Nye takter

Kom, til vintereventyret med Judy Collins og Jonas Fjeld

Den amerikanske folklegenden Judy Collins har laget et album med Jonas Fjeld og hans sammensvorne i Chatham County Line. Resultatet høres like fint ut som det ser ut på papiret.

Dagsavisen anmelder

5

Judy Collins & Jonas Fjeld

«A Winter’s Tale»

Wildflower

###

Jonas Fjeld trenger ingen nærmere presentasjon. Ikke Judy Collins heller, vil mange mene, men for eventuelt yngre lesere: Collins er en legende fra det amerikanske folkmiljøet på 60-tallet. Hun hadde en usedvanlig klar og nydelig stemme, og et svært godt øre for andres sanger. Collins var den første som spilte inn Leonard Cohens «Suzanne» og det var hun som gjorde «Both Sides Now» av Joni Mitchell kjent (attpåtil med den først utgitte versjonen av Fairport Conventions «Who Knows Where The Time Goes» på B-sida). Selv hadde jeg neppe hørt «Amazing Grace» før Collins lå et halvt år på listene med denne i 1970. Hun var inspirasjonen for «Suite: Judy Blue Eyes med Crosby Stills & Nash. Hennes forrige album, med Stephen Stills i 2017, ble Grammy-nominert.

Dette nye samarbeidet begynner med at Collins fikk høre versjonen av «Engler i sneen» som Danko/Fjeld Andersen ga ut på plate i 1991, og for seks år siden spilte hun inn «Angels In The Snow» selv. Her gjentar hun sangen sammen med opphavsmannen, som selv synger det første verset, på norsk. De har fått med seg Fjelds gamle følgesvenner fra bluegrassgruppa Chatham County Line, som spiller med sin sedvanlige fingerspissfølelse på hele albumet, og attpåtil synger så det er en fryd.

Les også: Et konsertopptak av de sjeldne. Susanne Sundfør tar oss til nye høyder (DA+)

Albumet begynner med «Northwest Passage», en sang av den canadiske sangeren og låtskriveren Stan Rogers, og vi hører allerede på introen med hardingfela til Øystein Rudi at dette er så fint som det går an. Versene synges vekselvis av Fjeld, Collins og Dave Wilson fra Chatham Country Line, de kommer sammen i perfekt harmoni til slutt, og setter standarden for resten av plata.

Tittelsangen «Winter Stories» er skrevet av Jonas Fjeld, med tekst av Russell Walden fra Chatham. Både denne og Fjelds «Frozen North» (tekst av Hugh Moffatt) utnytter alle assosiasjoner om utvendig og innvendig varme og kulde. De fleste sangene har slike vintertema, det gir en god, helhetlig følelse, som musikken bygger opp under. Jazzaktige «Sweet Refrain» bidrar til variasjon, om melodien som kommer som en fremmed, og reiser som en venn.

For en artist som en gang viste så god sans for å velge sanger av andre, må det sies at dette albumet inneholder et par valg som er litt defensive. Jimmy Webbs «The Highwayman» eies av kvartetten Cash/Kristofferson/Jennings/Nelson. I år kom i år en ny kvartett, Brandi Carlile, Amanda Shires, Maren Morris og Natalie Hemby, som sang sangen som «The Highwomen», fra et feministisk perspektiv. Den nye versjonen til Judy Collins legger ikke noe til historien. Og så synger hun enda en versjon av Joni Mitchells «River», en sang det må innføres restriksjoner på nå, innen første søndag i advent. Collins versjon er nydelig. Det går bare ikke an lenger.

Les også: Her finner du DIN julekalender: TV og strømming i 24 dager til ende (DA+)

Skrev jeg innledningsvis at Judy Collins hadde en usedvanlig klar og vakker stemme? Over 50 år etter gjennombruddet har hun fortsatt en usedvanlig klar og nydelig stemme, som passer perfekt til Jonas Fjelds karakteristiske rustne herrestemme. I et intervju med New York Times beskrives prosjektet som «a hygge folk collection», med hygge som et lett anvendelig skandinavisk trendbegrep for utlendinger.

Jeg skulle selv akkurat til å beskrive dette som den ultimate plata for kos i høstmørket, med peis, kakao og julekake med brunost. Albumet slutter med «The Blizzard», skrevet av Judy Collins, like poetisk som Robert Frosts evig hvite dikt «Stopping By Woods on A Snowy Evening», så vakkert og vinterlig som vi kan ønske nå som nettene blir ekstra lange, og kulda kanskje setter inn for alvor.