5
DRAMA
«Sjarmøren»
Regi: Milad Alami
Da./Sv. 2017
Alt ser ut til å gå i rett vei oppover for den iranske innvandreren Esmail (Ardalan Esmaili): en velfrisert sjarmør i designerdress som gir inntrykk av å være en sofistikert, urban kjekkas. Han har angivelig bare vært i Danmark i to år, og menger seg allerede med eliten. Men så bli han dumpet av sin danske kjæreste Johanne (Stine Fischer Christensen), som føler at han går for fort frem og prøver å tvinge frem forholdet.
Det hun ikke aner er at Esmail lever på lånt tid: han er bare et par måneder fra å bli tvangsutvist og trenger signaturen fra en fast kjæreste for å ha en sjanse til å bli boende i landet. Esmail har bygget opp en forførende fasade og er tilstrekkelig sosialt smidig til å forkle at han er ressurssvak og kommer rett fra bondelandet i Irak. Han bor på et deprimerende flyktningmottak, eier bare en dress som behandles med stor forsiktighet, og jobber svart i et flyttebyrå for å holde seg flytende. Han er på hvileløs jakt etter et fast forhold, og har egentlig ingen interesse for noen av kvinnene han møter. Alt er bare et spill.
Les også: «Fornærmelsen»: En Tarantino-assistent på hjemmebane (DA+)
Esmail tråler Københavns fornemme vinbarer etter en ny nød-kjæreste, skrur på gigolo-sjarmen og sikter inn velstående kvinner som kan sikre ham oppholdstillatelse. Isteden møter han Sarah (Soho Rezanejad), som er annengenerasjons innvandrer fra Iran, og ser rett igjennom Esmails bullshit. Hun plasserer skapet fra første sekund; gjør det klart at Esmail ikke skal prøve å sjekke opp bestevenninnen hennes, og at han absolutt ikke har noen utsikter til en oppholdstillatelse av henne.
Men Sarah tar ham samtidig med på en persisk fest, og introduserer ham til mamma Leila (Susan Taslimi) – som er en berømt, velstående sanger og nyter stor respekt i det iransk-danske miljøet. Man kunne lett ha brukt dette utgangspunktet til romantisk komedie i stil med Peter Weirs «Green Card» (1990), men «Sjarmøren» ser tragedien i Esmails desperasjon og skjuler dessuten noen overraskelser som plasserer historien i et helt nytt lys.
Les også: «Venom»: Forgiftet av kompromisser (DA+)
Å finne kjærligheten er trolig det verste som kan skje for Esmail, som slett ikke er utrustet til å takle følelsene han får for Sarah. For Esmail bærer på hemmeligheter, og mens nettet snører seg sammen flyter sannheten til overflaten. Det er bare et spørsmål om tid før han blir innhentet av fortiden, av sin egen desperasjon, skamfølelsen og den umulige situasjonen han plassert seg selv i.
Den iranskfødte regidebutanten Milad Alami har formet «Sjarmøren» som et paranoid noir-mysterium, med et urovekkende musikkspor som gnager i bakgrunnen. Svensk-irakiske Ardalan Esmaili gjør en overbevisende innsats her, der det meste skjer under overflaten. Enda mer imponerende er vakre Soho Rezanejad, i virkeligheten en eksperimentell electronica-artist i sin første filmrolle. Hun gir Sarah en kompleks personlighet og en godt forkledd sårbarhet som gjør historien desto mer tragisk når ting går galt. Dette er på mange måter en overraskende film, og en imponerende regidebut.