4
DRAMA
«Western»
Regi: Valeska Grisebach
Ty./Bu./Øst. 2017
Vises på Cinemateket i Oslo, Bergen og Stavanger, og på Kunstnernes Hus kino i april.
«Western» forteller om tyske bygningsarbeidere som har dratt over til landsbygda i Bulgaria, like ved grensen til Hellas. Jobben deres er å opprette et vannkraftverk som kan gjøre hverdagen lettere for lokalbefolkningen, men de fastboende er skeptiske til disse brautende tyskerne som tar seg så godt til rette. Meinhard (Meinhard Neumann) er den nye mannen på teamet; en middelaldrende, ensom ulv med triste øyne, frodig bart og en udefinert rotløshet som umiddelbart provoserer arbeidslederen Vincent (Reinhardt Wetrek). Han er vant til å være alfahannen i flokken; som dominerer, bjeffer ordre og krever respekt. Meinhard bryr seg fint lite, og sier enda mindre. Under en pause i arbeidet oppdager han en hvit hest, og rir den inn i nærmeste landsby som en fremmed uten navn. Mens kollegene tilbake i arbeidsleiren henger opp det tyske flagget, anser seg selv som overlegne og bruser med fjærene, blir Meinhard gradvis kjent med folk i landsbyen. Et par av dem kan snakke litt tysk, men mesteparten av kontakten består av gestikulering, enstavelsesord og mye sprit.
Les også: Hysj, hysj, stille som mus!
Meinhard ser ut til å være på søken etter et sted å passe inn, og er på sitt stoiske vis veldig kontaktsøkende. Han blir kompis med steinhandleren Adrian (Syuleyman Alilov Letifov), som også eier den hvite hesten. De forstår hverandre, selv om de ikke snakker samme språk – men ellers er tyskernes nærvær en kilde til stor skepsis, misforståelser og potensielle konflikter. Kulturkollisjoner er ikke til å unngå, men Vincents barduse oppførsel skaper enda større problemer, særlig etter at han trakasserer den lokale skjønnheten Vyara (Vyara Borisova). At landsbyboerne behandler Meinhard med større respekt enn ham forsterker gnisningene mellom de to karene, som står i fare for å detonere skikkelig. En konstant trussel om voldsomheter bobler under overflaten, selv om Meinhard insisterer på at «vold ikke er min greie». Han er utvilsomt kapabel til å drepe, og han angivelig en fortid som soldat i fremmedlegionen. Men hver gang vi begynner å tro at filmen er på vei i en retning, tar den en avstikker på en helt annen sidevei.
Les også: «Hatets vugge»: Retter lyset mot Europas mørke
Undertegnede har vanligvis ikke verdens største tålmodighet med sosialrealistiske arthouse-filmer som baserer seg på lange, håndholdte tagninger av hverdagslige sysler, men «Western» holdt allikevel interessen hele veien. Til dels fordi filmen er totalt uforutsigbar, og til dels fordi alt føles totalt autentisk. Regissør/manusforfatter/produsent Valeska Grisebach har besatt alle rollene med amatører uten tidligere filmerfaring, og hun får oppsiktsvekkende sterke skuespillerprestasjoner ut av dem. Særlig Meinhard Neumann er et skikkelig funn; med et furet, værbitt fjes som har stor kapasitet for å utstråle melankoli, og er som skapt for en western.
Les også: Tysk humor på Europa-kartet
Dette er Valeska Grisebachs første spillefilm på elleve år, etter den kritikerroste prisvinneren «Longing» (2006). Hun jobbet sist som manuskonsulent for den tyske storsuksessen «Toni Erdmann» (2016), og regissør Maren Ade gjengjelder tjenesten ved å stille opp som en av produsentene for «Western». Jeg antar at man kan se dette som en slags utforskning av maskuline koder, og kanskje et forsøk på å definere forskjellen mellom ekte mannlighet og giftig machokultur – med alt det innebærer av nasjonalisme, seksuell trakassering og testosterondynkede trusler om stump vold. Men alt sånt er vidåpent for tolkning, akkurat som i hvor stor grad Grisebach egentlig prøver å reflektere elementer fra klassiske westernfilmer her. I intervjuer har hun ramset opp forbilder som John Fords «Stagecoach» (1939), Anthony Manns «Winchester ‘73» og «The Gunfighter» (begge fra 1950), men du må grave temmelig dypt for å spore opp referansene. Valeska Grisebach klarer muligens ikke helt å artikulere hva hun til syvende og sist ønsker å formidle med «Western», men det bidrar samtidig til å gjøre filmen såpass særegen, overraskende og fascinerende.