Musikken tvinges ut av Mali

- Alt er forandret i Mali. Det er ikke lenger trygt å gå på gata med et musikkinstrument i armene. Det blir slått like hardt ned på som om man går rundt med narkotika, minst, sier Ahmed Ibrahim aka Pino til Dagsavisen.

Han spiller bass og det tradisjonelle, trommelignende instrumentet calabas i bandet Terakaft, som stammer fra den nordlige delen av det afrikanske landet Mali.

Denne uka besøker Pino og to av de tre andre bandmedlemmene Oslo for å delta på Fritt Ord og danske Freemuses konferanse om ytringsfrihet for utøvere av alle kunstformer, inkludert musikk. Det fjerde bandmedlemmet kunne ikke komme på grunn av visaproblemer - et problem som blir stadig større når staten er i oppløsning og få steder er trygge.

Land i opprør

Mali var inntil nylig regnet som et av de få velfungerende flerpartidemokratiene i Afrika. Men internt har situasjonen vært mindre harmonisk, og den etniske gruppa tuareger nord i landet har følt seg marginalisert av myndighetene lenger sør.

I januar i år brøt det ut opprør blant tuaregene, og i mars sikret en gruppe opprørssoldater seg kontroll, og erklærte grunnloven for ugyldig. I april opprettet de en ny stat i Nord-Mali, og kalte denne Azawad. Men også der råder kaos og strid mellom ulike islamistiske grupper, som vil innføre en svært streng versjon av sharia, islamsk lov, i området.

Sær koran-tolkning

Det er midt oppi dette kaoset at musikkutøvelse er blitt farlig, faktisk forbudt. Det er flere eksempler på at væpnede opprørssoldater har truet musikere, og mange er blitt fratatt instrumentene med en klar advarsel om at livet er det neste som går.

- Jeg er selv blitt truet til å slutte, og bandmedlem Diara ble fratatt gitaren av opprørerne. Han måtte forkle seg med skjegg, som en islamist, for å lure seg unna, forklarer Pino.

Diara selv rister på hodet og tilføyer: - De kaller seg islamister, og hevder at de har støtte i Koranen i at musikk skal være forbudt. Men det ironiske er at helt siden 800-tallet har disse forbudene aldri blitt praktisert i noen andre muslimske land. Da er det veldig spesielt at man tar med seg akkurat den slumrende delen av islam til Mali, hvor musikk alltid har betydd så mye, sier Liya Ag Ablil aka Diara.

Fremmede opprørere

Diara synger, spiller gitar og er en av låtskaperne for Terakaft. Diara var tidligere medlem i Malis klart best kjente band, Tinariwen, som blant annet besøkte Øyafestivalen i 2007.

Den forrige gangen tuaregene gjorde opprør, på starten av nittitallet, var Tinariwen på tuaregenes side, for å kjempe for folkegruppas rettigheter, som de mente ble undertrykt av sentraladministrasjonen i sør. Også nå er det tuareger blant opprørerne. Men den strikte formen for islamisme dagens opprørere forfekter, er ifølge Terakaft-medlemmene helt fremmed, og gjør dette til et svært annerledes opprør enn det på nittitallet.

- Opprørerne nå kommer også fra helt andre land. Fra Sudan og Libya og til og med Tsjetsjenia. De har ikke noe forhold til Malis historie eller kultur. Vil bare bryte ned og ødelegge alt. Som på en datamaskin. Ctrl+alt+delete, og så starte helt på null, uten noe opprinnelig tilbake. De er bare bøller, som driter i kultur. Ungdom som kjeder seg. Kjedsomhet dreper. I hvert fall i kombinasjon med lett tilgang på våpen, sier Manny Ansar.

Festival på flyttefot

Manny Ansar er direktør for kulturfestivalen Festival au Désert, som siden 2001 har vært arrangert i Nord-Mali. Den har vært en svært populær samlingsplass for afrikanske artister, med gjester fra hele verden og over tusen tilhørere fra utenfor Afrika. For en festival som arrangeres midt i ørkenen, er det mye.

- Det blir altfor farlig å være i Mali nå. Så for festivalen i februar legger vi opp til musikalske karavaner som starter i Marokko, Mauritania, Algerie, Niger og Sør-Mali, og møtes fire timer utenfor Ougadougo i Burkina Faso. Det blir konserter underveis, og konserter i Burkina Faso, sier festivalsjef Ansar.

Han er optimistisk på vegne av festivalen. Men ikke på vegne av Mali.

- Det går fort å rive ned, seint å bygge opp, sier han.

Turné er løsningen

For Terakaft er løsningen å turnere. Nå lever de virkelig opp til bandnavnet, som betyr «karavane».

- Vi prøver å holde oss i bevegelse. Skal til USA for første gang neste år, og har planer om å gi ut en ny CD snart, sier bandmanager Philippe Brix.

Hjem kan de ikke dra, men enn så lenge er det trygt nok å besøke familiemedlemmer som har flyktet ut av Mali, flest til nabolandet Algerie.

- Rundt to tredeler av folk i Nord-Mali har flyktet. Der er situasjonen komplett farlig. Men heller ikke i Sør-Mali, som i hovedstaden Bamako, er det trygt. I hvert fall ikke for tuareger. Familiene våre er spredd overalt. Mange mangler vi kontroll og kontakt med. Vi prøver å sende penger, men det er også langt fra ufarlig, sier bandmedlemmene.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no