Håkan Hellström av stort format

5

Håkan Hellström

«Illusioner»

Warner

Håkan Hellströms nye album kommer som en overraskende julegave laget full av varm omtanke. Sangeren signaliserte en lengre pause da han ga ut sitt forrige album for to år siden. Da en ny singel kom for to uker siden antydet svensk presse likevel at han var i gang med et nytt album. Nå er dette plutselig her. Tatt i betraktning av at det er spilt inn med en stort orkester, Göteborgs Symfoniker, er det godt gjort å holde dette hemmelig så lenge.

Les også: Bruce Springsteen på nært hold (for deg som er abonnent)

På omslaget tenner Håkan Hellström en røyk med et brennende eksemplar av «Kenn ingen sorg for mig Göteborg», fra plateselskapet Vanguard. «Recordings for the connoisseiur», sto det på etikettene deres. Hvis jeg ikke har gått glipp av noe vesentlig har et sånt eksemplar aldri eksistert. Så spørs det om Hellström signaliserer at han er så allmektig at han kan gjøre hva han vil, eller om han bare setter fyr på hele bakgrunnen sin. «Jag måste va gjord av eld/För allt jag rör vid blir bränt», som han synger i «Gott nytt». En nyttårssang til avveksling fra alle julesangene, helt smellvakker i sin forlatte melankoli. Sånt er det mye av på «Illusioner», som er full av storslåtte drømmer.

Albumet begynner med den lykkeligere «I dina armar». Som så ofte før, også senere på dette albumet, lurer vi på hvor vi har hørt melodien før. Denne gangen kommer svaret fort og lett, det er «Fields Of Gold» av Sting, en antydning om at det er en mer voksen Håkan Hellström vi hører på.

Albumets hovedverk, den lange «Vänta tills våren» følger tett på, helt ubegripelig inntrengende slik den forsterkes med kor og orkester. Hellström går langt tilbake til et opphold i Stockholm, «där succé rimmar på «plocka ner honom»». og videre i en fabel som høres ut som en mellomting av selvbiografi og hallusinasjoner, klassisk Dylan i fortellerstilen, aksentuert når han hermer etter forbildet i et par linjer. Veien til paradiset er lang og kronglete, men han finner i stedet hjem til Göteborg, «en trollkarl utan framtid», men «jag hade kvar ett sista trick – vad som var tomt i mig skulle bli musik». Og musikk har det jo blitt i livet til Håkan Hellström – med stort hell. Også denne gangen.

Sangene er fulle av Hellströms bankende hjerte. «Mitt hjärta är ett jordskred» er den fortellene tittelen på en av dem. Enda så dramatisk det høres ut, så er sangen bare betryggende vakker. Her er enda en stor hyllest til kärleken og til Göteborg i den overdådig romantiske «Nordhemsgatan leder rakt in i himlen». Albumet avsluttes med «Sjung högre», en overdådig, hjertelig programerklæring om sangene og musikkens betydning for livet, kjærligheten og alt det andre, spesielt når det ikke er så mye å glede seg over egentlig.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Håkan Hellström har spilt inn sitt nye album med Göteborgs Symfoniker. Foto: Marcus Erixson

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Her er en ordentlig coverlåt også: Joni Mitchells «Both Sides Now», som «Både sidor nu». Når han velger en så kjent sang må den bety mye for ham.

Fri og bevare oss vel for å bli forledet av de ekstravagante rammene, popstjerne med fullt orkester og alt det der, men Håkan Hellström står virkelig fram som en artist av stort format på dette albumet. Det har lenge vært populært å framføre gamle låter «i full symfoni». Å skrive et helt sett nye sanger for dette formatet er mer sjeldent, og bekrefter Hellströms posisjon som en av de største svenske trubadurene gjennom alle tider.

Noen av de mest feststemte kan mene at dette er et for gjennomført dempet utspill fra en mann som ikke har vært redd for å slå seg løs, i studio eller på scenen på fotballplasser. De tar i så fall feil. Jeg kommer tilbake til ei linje i den nevnte nyttårsballaden «Gott nytt»: «Vi gick i snön/Det var början på en era/och den skrålade My Way». Håkan Hellström og Frank Sinatra, liksom. Dette er flotte sanger for «only the lonely», for de små timene om morgenen.