Blir gjerne ny kulturminister

– Jeg hadde veldig gjerne blitt kulturminister. Det høres jo ut som en kjempefin jobb! spøker SVs kulturpolitiske talsmann Bård Vegar Solhjell overfor Dagsavisen.

– Men jeg har helt andre planer. Og det har nok både Erna og Jonas også, smiler Solhjell, som snart er ute av Stortinget.

I det blå

En eventuell regjeringsdeltakelse for SV er også ennå helt i det blå, selv om de nå har økt på meningsmålingene og er trygt over sperregrensen med sine 5,2 prosent. Men SV var sentral da de tre rødgrønne partiene lanserte det første kulturløftet foran stortingsvalget i 2005. SV er også helt på linje med Ap og Sp når de hver for seg også foran dette valget lover et nytt kulturløft og minst én prosent av statsbudsjettet til kulturformål. SV ser også ut til å ha mer hastverk enn de andre for å nå dette målet: I sitt alternative statsbudsjett i vår lovte SV mest til kultur av alle partiene på Stortinget, hele 900 millioner mer enn Solberg-regjeringen.

Hovedarkitekten

Solhjell tar ikke gjenvalg til Stortinget. Men ser man på hans virksomhet som kulturpolitisk talsmann særlig de siste to årene, kunne man godt tro at han legger opp til å bli ny kulturminister etter Høyres Linda Hofstad Helleland. Han var for eksempel hovedarkitekten bak «Forandringens kunst», SVs ambisiøse kunst- og kulturpolitiske program som ble vedtatt av landsstyret i november 2015. Både der og i arbeidsprogrammet for 2017–2021, går det fram at det særlig er fire områder SV vil satse på hvis de blir en del av bred regjeringskonstellasjon: «Grunnmuren», altså bibliotekene og kulturskolene, kunstnerøkonomien, vilkårene for presse- og ytringsfrihet og nye løsninger for kulturen etter digitaliseringen.

Ikke bare pynt

– Det overordnede perspektivet for SV er at kulturpolitikken bør plasseres helt i sentrum av det som er viktig i samfunnet, sier Solhjell.

– Kultur er ikke bare det lille krydderet i maten eller pynten på kaka. Min sterkeste kritikk mot den sittende regjeringens kulturpolitikk, er at de behandler kultur som noe smått på sida av det viktigste. Dette gjør de både økonomisk, og i måten de har tenkt om kulturpolitikken, hevder Solhjell.

– Kultur er blant de viktige tingene for mennesker, akkurat som utdanning, helse, arbeid og familie er det. Kultur og idrett er en del av alle menneskers liv. Derfor må dette merkes i politiske prioriteringer og i økonomiske løft.

«Passiv tilskuer»

Solhjell sammenligner bibliotekene og kulturskolene med breddeidretten – at det er der rekrutteringen av norske kunstnere og forfattere skjer.

– Bibliotekene og kulturskolene kom dårlig ut av det forrige kulturløftet, og det var nok fordi dette er et kommunalt drevet felt. Her er det nødvendig med klare, statlige grep, mener han.

– Vi foreslår også en reform for å bedre kunstnernes økonomi og levekår. Norske kunstnere skal ikke være flaue over at de ønsker seg rimelige lønns- og arbeidsforhold, sier Solhjell, som også mener en ny kulturminister bør ta tak i de utfordringene norske kulturarbeidere står overfor når de skal forsøke å leve feltet sitt, selv om det er blitt digitalisert. Ministeren bør også styrke mediebransjen økonomisk i den store brytningstiden de er inne i, sier SV-politikeren.

– Dagens kulturminister har sittet mye som en passiv tilskuer til de disse store endringene, hevder Solhjell, som også ønsker seg en kulturminister med et større engasjement for ytringsfrihet og demokrati. En kulturminister som bekjemper hatytringer, hjelper forfulgte forfattere, og generelt røkter ytringsfriheten.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland syntes ikke det var «naturlig» å ta opp forfattere og journalisters ytringsfrihetskår når hun møtte sin kinesiske kollega i Beijing i mai.

– Jeg mener det motsatte. Jeg mener det ville være helt naturlig at en norsk kulturminister gjorde dette. Jeg skulle nok fått gjort det på en måte der det ikke framsto som at jeg satt og belærte ministeren, hevder Solhjell.