John Hughes med superkrefter!

5

action

«Spider-Man: Homecoming»

Regi: Jon Watts

USA – 2017

At vi de siste ti årene har fått tre forskjellige filmserier med «Spider-Man» er muligens et tegn på tilstandene i den amerikanske filmindustrien, men som de sier i statene: «third time’s the charm». Det er sannelig nok av sjarm i «Spider-Man: Homecoming», som gir oss den hittil mest sympatiske, humoristiske og underholdende skildringen av nettspinneren. Tilbake i 2014 avsluttet jeg min resignerte anmeldelse av «The Amazing Spider-Man 2» i 2014 med å skrive: «Vel, vi får sikkert en ny «Spider-Man»-serie om ti års tid, og innen den tid håper jeg virkelig at Sony har solgt filmrettighetene tilbake til Marvel». Bommet bare på sju år, der. Tittelen «Spider-Man: Homecoming» har derfor en ekstra betydning, siden nettspinneren endelig er hjemme i stallen til Marvel. De forrige filmseriene med Tobey Maguire og Andrew Garfield ble skapt av Sony-konsernet, som til slutt har kapitulert (en dobbel velsignelse, siden Sony nå styres av Marvel-universets motsvarighet til kryptonitt: den kontroversielle konsernsjefen Tom Rothman!). De nøyer seg med å distribuere filmen mens Marvel-studioet har tatt den kreative kontrollen, så vi er i trygge hender her. «Homecoming» er preget av smarte avgjørelser hele veien: dette er ingen opprinnelseshistorie, for vi har jo sett alt dette med edderkoppbitt, Onkel Bens død og «med mektige krefter kommer yada yada yada» et par ganger før. Så isteden gir Marvel oss en frisk start, som holder formatet forholdsvis beskjeden, innsatsen lav og fokuset på hovedpersonen.

Verdens skjebne står ikke på spill igjen, men for femtenåringen Peter Parker (Tom Holland) føles det som om den er snudd på hodet. Etter å ha stilt opp som reserve-Avenger under basketaket i «Captain America: Civil War» føler Peter at han er rede for større oppgaver, og tripper utålmodig foran mobiltelefonen i håp om at Tony «Iron Man» Stark (Robert Downey Jr.) når som helst vil ringe. I mellomtiden går livet videre, noe som for Peters del betyr gørrkjedelige skoletimer, dagdrømmer om skjønnheten Liz (Laura Harrier) og bygging av Lego-Dødsstjerne sammen med den nerdete bestekompisen Ned (Jacob Batalon). Etter skoletid trer Peter på seg Spider-Man-drakten han fikk av Stark, og patruljerer nabolaget i Queens på jakt etter sykkeltyver og småskurker. Under et av disse toktene oppdager Peter en gjeng forbrytere som selger illegale våpen, skapt av alien-teknologi funnet i vrakrestene fra The Avengers’ basketak med Chitauri-hordene i 2012. De viser seg å være konstruert på verkstedet til Adrian Toomes (Michael Keaton), som flakser rundt i en hjemmelaget vingedrakt under dekknavnet The Vulture. Siden verken Tony Stark eller hans trofaste medhjelper Happy Hogan (Jon Favreau) svarer på mobilen velger Peter å rydde opp i saken selv, men skaper flere problemer enn han løser. Et stykke ut i filmen klarer Peters bestekompis Ned å hacke Spider-Man-draktens dataprogrammering, og fjerner «støttehjul-protokollene» Tony Stark har lagt inn. Noe som gir Peter flere høyteknologiske hjelpemidler enn han er i stand til å beherske, deriblant et Jarvis-aktig operativsystem med stemmen til Jennifer Connelly (fun fact: Jarvis selv er stemmelagt av hennes ektemann Paul Bettany).

Tjueåringen Tom Holland er et perfekt valg til hovedrollen, og den første Peter Parker som virkelig ser overbevisende ut som en tenåring. Hans «Spider-Man» er en overivrig hundevalp som slenger seg inn i livsfarlige situasjoner uten å skjønne konsekvensene, og de fleste katastrofene i filmen (som inkluderer en totalødeleggelse av en bodega i Queens, hærverk på Washington-monumentet og en Staten Island-ferje delt på langs) er forårsaket av hans egne impulsive handlinger. Kanskje ikke så rart at Tony Stark vil at Peter Parker skal vokse opp noen år før han blir en del av The Avengers-teamet – og mener at Parker ikke fortjener å bære «Spider-Man»-drakten hvis han ikke kan klare seg uten den. I likhet med Marvels TV-serier gir «Homecoming» et gateperspektiv på superhelt-universet deres. Her er Tony Stark en del av superhelt-aristokratiet; en arrogant playboy som brisker seg i luksus og omgir seg med guder, mens han kaster småsmuler ned til allmuen når det behager seg. Det er i alle fall perspektivet til «Spider-Man»s motstander og mørke motstykke Adrian Toomes: en bitter arbeiderklassefyr med Tony Soprano-tendenser, som bare prøver å brødfø familien sin. Han kan knapt kalles en superskurk, og «Homecoming» finner interessante nyanser i flesteparten av bifigurene – inklusive en veldig ungdommelig og forfriskende patos-fri tante May (Marisa Tomei).

Selv om dette først og fremst er en High School-komedie med superkrefter og John Hughes-referanser, unngår indie-regissøren Jon Watts lettvinte stereotyper. Peter Parker går nå på en skole som reflekterer både samtiden og nabolaget han bor i; en gjeng multikulturelle elever som faktisk er opptatt av å få gode karakterer, og studerer for å sikre framtida sin. Ingen av dem er helt hva de først gir seg ut for å være, verken Peters hemmelig forelskelse Liz, den sarkastiske outsideren Michelle (Zendaya) eller pappagutt-klysa Flash (Tony Revolory). Rollene er jevnt over veldig bra castet, men «Homecoming» ville neppe ha fungert halvparten så bra uten Tom Holland. Han er tilstrekkelig ung til å ha den uskyldige entusiasmen i behold, og finner den rette balansen mellom keitete usikkerhet, ungdommelig bravado og indre styrke. Jeg vil ikke påstå at dette er den beste filmen om nettspinneren (der er nok fortsatt Sam Raimis «Spider-Man 2»), men «Homecoming» er soleklart den mest sjarmerende. Etter seksten filmer er det oppløftende å se at Marvel fortsatt klarer å holde formelen frisk, og stadig kommer opp med ferske vinklinger på velkjent stoff. At så mange amerikanske studioer uten hell har prøvd å kopiere Marvel-fremgangsmåten beviser bare hvor vanskelig det er å lage filmer som dette: kostbare studioproduksjoner som fortsatt beholder et personlig særpreg. Sannelig flaks at denne inkarnasjonen av «Spider-Man» fungerer så bra, for vi vil se mye til ham framover. Neste sommer er han tilbake som del av et større ensemble i «The Avengers: Infinity War», mens sommeren 2019 står han klar med i neste «Spider-Man»-film og en fjerde «The Avengers»-film.