alene på scenen, bare med Øyvind Blomstrøm som en ekstra gitarist. I fjor gjorde hun turneer som oppvarming for Thomas Dybdahl i Norge og britiske Ben Howard i Europa, men nå skal hun møte sitt helt eget publikum.

Utenfor bølgen

«Til å være en debut det er snakket ualminnelig mye om på forhånd, kommer Monica Heldal ualminnelig godt fra oppgaven», sto det i anmeldelsen av debutalbumet her i avisen.

- Jeg ble overrasket over mange av anmeldelsene, der mange fokuserte på at jeg «innfridde forventningene». Jeg hadde ikke lagt merke til at det fantes forventninger. Det var fint at jeg ikke visste om det, synes hun.

Vi begynte å høre om Monica Heldal på Bylarm for fire år siden, bare om henne, siden hun ikke hadde begynt å opptre i større sammenhenger ennå. Hun flyttet til Irland i ett år, men fortsatt ble hun omtalt som en av landets mest lovende unge artister. Men det ble kanskje hvisket mer enn ropt ...

- Det er jeg glad for. Det har vært en digg følelse, jeg er glad det ikke har vært noen hast. Noen har sagt at dette tok lang tid, men jeg fant mitt eget uttrykk, og nå gleder jeg meg til å fortsette.

På grunn av sine egne interesser ble Monica Heldal aldri en del av det mye omtalte musikkmiljøet i Bergen.

- Egentlig ikke. Jeg kjenner jo noen folk der, men jeg har ikke vært med i noen miljøer. Jeg spiller jo en helt annen type musikk enn de andre. Jeg hører jo noen sier «bergensbølgen», og så blir mitt navn kastet inn, men jeg kjenner ikke dette miljøet. Jeg jobbet bare alene, uten store nettverk. Kanskje var det bra for meg. Jeg har spilt alene, skrevet alle låtene alene og brukte timevis på å spille gitar.

Fingerspillfølelse

«Mye nærvær og stor nerve», sa Åse Kleveland om Monica Heldal og la sterk vekt på gitarspillet til Heldal. For alt dette begynte altså med at hun ville bli flink til å spille gitar.

- Jeg har brukt litt tid på det. Låtene starter ofte med gitaren, med et tema som jeg liker og bygger videre på.

- Jeg fant ut at å spille gitar rett fram ikke var noe for meg. Jeg begynte med fingerspill og hørte på sånne som Nick Drake og Bert Jansch. Jeg spilte låter av Chet Atkins, fordi jeg hadde så lyst til å få det til. Det er der interessen kommer fra. Jeg har bare behov for gitaren.

Chet Atkins, Rory Gallagher, Bert Jansch, det er ikke sånne artister som 22-åringer vanligvis snakker om. Hennes eget uttrykk handler om å ta utgangspunkt i gamle former og få det til å høres ut som om det er minst like aktuelt som alt annet rundt oss.

- Jeg har alltid likt eldre musikk, fra 60- og 70-tallet. det føles som om den kommer tilbake. Det er ikke noe retro lenger å høre på gammel musikk, mener hun.

Egne sanger

Jeg var med på singer/songwriter-kveld i Bergen. Jeg spurte han som arrangerte om man må ha egne låter. Han mente at jeg i alle fall burde ha én. Så jeg gikk hjem og lagde én låt. «Silly Willy», som er med på plata. Etter den ene låten fant jeg ut at det var ganske gøy.

«Silly Willy» høres virkelig ut som en av de beste gamle engelske folkevisene, sto det også i anmeldelsen vår, så hun må ha et naturlig talent. På plata er det den gamle ringreven Danny Thomson som spiller bass på denne sangen, en veteran fra innspillinger med utallige britiske folkesangere.

- Han kom til studio i to dager og jobbet med oss. Han hadde mange gode historier å fortelle, han hadde jo spilt med Nick Drake også, så det var fint å få høre om ham fra en som hadde vært med. Han har den samme bassen som han kjøpte da han var 16. Den heter Victoria. Vi fikk beskjed om at vi måtte være veldig forsiktige med Victoria.

Monica Heldal har flyttet til Oslo nå. Hun skal spille på festivalen Over Oslo 18. juni, med Sivert Høyem og Hellbillies på plakaten sammen med henne. Til høsten vil hun på turné igjen, da med fullt band. Det blir ikke ny plate i år. Når den kommer, skal hun være til å kjenne igjen.

- Mange skal endre stil totalt. Jeg hadde ikke fått det til. Dette er så utrolig meg, så jeg vil gjerne fortsette med samme tråd. Med inspirasjon fra blues, folk og country, Det blir nok ei gitarplate til.

geir.rakvaag@dagsavisen.no