Plateanmeldelse: The Little Hands of Asphalt: «Half Empty»: Roser fra asfalten

5

The Little Hands of Asphalt

«Half Empty»

Furuberget

Nå skal ikke alt handle om pest og krise, men altså: Det er åtte år siden sist den briljante låtskriveren Sjur Lyseid ga ut album med prosjektet Little Hands Of Asphalt. Fram mot «Half Empty» har han sluppet to og to låter om gangen, omtrent som digitale 7-tommere.

Den siste han rakk før alt stengte var «Dystopian Sci Fi», 6. mars. Den låter som en mild og blek vårdag i Oslo, nesten urovekkende klar og vakker. «Well it is what it is, I guess: The new world».

Lyseid er en av svært få norske låtskrivere som godt tåler å leses – og det attpåtil på engelsk! Han slapp en låt på norsk i 2016, men det er i grunnen bra at han er tilbake på engelsk. Dette er hans format: De lange, ordrike, litterært anlagte sangene, der Lyseid uanstrengt rimer «present»/«crescent»/ «fluorescent» og slenger på «obsession» som bonus i verset etter.

Les også: The No Ones er ikke hvem som helst (D+)

Med de som til enhver tid (rettere sagt, en sjelden gang) utgjør Little Hands of Asphalt, lager Lyseid vakker, melankolsk og original popmusikk. Klassisk og moderne på samme tid.

Ca åtte av ti medvirkende fra «Floors» (2012) - et av 2010-tallets beste norske album! - er skiftet ut på «Half Empty», som altså er det tredje albumet fra Little Hands of Asphalt. Kjernen på denne plata er Lyseid med et noenlunde fast sett musikere – Morten Myklebust fra seg selv/Apothek/Susanne Sundfør, en trommis fra Dråpe er innom, noen navn fra Lyseids tidligere medsammensvorne i gjengen rundt Spoon Train Audio, et venstreorientert studio-/bandkollektiv som tok slutt mens Lyseid gikk videre og etablerte eget studio. Sentral medspiller her er studiopartner Nils Martin Larsen, som gjør mye fint.

«Half Empty» låter enda flottere enn «Floors», selv om låtene kanskje ikke er like umiddelbare. Det er ti låter på 45 minutter med usedvanlig mye å tenke over mens man går rundt på sosial distanse i Oslo eller ikke lenger valgfri annen by. Lyseid har mye på hjertet, og strekker formatet opp mot sju minutter på «Temperest», uten at det oppleves som for langt. Melodilinjer og arrangementer tar stadig nye og uventede vendinger i Lyseids hender. Vokalen hans er ofte doblet uten at det låter noe fetere, snarere bare understreker det Lyseids undrende blikk på tilværelsen midt i livet, verdens tilstand og meddelelsens problem. Når han har duettpartner synger de like gjerne unisont. Men han bruker korharmonier til stor effekt – særlig nevnte «Temperest» har koring til å, unnskyld, dø for.

Så har Lyseid igjen en innbitt nydelig hyllest til vår adopterte hjemby Oslo, han står for en av de definitive Oslosangene med, eh «Oslo» fra debuten «Leap Years» (2009). Mot slutten av denne plata kommer «Accidents & Time», med uforlignelig Lyseid-lyrikk: «You were always bent on finding something else than this /Oslo’s awkward kinesis is always easy to dismiss». Ah. Det er så fint!

Albumtittelen kommer fra sporet «Writing About Music», en låt som ellers kunne fremstått som noe av en bagatell, men dermed må tas med noe større alvor. Det er en sang om musikkritikk, eller nærmere bestemt en blasert anmelder som skriver på rutine. Bortsett fra at Lyseid her har noen aldeles fantastiske treblåsere, er det en låt som gjør meg kranglete. Fordi poengene er billige, eller fordi de treffer?

Da jeg anmeldte «Floors» til terningkast 6 i Dagsavisen skrev jeg, lett pompøst, at Lyseid får ordene til å danse som en «Fred Astaire of words» - en kjent linje fra en Prefab Sprout-sang. «Writing About Music» åpner med linjen «I am not the Fred Astaire of words». Hups. Der fikk jeg den.

Men OK. Jeg får bare gjenta mitt motto om at all kritikk må komme fra kjærlighet.

Noe av poenget med denne låten, og mye av det Lyseid skriver om ellers, er vel at popmusikk er viktig? At vi må høre ordentlig etter? De referanserike tekstene hans er også et slags popmusikalsk seminar. Og uansett, eller kanskje særlig, når det faste forvitrer rundt oss, er refleksjonene rundt musikk og litteratur verdifullt. Hva skal vi leve for etter oljen? Popmusikk! Platene til Little Hands of Asphalt en gang i tiåret!

Little Hands of Asphalt har releasekonsert på Brakkesyke 2020 lørdag 4. april