Nødvendig uromoment

Med en rekke snedige forretningsmetoder gjorde Sten Ekroth gruppa The Pussycats til Norges største popgruppe på 60-tallet. Da Ekroth traff The Pussycats hadde han en fortid som selger av biler, fjernsyn og juveler. – Dette var bransjer med harde bud. Når andre spiller falsk, må du gjøre det selv også. Jeg brukte erfaringene derfra videre, men det ble verre når det var mennesker jeg skulle selge. Det var kanskje det som førte til alt rabalderet, fortalte han oss i 1991.

Ekroth skal til å begynne med ha tatt ut 7.500 kroner i kontanter fra sin egen safe, lagt dem i en plastpose, oppsøkt programlederen Lennart Hyland og fortalt at The Pussycats ville donere et honorar til TV-aksjonen Røde Fjær. Sånn fikk de opptre i programmet selv. Han sendte dem på turné i en toetasjes londonbuss, og sørget for at det alltid var et passende antall opphissede jenter rundt bandet. Hans mest kjente stunt var å kjøpe de beste plassene i salen da The Pussycats var oppvarmingsband for Rolling Stones på Sjølyst i 1965, plassere 100 fans der, be dem oppføre seg hysterisk, og gå etter at The Pussycats var ferdige. Hvor mange som fulgte ordren er en annen sak.

Ekroth brøt med The Pussycats etter tre år, og ga ut boka «Strengelek», der han avslørte «alt», med sterke historier om sex, drugs og rock’n’roll. Han ble dømt for injurier og måtte betale 10.000 kromer i erstatning til Vidar Lønn-Arnesen i NRK og Erik Heyerdahl i Arbeiderbladet, etter å ha beskyldt dem for korrupsjon. Men da The Pussycats gjorde et lite comeback i 1991, hadde de bare lovord om sin gamle manager.

– Essensen var musikken. Den gikk til hjertet på folk. Jeg åpnet veier for dem, men jeg var aldri en gangster. Men hvis du bare er snill hele tida kommer du ingen vei, fortalte Ekroth.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

I 1972 ble Sten Ekroth utvist fra Norge for å ha forstyrret arbeidsfreden til riksadvokat og statsadvokat, og for å ha forsøkt å trenge seg inn til statsminister Trygve Bratteli, for å overlevere 1.700 sider med dokumenter i en ny sak han hadde engasjert seg i: Skjebnen til den fengslede østfoldingen Per Liland, som Ekroth mente var feilaktig dømt for drap. Utvisningen ble etter hvert omgjort. Ekroth kom tilbake til Norge og fortsatte kampen utrettelig. I 1991 kom boka «Julmorden i Lille Helvete». «Påstanden om justismord har den svenske sjarlatanen Sten Ekroth mast om i alle år, og den toppet seg med en helt uleselig bok fra hans hånd», skrev VG. Men Ekroth fikk etterforsker og forfatter Tore Sandberg interessert i saken, og sammen førte de en utrettelig kamp som til slutt førte til at Liland ble frikjent i 1994. Liland døde i 1996.

Sten Ekroth valset opp med rettsvesenet og ga oss noen av de beste popminnene fra 60-tallet. En svenske Norge har god grunn til å takke.