Kunst rett i fleisen

Kunstner Katrine Giæver har gjort det enkelt for publikum på Helsfyr T-banestasjon. Skal du til byen velger du blå side, skal du ut i bydelene velger du grønn nedgang: Blå for sjøen, grønt for skogen. Når du har passert det første, brede fargefeltet på vestre nedgang følger en fargesymfoni delt opp i mange felt på veggen ned mot perrongen.

Da utsmykkingen ble avduket torsdag formiddag var det musikk, vafler og taler. Sporveiens konserndirektør for Infrastruktur og prosjekter, Per Magne Mathisen, og de to byrådene holdt hver sin tale. Til og med kunstneren fikk lov til å si noen ord. Og – som vanlig, var jeg nær ved å si – det var kulturbyråd Rina Mariann Hansen som holdt den mest inspirerte talen. Hun formidlet en begeistring det er grunn til å høre på. Hun er opptatt av at kunsten skal ut der folk bor, beveger og oppholder seg.

Les også: T-banestasjonen der tida sto stille – helt til nå

At befolkningen setter pris på denne praksisen ble vist i en spørreundersøkelse nylig. Ifølge Klassekampen var 84 prosent av Oslos befolkning «positive til kunst i det offentlige rom, og sju av ti er positive til at kommunen selv eier, forvalter og investerer i kunst.» Og det mener de selv om de personlig ikke er interessert i kunst: «Selv blant den tredjedelen som oppgir å være uinteressert i kunst, er nesten 70 prosent positive til kommunens kunstordning.» skrev Klassekampen.

Kommentaren fortsetter under bildet

Kunstner Katrine Giæver. Foto: Sporveien/ Katrine Holland

Onsdag hadde samferdselsbyråd Lan Marie Berg besøk av en delegasjon fra New York. De reiste over Atlanteren for blant annet å studere Oslo kommunes overgang til bilfrie byløsninger, en overordnet målsetting det er liten grunn til å stille spørsmål ved. Men NRK filmet dem på Fridtjof Nansens plass foran Rådhuset, en plassinnredning som ikke akkurat kan karakteriseres som noen stor suksess. Etter at plassen ble stengt for biltrafikk er det sjelden særlig mye liv å se. Endringene i bybildet er gjennomført raskt og uten merkbar tanke på konsekvens, kvalitet og langsiktighet. Arbeidet preges mer av vilje og gjennomføringsiver enn gjennomtenkte og langsiktige løsninger. Flere tiltak er blitt møtt med latter, flere eksempler har ikke tålt tidens tann. Men alt er ikke bare galt, og ting vil forhåpentligvis gå seg til.

Med dette som bakgrunn var de to byrådenes taler ganske karakteristiske. Der kulturbyråden snakket med tyngde, entusiasme og faglige betraktninger, var samferdselsbyråden blid, overflatisk og fort ferdig.

Kommentaren fortsetter under bildet

Foto: Sporveien/ Katrine Holland

Giævers utsmykking av Helsfyr T-banestasjon heter «Å samle på farger». Den er utført i den spesielle pussteknikken Stucco Lustro. Det er en eldgammel teknikk som gir en spesiell glans i overflaten og en egen intensitet i fargene. Den er håndverksbasert, den er tidkrevende å utføre, og den kan vare i århundrer. Symbolikken er klar: Som kunstnerisk holdning representerer den det motsatte av samferdselsbyrådens raske beslutninger og ivrige gjennomføringsevne.

Opprustingen av Helsfyr T-banestasjon er en del av oppgraderingen av Oslos infrastruktur. Odd Tandbergs karakteristiske utsmykking av Stortinget stasjon i 1977 var blant de første. Kristin Jarmund Arkitekters Nydalen stasjon er kanskje det mest kjente og vellykkede eksemplet. Ved innvielsen i 2003 var den og Storo T-banestasjoner første trinn i T-baneringen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nydalen T-banestasjon er blitt en attraksjon internasjonale arkitekturturister oppsøker. Det er likevel langt igjen før Oslos T-banestasjoner tiltrekker seg samme oppmerksomhet på grunn av kunst og arkitektur som, for eksempel, Stockholms gjennomførte stasjoner. De er internasjonalt berømt og blir stadig omtalt i utenlandske medier.

Kommentaren fortsetter under bildet

Foto: Sporveien/ Katrine Holland

20 000 reisende bruker Helsfyr T-banestasjon hver dag. Med oppgraderingen av stasjonen får de en bedre reiseopplevelse. Men den kunstneriske utsmykkingen er kun pynt på kaken. Den er del av en omfattende opprustning av stasjonen. Men fortsatt er det et trist preg med teglsteinsvegger på perrongene. Hadde det vært ordentlig vilje hadde kunstprosjektet blitt gjennomført på hele stasjonen. Dessverre er vedlikeholdet og detaljeringen av den tekniske oppgraderingen sjuskete. Bak podiet talerne stod på var veggen skitten og en teknisk boks skjemmet helheten.

Men den slags er kanskje av mindre betydning. Takket være kunsten vil Helsfyr nå bli en stasjon du husker, om ikke annet for en farge som festet seg i din ubevisste, visuelle hukommelse. Det er som kommunen sier selv: Her får du kunsten rett i fleisen!

Kunstner Katrine Giæver på Helsfyr T. Foto: Sporveien/ Katrine Holland.