– Dette blir min siste utstilling, sier Arne Bendik Sjur (79)

– Hvordan går det?

– Ikke så veldig bra. Jeg er sjuk, sier billedkunstner Arne Bendik Sjur.

Han sitter på en klappstol midt i Kunstverket galleri, omgitt av raderingene til sin utstilling «Improvisasjoner over Goya og Rembrandt», og forklarer:

– Jeg har fått nervebetennelse. Jeg klarer ikke jobbe med redskapene mine lenger. Så dette blir min siste utstilling med nye bilder. Det er en spesiell situasjon.

Siden debuten på 1960-tallet har Arne Bendik Sjur blitt en av Norges ledende grafikere. Han er kjent for sine finstemte portretter, detaljerte raderinger av ansikter og mennesker. Han har laget både selvutleverende og politisk kunst, og til dels begge deler, gjennom flere tiår. De siste årene har han flere ganger stilt ut på Kunstverket i Oslo, som hovedsakelig viser nordisk grafikk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

For to år siden tok galleriet initiativ til en ny utstilling i anledning Arne Bendik Sjurs kommende 80-årsdag, 9. mai. Utstillingen åpner torsdag.

Under arbeidet ble det klart for Sjur at dette ville bli hans siste utstilling. Den var ikke planlagt slik fra starten, sier han. Men underveis sviktet evnen til å føre de spisse stålnålene presist gjennom kobberplaten, slik han har gjort hele kunstnerlivet.

Arne Bendik Sjur. Foto: Fartein Rudjord

– Jeg har hatt revmatisme i tre år. Det er en sykdom som brenner ut. Men da jeg hadde laget nesten alle bildene til utstillingen, så fikk jeg nervebetennelse. Det forstyrrer nervene, slik at jeg ikke er så presis og stødig i fingrene, forteller Sjur.

Særstilling

– Arne Bendik Sjur er i en særstilling blant norske grafikere i dag, sier daglig leder Petter Morken i galleri Kunstverket.

– Vi har jobbet med Sjur gjennom en årrekke. Nå slutter han ringen ved å gå tilbake til sine forbilder Goya og Rembrandt, og tar deres motiver med inn i sitt univers. Det er et fint punktum, sier Morken.

Arne Bendik Sjur: Uten tittel, fra Goya-serien, 2020. Foto: Kunstverket galleri

I utstillingen har Sjur tatt utgangspunkt i klassiske raderinger og tegninger av Goya (1746–1828) og Rembrandt (1606-69), og gjør sine egne versjoner.

– Goya og Rembrandt er kunstnere jeg alltid har hatt et nært forhold til. Da jeg bodde i USA i 1966-67, gikk jeg på Museum of Modern Art og lagde skisser etter Rembrandts bilder – for å fjerne meg fra Rembrandt, for å finne min egen måte å jobbe på. Jeg har noen originaler av Goya selv og har lenge hatt lyst til å gå videre på dem selv: Kroppene, forholdet mellom mann og kvinne, sier Sjur.

På Kaffistova

I underetasjen henger det en rekke portretter, der Sjur har gjort raderinger ut fra sine egne skissebøker med tegninger av folk han har møtt. En uteligger i Litauen, en togpassasjer i London, en kafégjest i Oslo, og mange flere.

– Når jeg er ute og reiser, eller sitter på Kaffistova, tegner jeg folk. Jeg later som jeg noterer i en bok, så de ikke skal vite at jeg tegner dem. Jeg har mange slike skisser, de jeg vet ikke hvem mange av disse folkene er, forteller Sjur.

Les også: Arne Bendik Sjur: – Fineart lurer kundene sine

– Når jeg holdt på med Rembrandt-bildene syntes jeg det var fint å hente opp tegninger fra min egen skisseblokk og jobbe videre på samme måten. Nå viser jeg disse portrettene sammen med Rembrandts familie.

Kurator Merete Hovdenak har rigget opp lasermålere og henger opp Arne Bendik Sjur-bilder på veggene mens kunstneren ser på.

Arne Bendik Sjur og kurator Merete Hovdenak i ferd med å henge opp utstilling. Foto: Fartein Rudjord

– Jeg er vant til å ha full kontroll over alt jeg henger opp. Dette er første gangen jeg ikke gjør det selv. Nå klarer jeg det ikke lenger, konstaterer han, mens han smiler forsiktig, slik han gjør under stort sett hele intervjuet.

– Jeg har jobbet med billedkunst i 50 år. Det er en stor del av min identitet. Det er rart å slutte nå, til og med midt under koronaepidemien. Men utstillingen er også en fin måte å slutte på. Det er en avslutning av en del av meg selv.

– Så hva skal du gjøre nå?

– I dag?

– Nei, videre?

– Jeg går tur på Ekeberg hver dag for å holde meg i form. Det er en av jobbene mine. Jeg har ikke tenkt å sitte og visne fullstendig hen. Jeg har barnebarn, som er en stor glede i livet. Jeg kan fortsatt tenke og lese. Og så liker jeg godt å se på mine egne bilder. Nå kan jeg komme nærmere bildene mine og reflektere over hva jeg gjorde med dem. Det blir spennende.

Kunstanmeldelse: Start året med en fargerik opplevelse (+)