KRIM
Sylvelin Vatle
«Den 13. engelen»
Commentum
Det var en mørk og stormfull natt. På et avsidesliggende småbruk langt oppe i heia, der som ingen skulle tru nokon kunne bu, er gårdens eier alvorlig syk. Prest og sykepleier blir tilkalt.
Når disse to begynner å nærme seg målet tar et ras veien bak dem. De neste dagene skal de være isolert fra omverdenen, sammen med liket av en kvinne som har rukket å si ett ord til presten før hun døde: «Drap». Til stede er også hennes to sønner, med medbrakt mor og kone. På grunn av en ny odelslov som er i ferd med å tre i kraft oppstår en mistanke om at noen hadde det travelt med å arve gården.
«Den 13. engelen» er en roman uten de store faktene. Fortellingen går sakte framover. Den har likevel en fin, fortettet stemning. Til tross for den store naturen rundt handlingen blir dette et lite kammerspill, som drives framover av gamle familiehemmeligheter som gradvis kommer opp i dagslys. Med flere tilfeldigheter enn strengt tatt sannsynlig, men dette er altså en kriminalroman, og nå er det snart påske også. At den endelige oppklaringen først kommer etter at den døde plutselig begynner å snakke har også en rasjonell forklaring, som vi bare så vidt kan godta.
Les mer om bøker på Dagsavisen.nos bokseksjon
Sylvelin Vatle vant Tarjei Vesaas’ debutantpris for «Alle kjenner vel presten?» i 1991. Presten i denne boka kjenner vi ikke fullt og helt før boka er slutt.
Les også: Sylvelin Vatle blir krimforfatter