Språk. Sannhet. Makt. Boka fra 1948 er like relevant i dag

«Krig er fred», skrev George Orwell, sytti år før Trumps gjeng kom med sine «alternative fakta». Nå er Orwells tekster falt i det fri. Det betyr gratis.

– Forsøket på å være et anstendig menneske. At han peker på dét som veien ut av flokene: å oppføre seg redelig og anstendig, overfor seg selv og omgivelsene. Sett litt på avstand, tenker jeg at det er George Orwells aller viktigste budskap, sier Bjørn Alex Herrman til Dagsavisen.

Han er en av Norges mest anerkjente skjønnlitterære oversettere. En av de mange bøkene han har oversatt til norsk, er «Nittenåttifire», den britiske forfatteren George Orwells viktigste roman. Den kom på engelsk i 1948.

– Språk er selvfølgelig også svært viktig i forfatterskapet hans. Orwell viser hvordan det kan brytes så brutalt ned at det tømmes for mening. Til slutt kan det ikke anvendes til noe lenger, sier Herrman.

Les også: «Bli med til Orwells fortid og fremtid – Dagsavisen dro dit Big Brother ble skapt»

Eksepsjonelt aktuell

George Orwell døde 21. januar 1950, kun 46 år gammel. I 2021 er det altså over 70 år siden dødsåret. Da slutter de engelske originaltekstene å bli beskyttet av internasjonal opphavsrett. De faller i det fri. Det betyr at det er fritt fram for alle som vil laget teaterstykker, filmer, dataspill eller sanger der de bruker Orwells tekst uten å måtte klarere det og betale for bruken.

– George Orwell er eksepsjonelt aktuell. Samtidig har han en varig verdi også utover aktualiteten, sier Jakob Lothe. Han er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo, og forfatteren av en lang rekke fagbøker.

Aktualiteten, mener Lothe, ligger særlig i hvordan George Orwell skriver om språk, sannhet og makt.

– Særlig i «1984» handler det om hva som er sant, og ikke sant, og om hvordan sannheten manipuleres og vris av enkeltpersoner og staten, av alle grupper som har makt, slik at man kan undertrykke andre. Fri vilje og handling blir kuet, og befolkningen overvåket.

«Fake news» kaller vi det i dag. Allerede to dager etter at Trump ble innsatt som president, belærte hans daværende rådgiver Kellyanne Conway pressen om «alternative fakta» da hun og Trump fikk kritiske spørsmål fra pressen. Løgn, kaller man normalt slike «fakta».

Les også: – Orwells bok minner oss om hvor galt det kan gå

Enkelt er vanskelig

I «1984» introduserer Orwell det han kalte «doublespeak», eller «dobbeltsnakk», det vil si språk som med vilje forvansker, forkler, vrir eller snur helt om på hva ord betyr. «Krig er fred, frihet er slaveri, uvitenhet er styrke», hevder det undertrykkende regimet som har makta i romanen.

Utenfor romanuniverset skjer dobbeltsnakket ofte ved bruk av eufemismer, altså «penere» omskrivinger, for å framstille politikk eller meninger som mindre brutale. «Omstillinger» i arbeidslivet betyr ofte at folk får sparken. «Sivile tap» i krig betyr at uskyldige mennesker blir drept. «Patriotene» som brøt seg inn i Senatet på Capitol er egentlig terrorister.

– Orwell skriver selv et enkelt, tilgjengelig språk. Det som ikke kan uttrykkes enkelt, er ikke verdt å uttrykke, mente han. Noen mener det gjør ham mindre verdt som forfatter. Jeg mener det er omvendt. Det er vanskelig å skrive lett om tunge ting, det vet alle som selv har prøvd. Orwell mente at språket skal være transparent. Det skal vise oss verden og vår situasjon i den, slik at vi kan endre ting til det bedre. Språk skal ikke brukes som maktmiddel, sier professor Lothe.

Les også: Storebror ser deg stadig - Orwells framtidsvisjon i ny versjon

Makt misbrukes

Siden Orwells bøker nå har falt i det fri, tilbyr nettbutikker som Amazon allerede gratis e-bokversjoner av bestselgerne «1984» og «Animal Farm», og av Orwells mindre kjente utgivelser, som «The Road to Wigan Pier» og «Burmese Days». Flere forlag planlegger billige papirutgaver.

– Start med «Animal Farm». Den er morsom, underholdende og lett å lese. En dyrefabel eller eventyr, samtidig som den er en desillusjonert fortelling om hvordan en revolusjon som skulle være til det beste for alle, fører det makt for de få. Samme hvor gode intensjonene er, virker det som, vil det alltid være noen som benytter muligheten til å sikre seg selv og sine.

George Orwells bakteppe da han skrev «Animal Farm» i 1945 var utviklingen i Sovjetunionen. Men den minner også om Nazi-Tyskland og andre despotiske regimer.

– Orwell hadde hatt store forhåpninger, og ble svært skuffa over at revolusjonen førte til tyranniet Stalin sto for på 1930-tallet. Andre revolusjoner var like skuffende. Orwell var anti-imperialist og antirasist, og solidarisk med de svake. Bøkene hans passer perfekt nå, sier litteraturprofessor Jakob Lothe.

«Animal Farm» heter «Kamerat Napoleon» i Tor Bjerkmanns norske oversettelse (2008). Både denne og Bjørn Alex Herrmans «Nittenåttifire» (2016) er fortsatt dekket av opphavsrett, siden nye oversettelser er nytt åndsverk.

Les også: Briter flest lyver om å ha lest Orwells «1984» og disse 19 andre bøkene