Nye takter

Oslos beste - utenom Bylarm

Sjur Lyseid alias Little Hands Of Asphalt lager ung voksenpop som treffer de såre punktene med vond presisjon. Så hvorfor er han ikke på Bylarm?

Dagsavisen anmelder

POP

Ett av høydepunktene på Bylarm 2010 var da Oslos fremste nye låtskriver Sjur Lyseid fikk framføre sine sanger i fullt bandformat på en stor scene som Little Hands Of Asphalt. Da hadde han gitt ut sitt første Little Hands Of Asphalt-album «Leap Years», og vist litterære kvaliteter det er langt mellom i norsk pop uansett språk. Storbritannias største musikkmagasin Mojo sammenlignet ham med Bruce Springsteen. En av låtene fra det første albumet, «Oslo», er allerede en udødelig byklassiker, med sin presise skildring av ungt voksenliv der Oslos rockmiljøer blir fint tegnede kulisser for større menneskelige dramaer.

Mye av det samme gjør han på det nye albumet «Floors», bare enda bedre, smartere og mer smertefullt. Lyseid er en del av miljøet rundt det uavhengige plateselskapet, bookingbyrået og bandhuset Spoon Train på Oslos østkant. Det er ingenting indie i betydningen slurvete eller underprodusert på dette albumet. Mye spiller han selv, han har også med seg folk fra Spoon Train-kretsen, inkludert Kenneth Ishak. Lyseid har parallellt utviklet seg som musiker og produsent, bl.a for Moddie og Einar Stray, slik at «Floors» låter som en million kroner. Med blåsere og harmonivokal og piano på akkurat de rette plassene - der de tjener låten og budskapet.

Dette er pop som hos Paul Simon, Prefab Sprout, eller til og med Bruce Springsteen: Tre artister som alle får bevisste og mer eller mindre tydelige nikk på «Floors». Pianointroen på «Fitzcaraldo» er som en freidig ripoff av E Street Band. Så er låten en helt fabelaktig bruk av det sentrale bildet fra Werner Herzogs «Fitzcaraldo»-film - elvebåten som trekkes gjennom jungelen for å bygge en opera - til å skildre det sørgelig-storslåtte ved å dra på Norgesturné i varebil.

Hvor ordrike tekstene er, legger man ikke merke til før man ser dem på trykk. For i framføringen får Sjur Lyseid ordene til å danse, med sin forsiktige og lengtende vokal. Paddy McAloon ville være «the Fred Astaire of words», her i Oslo er Sjur Lyseid det nærmeste vi kommer. Få andre norske låtskrivere får til å skrive om voksne temaer på ordentlig engelsk uten at det høres dumt ut. Progresjonen som låtskriver viser seg også i hvordan Sjur Lyseid behandler voksnere, mer komplekse temaer om modning, det å bli etablert, det å vokse i og med musikken, og det å holde fast på noe som en gang var viktig, selv om livsforutsetningene forandrer seg.

Det mest særegne med låtene på «Floors» er hvordan de bare kunne vært skrevet akkurat her i Oslo akkurat nå i 2012, hele tida med et poetisk blikk på en gjenkjennelig virkelighet. At «Fault Lines» tar for seg barcode-utbyggingen i Bjørvika, er et viktig og subtilt poeng som åpenbarer seg når melodien lokker en inn i teksten.

Avslutningen «Sum of the Parts» er en pianoballade som tipper på kanten av det pompøse, så gåsehuden stritter, der et ungt par ser på et nyfødt barn, mens de oppsummerer livet. Igjen er det Lyseids litterære grep, kompleksiteten i språket og referansene, som gjør at resultatet blir gåsehud istedenfor grøss. Innen sin sjanger - den klassiske melankolsk ung mann ser på verden - er dette så bra som det blir.

Så igjen: Hvorfor er han skjøvet ut til utkanten av Bylarm-programmet? Han synger jo på engelsk og alt? I 2010 var Lyseid en av de som snakket ut mot Bylarms Statoil-stipend. «Bylarm krever at jeg skiller det å være artist fra det å være et politisk engasjert menneske. Min idealisme kommer nå i veien for min sjanse til å vinne et Bylarm-stipend», sa han til Dagsavisen da. Siden har Spoon Train-ledelsen skrevet flere kritiske kronikker om Statoils kobling til Bylarm.

I år er de belønnet med en showcase utenfor Bylarm-programmet, på off-Bylarm-stedet Skuret, ikke omtalt i det offisielle materialet. Kanskje var det bare fordi Bylarm ikke likte Little Hands Of Asphalt-plata. Da blir det forsåvidt enda vanskeligere å ha ha tillit til Bylarm.

Men hei, dette er jo Bylarms tap. Alle vi andre kan jo bare glede oss over Little Hands Of Asphalts nye album. Istedenfor flommen av middelmådige norsk-på-engelsk-artister med «internasjonal appell» som får spille på Bylarm.

Spiller på Skuret i kveld. Plata utgis 24. februar