Stor tro på Dylan

Beundringen av Bob Dylan får et slikt religiøst preg i Carl Johan Bergs nye bok «Dylans disipler». Forfatteren mener at den amerikanske sangerens fans tilhører en «åndelig elite». Redaktør Kaja Schjerven Mollerin i tidsskiftet Agora gir samtidig ut 300 sider med analyser av Dylan fra forskjellige perspektiver, men føler seg ikke som en del av den samme eliten.

– Nei, ler hun. – Det gjør jeg nok ikke.

Den rette tro

Carl Johan Berg har før gitt ut boka «Dylanevangeliet», med en humoristisk vri på Dylans liv. «Dylans disipler» er en personlig, og igjen humoristisk fortelling om fansens forhold til sitt store idol. De religiøse referansene, og forordet i boka, antyder likevel at Berg virkelig mener at dyrkingen av Dylan er den eneste rette tro, kunstnerisk sett.

– Tittelen ville nok Dylan selv reagert negativt på, men jeg synes den er dekkende. Hengivenheten vår har et visst religiøst preg. Vi følger ham trofast over lang tid, og vi søker inn i tekstene hans i gode og vonde stunder, forteller Berg.

Agora-redaktør Kaja Schjerven Mollerin har selv vært aktiv i det som heter Norsk Dylanologisk Selskap, men vil ikke kommentere det opphøyde synet på kunstneren som kommer til uttrykk i «Dylans disipler».

– Jeg tenker ikke på meg selv på den måten. Jeg tror jeg lar det være med det, sier hun. Og mener at den kontinuerlige interessen for Dylan skyldes hans sammensatte karakter.

Suksess og integritet

– Det handler om forskjellige innfallsvinkler. Dylan er en populær artist med stor kommersiell suksess, men produksjonen hans vitner samtidig om sterk kunstnerisk integritet. Fra hans første utgivelser og helt fram til nå har han alt i alt holdet et høyt nivå. Sånn sett er han helt unik.

– Er dette litt av hemmeligheten bak Dylans appell, at han fungerer like bra som akademisk tema som til løssluppen festmusikk?

– Dylan har i hvert fall et tosidig nedslagsfelt. På den ene siden går det an å gå på konsert og bare høre på sangene, på den andre kan man få stort utbytte av å arbeide med dem i akademisk sammenheng. Selv om Agora er en vitenskapelig utgivelse mener vi ikke å løfte Dylan ut av populærkulturen, men snarere å ta ham på alvor som populærartist, sier Kaja Schjerven Mollerin.

Høy eller lav

I Dylan-nummeret av Agora har Kaja Schjerven Mollerin selv skrevet essayet «På St. James Hotell», med en tittel hentet fra et av Dylans store paradenummer, «Blind Willie McTell».

– Jeg skriver blant annet om Dylans forankring i tradisjonen, og hvor bredt orientert han er. Han kan låne linjer fra både Blind Willie McTell og John Donne. For ham representerer de ikke forskjellige tider eller kulturelle sfærer, men to melankolske diktere. De opptrer med suverenitet og som en del av et mangfold, på en demokratisk måte, uten verdirangering. Slik får tradisjonsforankringen i siste instans en politisk funksjon, mener hun.

Samtidig kan det virke som om Carl Johan Berg er opptatt av å bevare gamle verdirangeringer. Bare med den forskjellen at Dylan heves opp til de finkulturelle.

– Dylans tilhengere er godt bevandret i poesi, de kan kryssbehandle tekstene, sette dem i forhold til hverandre, og til andre diktere fra Shakespeare til Rimbaud. Han er vår tids største poet. Jeg vet ikke om noen andre rockeartister som har vært nominert til Nobels Litteraturpris, understreker Berg.

Ny film, nye plater

Spillefilmen «I'm Not There», der seks forskjellige skuespillere portretterer Dylan gjennom tidene, har premiere på festivalen i Venezia til helgen. Blant dem vi får se i rollen som Dylan er Richard Gere og Cate Blanchett, og regissør Todd Haynes skal ha bedt dem om å framføre «teorier» om Dylan, mer enn mannen selv. Blanchett sier i et intervju at filmen gir et fragmentert bilde av kunstneren, og at den er ganske «tricky».

Soundtracket til filmen er en rekke coverversjoner av Dylans sanger, og kommer på plate i slutten av oktober. Eddie Vedder synger «All Along The Watchtower», Willie Nelson gjør «Senor», og andre bidrag kommer fra Roger McGuinn, Antony & The Johnsons, Sufjan Stevens, The Hold Steady, Mark Lanegan og Sonic Youth.

I begynnelsen av oktober kommer enda ei samleplate med Bob Dylan. Forvirrende nok med tittelen «Dylan», den samme som hans minst anerkjente album fra 1973. Det nye trippelalbumet inneholder 51 sanger i kronologisk rekkefølge. En «best of»-utgave kommer med 18 spor.

* Bob Dylans mest innbitte tilhengerne møtes for sin årlige festival på Beitostølen 7. – 9. september. Her kommer Carl Johan Berg for å holde foredrag, og det blir også konserter med blant andre Wholy Martin Band og Elliott Murphy, sistnevnte en av mange som er utropt til «den nye Dylan» i årenes løp.