Handke-debatten kommer tilbake

– Det er selve stridens kjerne som vi nå gir ut på norsk, sier Eirik Bø i Pelikanen Forlag.

I september gir forlaget ut Peter Handkes omstridte reiseskildringer fra det tidligere Jugoslavia på norsk. Samtidig kommer den omfattende antologien «Handke-debatten» (Kolon Forlag), redigert av Kaja Schjerven Mollerin og Henning Hagerup. Dermed er det duket for en ny runde Handke-debatt, ett år etter pristildelingen som delte det litterære Norge i to: for eller mot Peter Handke.

LES OGSÅ: - Trist at Norge hyller Handke

Serbia-støtte

Peter Handke er en av Europas mest fremtredende tyskspråklige forfattere etter krigen, og er ofte nevnt som Nobel-kandidat. Men han har vært svært omdiskutert som følge av sitt engasjement for Serbia, under og etter Balkan-krigene på 90-tallet. I 2006 holdt han tale i begravelsen til Serbias folkemordtiltalte president Slobodan Miloševic.

I fjor ble Handke tildelt den internasjonale Ibsenprisen, verdens største teaterpris, som deles ut av det norske Kulturdepartementet. Debatten om pristildelingen skjøt fart for alvor da forfatter Øyvind Berg skrev en omfattende artikkel i tidsskriftet Vinduet august 2014, med tittelen «Peter Handkes ultranasjonalisme, Ibsenprisen og fascismen». Her kritiserer Berg blant annet Handkes essays fra reiser i det tidligere Jugoslavia, utgitt i bokform på tysk i 1996. Det er disse som nå utgis på norsk for første gang, under tittelen «Jugoslavia». Boka inneholder tekstene «Drømmerens avskjed med det niende landet», «En vinterlig reise til elvene Donau, Save, Morava og Drina eller rettferdighet for Serbia», og «Sommerlig tillegg til en vinterlig reise», hvor Handke blant annet besøker Srebrenica.

LES OGSÅ: Handke mottatt med motvilje

Handkes tapte Jugoslavia

– Dette er tekster fra Handkes reiser der han filosoferer over sitt tapte Jugoslavia. Det som kommer fram når man selv leser tekstene, er hvor nyanserte de er, og at de er en del av et litterært prosjekt. Vi har sett det som nødvendig å gjøre disse tekstene tilgjengelige på norsk, fordi 90 prosent av dem som deltok i Handke-debatten, ikke hadde lest dem, sier Eirik Bø, daglig leder i Pelikanen Forlag. Karl Ove Knausgård er medeier i Pelikanen, som i 2013 ga ut Handkes roman «Det store fallet» på norsk. Etter den harde kritikken mot pristildelingen, rykket Knausgård ut til forsvar for Handke.

– Handke har gitt uttrykk for at han satte pris på engasjementet fra Knausgård som forlegger i debatten, sier Eirik Bø.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Opprop

Da Ibsenprisen ble utdelt ved festforestilling i Nationaltheatret 21. september, ble Handke møtt av høylytte protester. Dagen etter var Karl Ove Knausgård blant talerne på den internasjonale Ibsenkonferansen som var viet Handkes forfatterskap.

Utover høsten kulminerte debatten med en serie skarpe innlegg mellom Karl Ove Knausgård, PEN-klubbens leder William Nygaard, og professor Bernt Hagtvet. Mens over 40 norske forfattere, inkludert Karl Ove Knausgård, skrev under på et opprop til støtte for Handke.

– Debatten ble opphetet og uforsonlig, fordi den rørte ved sterke følelser på flere måter: Det politiske og historiske rundt krigene på Balkan berører mange i Norge. Og debatten handlet om grunnleggende ytringsfrihet, og mulighetene til å ytre seg som forfatter, sier Eirik Bø.

LES OGSÅ: Gir fra seg prispengene

Overrasket

Kaja Schjerven Mollerin var redaktør for tidsskriftet Vinduet, som satte i gang Handke-debatten. Nå har hun satt sammen en antologi med tekster fra og om den norske Handke-debatten, med en meningsmotstander som medredaktør.

– I debatten ga jeg til kjenne min skepsis mot pristildelingen. Mens Henning Hagerup var blant dem som skrev under oppropet for Handke. Poenget med dette bokprosjektet er å gjengi debatten så balansert som mulig. At vi har stått på hver vår side i debatten skal forhåpentligvis garantere for det, sier Kaja Schjerven Mollerin.

Boka «Handke-debatten: Dokumentasjon, videreføring, analyse» er delt i tre: tidligere publiserte tekster, inkludert artikler fra internasjonal presse; nyskrevne bidrag fra sentrale aktører i debatten, blant andre Øyvind Berg, Aage Borchgrevink, Kai Skagen og Arild Linneberg; og bakgrunn om Balkans historie av professor Svein Mønnesland, som forsvarte pristildelingen under debatten.

– Ble du overrasket over omfanget Handke-debatten fikk?

– Ja og nei. Ja, fordi de færreste kunne forutsett at debatten ville vare så lenge, med så stor intensitet og med så mange aktører. Nei, fordi elementene i saken tidlig tydet på at det kunne bli oppstyr, sier Kaja Schjerven Mollerin.

LES OGSÅ: Forsvarer prisen til Handke

Måtte øke sikkerheten

Valget av Peter Handke gjorde at Ibsenprisen måtte øke sikkerhetstiltakene rundt tildelingen.

Det kommer fram i rapporten fra Ibsenprisen 2014 til Kulturdepartementet. «På grunn av debatten omkring prisutdelingen satte vi opp et eget sikkerhetsopplegg for prisvinner og familie, samt for komiteens medlemmer», skriver Nationaltheatrets direktør Thomas Gunnerud, og juryleder Per Boye Hansen, i rapporten.

Oppmerksomheten rundt prisen gjorde også at utgiftene til informasjonsarbeid ble seksdoblet. Budsjettposten «infoarbeid inkl. utvikling av webside» var på 50.000 kroner, regnskapet endte opp på 359.219 kroner. «Pga. prisvinners noe kontroversielle posisjon, var det ekstra viktig å bygge en solid kommunikasjonspakke som underbygget prisvinneren og ga presse og andre meningsytrere underlag til artikler og annet», heter det i rapporten.