3
DRAMA
«Holiday»
Regi: Isabella Eklöf
Danmark – 2018
Innledningsvis ser «Holiday» ut til å ha en del likhetstrekk med franske «Revenge» (2017), som også hadde en kvinnelig regissør – men den svenskfødte filmdebutanten Isabella Eklöf har absolutt ingen intensjoner om å lage en stilren sjangerfilm om en kvinne som tar sin velfortjente hevn. Hun vil lage kunstfilm, og gjør sitt ytterste for å forsikre at vi ikke blir overdrevent engasjert i det som skjer foran hennes statiske kamera. Personlig er jeg slett ikke særlig begeistret for auteurer som gjemmer sin misantropi bak pretensiøs posering, og opprettholder en klinisk distanse fordi de egentlig ikke er i stand til å komme under hunden på rollefigurene sine. «Holiday» har den psykologiske dybden til en sølepytt, og føles som et temmelig umodent arty-farty-forsøk på å provosere – men hvis vi overser at dette er en kalkulert imitasjon av den germanske «sakte film»-bølgen har «Holiday» en interessant tvetydighet, stiller noen spennende spørsmål og inneholder øyeblikk som røsker skikkelig. Den danske partypiken Sascha (Victoria Carmen Sonne) ankommer den tyrkiske rivieraen alene med en koffert full av penger. Hun er både på jobb og på ferie, som kurer og innleid kjæreste for den eldre gangsterbossen Michael (Lai Yde).
Les også: «Journal 64»: Menn som hater kvinner
Han har invitert medhjelpere og underdanige sykofanter til en innleid villa i solfylte Bodum, mens de utarbeider en slags eiendomsavtale og muligens selger dop. Vi vet ikke mer om forretningene til Michael enn det Sascha gjør, og det er fint lite. Hun er bare opptatt av å kjøpe klær og smykker, danse foran speilet, posere ved svømmebassenget og sanke inn oppmerksomhet. Filmen følger denne gjengen mens de gjør dagligdagse feireaktiviteter sammen; spiser middag, soler seg, drar på badeland, fester og synger karaoke. Sascha er en del av gjengen, så lenge hun spiller rollen som er forventet av henne. Hun får dyre gaver og kan late seg i luksuriøse omgivelser, så lenge hun er seksuelt tilgjengelig for Michael. Og Sascha har en slags status, så lenge hun finner seg i å bli mishandlet når Michael er irritert. Det er et sadomasochistisk forhold med en ekstremt skjev maktbalanse, i likhet med forholdet Michael har til hele sin innerste krets. Han er alfahannen som dominerer alle rundt seg. En psykopat som likegyldig banker medhjelpere til blods, og deretter forventer at de deler ut gaver som takk for mishandlingen. Alle samtalene sirkler rundt vold, overfall, penger, sex og dominans. Under et besøk i en iskrembutikk blir Sascha kjent med den hollandske båteieren Thomas (Thijs Römer), som kan tilby en flukt fra det kriminelle miljøet – men Michael akter naturligvis ikke å dele kjæledyret sitt med en annen mann.
Les også: «Us»: Ikke som oss
Isabella Eklöf gjør noen interessante grep her, og leker med vår instinktive sympati for dem vi antar er hjelpeløse. Vi blir ikke fortalt noen verdens ting om Sascha, men antar automatisk at hun er en uskyldig sjel fanget i en mørk underverden av folk som vil henne vondt. Hun er jo en ung, vakker, blond jente omgitt av voldelige psykopater, så hun er jo nødt til å være et offer. «Holiday» utforsker også gruppedynamikk og hvor langt folk er villige til å gå for å ha en tilhørighet, men filmen holder oss på en armlengdes avstand og foretrekker klinisk antropologi fremfor psykologisk innsikt. Det er litt vrient å begripe akkurat hva Eklöf prøver å si med denne filmen, men en del biter faller på plass hvis man vet at hun anser den østerrikske arthouse-provokatøren Ulrich Seidl som et stort forbilde.
Les også: «Climax»: Danser mot avgrunnen
I likhet med ham har hun en forkjærlighet for lange, statiske tagninger der rollefigurene blir kjølig observert på behørig avstand. Litt som en sadistisk unge som plager maur med forstørrelsesglass, og tålmodig venter på at de begynner å brenne. «Holiday» detonerer fra tid til annen i noen dypt ubehagelige scener, som inkluderer en grov voldtekt i «Irreversible»-modus (iscenesatt med en stiv løspenis og digitale effekter), stygg mishandling og et «Irreversible»-liknende drap med ukonvensjonelt slagvåpen. Så det er lett å mistenke at Gaspar Noe også var en ledestjerne her, trolig sammen med (urk!) Carlos Reygadas og Michael Haneke. «Holiday» føles litt for mye som summen av regissørens filmskole-innflytelser, og litt for lite som en sterk personlig visjon. Det er allikevel lett å mistenke at Eklöf bearbeider noen private greier her, med tanke på at filmen er dedikert «til pappa». Urovekkende.