«Fornærmelsen»: Sånn kriger skapes

5

Drama

«Fornærmelsen»

Regi: Ziad Doueiri

Fr./Lib./Be./USA - 2018

Dette hardtslående rettsdramaet sanket en Oscar-nominasjon som beste fremmedspråklige film tidligere i år, og minner i utgangspunktet en del om iranske «Mannen mot strømmen», som gikk på norske kinoer tidligere i år. Begge filmer tar for seg en personlig konflikt som eskalerer og eksponerer fundamentale svakheter i samfunnet som helhet. Begge filmene har dessuten en skarp samfunnskritisk brodd, men «Fornærmelsen» drar historien i en helt annen retning.

Regissør Ziad Doueiri vokste opp under den libanesiske borgerkrigen, og dro til USA for å studere innen den var over. Han startet opp i filmbransjen som kameraassistent for Quentin Tarantino, og jobbet på blant annet «Reservoir Dogs», «Pulp Fiction» og «Jackie Brown» før han regidebuterte med den selvbiografiske prisvinneren «West Beirut» i 1998. Siden den gangen har Doueiri bare laget tre filmer.

«Fornærmelsen» er hans første på fem år, og den første laget i Libanon på drøyt tjue. Hans forrige, terroristdramaet «The Attack» (2012), ble totalforbudt i hjemlandet, mens «Fornærmelsen» skapte store kontroverser, boikottaksjoner og førte til at regissøren ble arrestert. Muligens derfor den starter med en åpningstekst som understreker at «synspunkter og meninger som uttrykkes i denne filmen tilhører manusforfatterne og regissøren, og representerer ikke den offisielle politikken eller standpunktene til den libanesiske regjeringen». Filmen kartlegger hvordan bagatellmessige konflikter kan blåse opp til ren krig, så lenge verden styres av giftig maskulinitet.

Les også: Ziad Doueiri var besatt av tanken på å drepe en kristen. Et halvt liv senere døpte han datteren sin (DA+)

Kristenkonservative Tony Hanna (Adel Karam) driver et bilverksted i Beirut, og steller blomstene på verandaen da vannet fra det provisoriske avløpsrøret hans renner ned på byggesjefen Yasser Salameh (Kamel El Basha). Etter at Yasser tar det passivaggressive initiativet til å reparere avløpsrøret reagerer Tony med mer aktiv aggressivitet, og feiden er et faktum. Yasser slenger noen velvalgte gloser etter ham, og den temperamentsfulle hissigproppen Tony føler seg dypt krenket.

Han forlanger umiddelbart en unnskyldning, og at gårdeieren prøver å bestikke den høygravide kona Shirine (Rita Hayek) med en konfekteske gjør bare Tony enda mer rasende. Krangelen har egentlig fint lite å gjøre med avløpsproblemer, og er mest en makro-versjon av borgerkrigen i Beirut. For Yasser er en palestinsk muslim, mens Tony er en kristen maronitt. Temperaturen øker, Tony skriker rasende at «jeg skulle ønske Ariel Sharon hadde utryddet dere alle!» og Yasser ender opp med å slå ham rett i mellomgulvet. Ingen vei tilbake nå.

Les også: «Venom»: Forgiftet av kompromisser (DA+)

Saken vekker interessen til den kristenkonservative toppadvokaten Wajdi Wehbe (Camille Salameh), som har politiske ambisjoner og tilbyr seg å representere Tony i et søksmål. Yasser forsvares av den unge, liberale idealisten Nadine (Diamand Bou Abboud), som har tilsvarende personlige motivasjoner.

De drar konflikten opp på et mye større nivå, og skaper et mediesirkus som provoserer frem de ulmende motsetningene fra borgerkrigen. Herfra forvandler filmen seg til et intenst rettsdrama som ikke ligger mye tilbake for amerikanske sjangerfrender – med den vesentlige forskjellen at «Fornærmelsen» dreier seg om noe mye større. Filmen introduserer noen melodramatiske elementer som tærer litt på troverdigheten, men har samtidig noen overraskelser på lur som får oss til å stadig skifte sympatien mellom de to hovedpersonene. Det er lett å se Tony som et symbol på nasjonalisme, æreskultur og det som kalles «toxic masculinity».

Les også: «Johnny English Strikes Again»: Stølbeint spionbajaseri (DA+)

Han er en lettkrenket hissigpropp med defekt impulskontroll, og ikke akkurat den typen kristen som vender det andre kinnet til. Men han har samtidig en skarp rettferdighetssans og en traumatisk fortid som belyser temperamentet hans. Det er lettere å få sympati for muslimske Yasser Salameh, men han virker veldig komfortabel med å innta offerrollen og har en fortid som kompliserer vårt blide av ham.

Sunnimuslimske Ziad Doueiri skaper en interessant balansegang her, og har skrevet et skarpt, nyansert manus sammen med sin maronittisk-katolske ekskone Joelle Touma. I intervjuer har Doueiri ramset opp forbilder som Sidney Lumets «The Verdict» og «Judgment at Nuremberg». Hans fortid i den amerikanske filmindustrien har muligens også påvirket hvordan han regisserer film; «Fornærmelsen» er mer dynamisk, effektivt fortalt og publikumsvennlig enn den jevne verdensfilm, uten at det går på bekostning av dybdenivået.