Nils Johan Ringdal er død

Det var også der han skrev sin siste store biografi: «Georg Valentin von Munthe av Morgenstiernes underlige liv og reiser», som ble lansert denne våren. Et solid historisk verk, preget av Ringdals elegante formuleringsevne og hans imponerende kunnskaper. En bok som viste historikeren og forfatteren Ringdal på sitt beste.

Få i dette landet kunne som Ringdal omplante et stort historisk, vitenskapelig stoff til lettleste, spennende beretninger som fløt sømløst av sted, og etterlot leseren i den behagelige villfarelse at man endelig hadde skaffet seg innsikt i et stort og uoversiktlig tema. For Nils Johan Ringdal hadde denne enestående evnen til å ramme inn sitt stoff og vise enkeltmenneskers betydning for de store endringer, men også i hvilken grad de var barn av sin tid, sin klasse og sitt verdigrunnlag.

Nils Johan Ringdal hadde også en annen kvalitet, av uvurderlig betydning for en god biograf og sakprosaforfatter: Han var modig.

Noen ville si at han sådde splid og høstet storm. I alle fall påsto noen at han gjorde det da han skrev «Nationaltheatrets historie» i året 2000. Men som Ringdal selv sa i det siste intervjuet som Dagsavisen hadde med ham denne våren i forbindelse med lanseringen av biografien om Morgenstierne: – Jeg er opptatt av å få fram sannheten, ikke av å være behagelig.

Da boka «Norske ikoner» ble lansert like etter, dessverre med en rekke faktafeil, følte Ringdal at det gikk på hans ære løs. I hele åtte år var det helt stille rundt forfatteren. Inntil han altså dette året igjen fikk vist hvilken fremragende sakprosaforfatter han er.

Og da er det betimelig å minne om det store spennet i hans forfattervirksomhet. Han har ikke bare skrevet om Nationaltheatret og om den merkelige lingvisten Morgenstierne. Han har også skrevet store, kritikerroste verk om Den norske Forfatterforening og om Norsk Forleggerforening. Han har krevet Moss Bys historie, og han har skrevet den oppsiktsvekkende essaysamlingen «Lystens død? Bekjennelser fra en mann av gay-generasjonen». Også det en bok som vakte storm, men som viste Ringdals behov for sannhet.

Han la aldri skjul på sin homofile legning.

Et par år senere fulgte han opp med «Verdens vanskeligste yrke. De prostituertes verdenshistorie».

I sum etterlot Nils Johan Ringdal seg et stort og mangesidig verk, der han ikke bare brukte sine historiske kunnskaper og interesser, men der han også torde å bruke sine egne, svært personlige erfaringer. Det står det respekt av.

I intervjuet med Dagsavisen kunne Ringdal fortelle at han var i gang med et nytt stort biografisk verk om Ludvig Holberg som historiker. Ringdal hevdet nemlig at det var de historiske verkene som var tyngden i Holbergs forfatterskap. Vi kan bare ane hvilket spennende biografisk verk det ville blitt.

Nils Johan Ringdal døde på Bali torsdag, bare 56 år gammel.