5
DOKUMENTAR
«Pøbler»
Den norske dokumentaren følger det alternative «Pøbelprosjektet» på nært hold. Dette er den typen dokumentar som i liten grad kontekstualiserer, som klarer seg med situasjonene som kamera har observert underveis, her fra et kurs for en gruppe unge arbeidsløse. Ikke helt ulik Margreth Olins «Ungdommens råskap» fra noen år tilbake, men her er snittalderen nærmere 25 år. Det at videregående aldri ble fullført, har for lengst kastet lange skygger inn i voksenlivet. Fordi dette er et «siste sjanse»-prosjekt er også reglene veldig tydelige. Du må møte opp, du må bry deg, og du må være rusfri.
Filmen blir aldri utlevering, fordi regissør Kari Anne Moe har funnet en gruppe der alle vil hverandre vel. Likevel ulmer bitterhet og sinne rett under overflaten hos flere av personene. Bakgrunnshistoriene kommer fram kun gjennom det deltakerne selv forteller, men det er satt sammen på en måte der fortellingene gradvis danner et mer komplett bilde. Uten så veldig mange andre kunstneriske grep enn det å gå tett på. Og det holder godt her. Å finne kraften til å gjøre en innsats handler noen ganger om å kjenne seg selv. Hos flere av deltakerne blir dette tydelig, selv om noen av dem også blottlegger situasjoner der de kommer til kort.
LES OGSÅ: – Skolepolitikken har feilet
Man ønsker dem vel, man ser at de har ressurser, men noen av dem har også en egen evne til å bortforklare, og noen virker nærmest dømt til at ting skal gå på tverke. Noen ganger er selvbildet ikke helt i tråd med terrenget. Jan Olav ønsker å bli rapstjerne i det ene øyeblikket, i det neste sliter han med å skaffe seg bosted blant annet fordi han ikke husker navnet på Nav-saksbehandleren sin. Likevel får man en ømhet for ham, og for flere av de andre deltakerne. Og det er en ømhet som kommer uten at man føler seg utsatt for «dokumentar-triks».
Det er ingen feelgood-dokumentar, flere av deltakerne har altfor uavklarte skjebner til det, og noen får seg en trøkk i trynet når de minst trenger det. Samtidig ligger det en «drive» i det at det kan ligge ressurser i andre egenskaper enn de konvensjonelle.
Kari Anne Moe seiler etter «Til ungdommen», og nå med «Pøbler» opp som en av Norges virkelig spennende dokumentarfilmskapere.