- Det var om morgenen, jeg satt ved bordet her, i pysjen, og skulle begynne å jobbe. Så ringte redaktøren min og fortalte at jeg var nominert til Nordisk råds litteraturpris, sier Mona Høvring.

I kveld tar hun på seg gallaantrekk for å gå på prisutdeling i Stockholms Stadshus. Her deler Nordisk råd ut årets priser for litteratur, barne- og ungdomsbøker, musikk, film og miljø.

Det hele startet med Nordisk råds litteraturpris, delt ut årlig siden 1962, på 350.000 kroner. Den er Nordens mest prestisjetunge litteraturpris, i grunnen bare overgått av Nobelprisen. Hvert år nomineres to forfattere fra hvert nordiske land. Mona Høvring er nominert fra Norge sammen med Tomas Espedal, som nå har fått sin tredje Nordisk-nominasjon, mens Høvring er nominert for første gang.

- Jeg ble veldig glad! Det å bli nominert til Nordisk råd, er en pris i seg selv, sier Høvring.

- Tror du at du vinner?

- Det er jo bare 13 nominerte. Alt kan skje. Så det er jo en reell mulighet, smiler Høvring.

- Men alle vi 13 som møtes i Stockholm i kveld har fått en utmerkelse. Nominasjonen er et kvalitetsstempel, et tegn på at det vi jobber med blir verdsatt. Det er en udelt glede å bli nominert, og gleden varer lenge, siden nominasjonene ble gjort kjent for snart ett år siden, smiler Høvring.

Fikk bok av samboeren

Dagsavisen møter henne hjemme i huset ved Vestfossen, som hun deler med samboer og forfatter Rune Christiansen. Også han opplever en ny vår i høst, med strålende kritikker og nytt opplag av romanen «Ensomheten i Lydia Ernemans liv». For et par år siden ga han Høvring i gave Camilla Collett-boka «I de lange nætter» (1862). Den inspirerte Høvring til å skrive «Camillas lange netter», romanen som nå har gitt henne sin første store prisnominasjon.

- «Camillas lange netter» er en slags coverlåt på «I de lange nætter». Jeg ble så inspirert da jeg leste den, det var så flott stoff i Camilla Collets bok.

- Fra min side var dette helt egoistisk, det var ikke gjort ut fra noen tanke om å vise verden Camilla Collett. Hadde jeg blitt spurt om å skrive denne boka som et oppdrag, hadde jeg sagt nei, sier Høvring.

Etter å ha lest «I de lange nætter» gikk hun lenge og tenkte på å jobbe videre med stoffet selv. Men hun trengte et eksemplar å notere i, og boka er ikke lenger tilgjengelig, ikke engang på antikvariater. For et par år siden kom hun over boka i en ti-kronerskasse, og gikk i gang. Hun rakk dermed 200-årsmarkeringen for Camilla Collett i 2013:

- Det var ikke bevisst tenkt mot Camilla Collett-jubileet - jeg er ikke så glad i sånne jubileer, de ender ofte opp med flate festtaler. Men når jeg først var i gang, tenkte jeg det ville være for dumt å komme med boka i 2014, så jeg fortet meg å få ferdig boka i fjor, sier Høvring, og fastslår:

- Camilla Collett er en av Norges viktigste forfattere. «I de lange nætter» er en svært moderne bok, i hvordan hun omtaler både seg selv og sine medmennesker. Dette var i en tid der svært få kvinner skrev bøker, og der det å være forfatter ble ansett som uanstendig for en kvinne. Camilla Collett skriver åpent om seg selv, hun bruker sitt eget biografiske stoff, sitt eget familieliv, samtidig som hun diskuterer sannhetsgehalten i det hun skriver, og fastslår: «Når jeg skriver, handler det ikke om meg». Dette griper rett inn i vår tids litteraturdebatt, mener Høvring.

- Trenden nå går mot en slags bekjennelseslitteratur. På sitt beste er det bra, men jeg synes det er kjedelig å skulle være bokstavtro mot livet. Jeg er glad i det oppdiktede. Jeg liker fiksjonen.

Dikt og roman

Mona Høvring kommer fra Karmøy, og har bodd i Vestfossen sammen med Rune Christiansen siden tidlig på 2000-tallet. Hun skrev fem diktsamlinger før hun ga ut sin første roman i 2004. «Camillas lange netter» er hennes tredje roman, og hun driver fortsatt vekselvirkning mellom roman- og diktformatet. Flere av passasjene i «Camillas lange netter» kunne like gjerne stått i en av Høvrings diktsamlinger.

- Jeg er ikke så opptatt av skillene mellom dikt og roman. Jeg syns det er fint at det går an å skrive inn poetiske sekvenser i en roman. Når jeg skriver dikt, tenker jeg at jeg skriver små miniatyr-fortellinger, sier Høvring.

Skriver om jenter

I begrunnelsen fra Nordisk råds utvelgelsesjury, forfattet av Helene Uri, heter det blant annet at «Høvrings roman utvider romanbegrepet og stiller spørsmål ved hvordan fortiden kan skildres».

- Jeg har knadd, bearbeidet og komprimert «I de lange nætter» til mitt eget litterære verk. Jeg tenker ikke bevisst at jeg skal utvide romanbegrepet. Jeg har gjort et annerledes arbeid, samtidig som jeg har holdt meg innenfor min signaturtematikk: Jeg skriver ofte om jenter, dannelsesromaner om jenters oppvekst, sier Høvring.

«Camillas lange netter» består av korte tekster, sjelden på mer enn en side hver, hele boka er på 89 sider til sammen:

- Jeg liker tette flater. Jeg har aldri skjønt det med at en bok skal være så fantastisk bare fordi den er på mange hundre sider. Det vil nok aldri komme noen tjukk roman fra meg. En god bok er en god bok uansett antall sider.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Her er de nominerte

Nordisk råds litteraturpris

Danmark

Claus Bech Nielsen: «Mine møder med de danske forfattere» (roman)

Ida Jessen: «Postkort til Annie» (noveller)

Finland

Kjell Westø: «Hägring 38» («Svik 1938», roman)

Henriika Tavi: «Toivo», dikt

Sverige

Eva Runefelt: «Minnesburen» (dikt)

Andrzej Tichý: «Kairos» (roman)

Norge

Mona Høvring: «Camillas lange netter» (roman)

Tomas Espedal (bildet): «Bergeners», prosa

Island

Auður Jónsdóttir: «Ósjálfrátt» («Uvilkårlig», roman)

Eiríkur Örn Norðdahl: «Illska» («Ondskap», roman)

Færøyene

Tóroddur Poulsen: «Fjalir» («Planker», dikt)

Grønland

Juaaka Lyberth: «Naleqqusseruttortut» («Godt vær», roman)

Åland

Johanna Buholm: «Bygdebok» (prosa )

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris

Danmark

Louis Jensen/Lilian Brøgger (ill.): «Halli! Hallo! Så er der nye firkantede historier»

Hanne Kvist: «To af alting»

Finland

Annika Sandelin/Karoliina Pertamo (ill): «Råttan Bettan och masken Baudelaire»

Ville Tietäväinen/Aino Tietäväinen: «Vain pahaa unta» («Bare en vond drøm»)

Sverige

Eva Lindstrøm: «Olli och Mo»

Sofia Nordin: «En sekund i taget»

Norge

Gro Dahle/Kaia Linnea Dahle Nyhus (ill.): «Krigen»

Håkon Øvreås/Øyvind Torseter (ill.): «Brune»

Det samiske språkområdet

Máret Ánne Sara (bildet): «Ilmmid Gaskkas» («Mellom verdener»)

Island

Andri Snær Magnason: «Tímakistan» («Tidskisten»)

Lani Yamamoto: «Stína stórasæng» («Stína storedyne»)

Færøyene

Bárður Oskarsson: «Flata kaninin» («Den flate kaninen»)

Grønland

Kathrine Rosing/Nina Spore Kreutzmann: «Nasaq teqqialik piginnaanilik» («Den magiske lua»)

De siste tre årenes vinnere av Nordisk råds litteraturpris

2013, Danmark: Kim Leine «Profetene i Evighetsfjorden» (CappelenDamm)

En halv seier til Norge i fjor: Kim Leine er født og oppvokst i Telemark, bodde siden 15 år på Grønland, og har skrevet flere romaner med handling og tema herfra. Dette er hans fjerde, en episk historie om dansk kolonimakt og prestevelde på Grønland på 1700-tallet. Skrevet på dansk, oversatt til norsk av forfatteren selv. Juryen: «Et medrivende epos om undertrykkelse og opprør».

2012, Norge: Merethe Lindstrøm «Dager i stillhetens historie» (Aschehoug)

Fram til Nordisk-prisen mest kjent for sine noveller. Fikk et større nasjonalt og internasjonalt gjennombrudd med denne romanen, hennes sjuende. Om hemmeligheter, fortielse, og hvordan krigshistorien forgreiner seg inn i nåtida for en Oslofamilie. Juryen: «Stillferdig, presis og ettertenksom prosa».

2011, Island: Gyrðir Elíasson «Mellom trærne» (Bokvennen).

En av islandsk litteraturs fremste stilister. Fikk prisen på sin tredje nominasjon, for denne samlingen med 47 noveller som veksler mellom nåtid og fortid, med islandske sagaer og landskap som bakteppe. Juryen: «Ordkunst på et høyt nivå som skildrer indre og ytre trusler i dialog med verdenslitteraturen». I høst ga Bokvennen ut hans nye roman på norsk, «Utsyn frå Sørlaget».