Å iscenesette kropper

[ CODA-festivalen ]

«Use my body while it's still young»

Koreografi: Hege Haagenrud

– Det er mye risiko i dette prosjektet. Det er en engasjert koreograf Hege Haagenrud som snakker.

– Men har man ikke den risikoen, er det ikke interessant. Da blir det for trygt.

Risikoen hun snakker om, er knyttet til hennes nyeste prosjekt, «Use my Body while it’s still Young». Her jobber hun med fire legendariske dansere i alderen 64 til 79 år. Og for Haagenrud, som har et titallsproduksjoner bak seg, hvorav mange er for barn og ungdom, er det å jobbe med eldre dansere noe helt nytt.

Det er skummelt og gøy. Og altså risikofylt.

– Det vanskeligste er nok at jeg må jobbe i et langsommere tempo enn jeg pleier, sier hun. Og at koreografi og dramaturgi vil endre seg mer enn vanlig i møte med danserne. Eldre dansere har jo helt andre fysiske forutsetninger enn unge.

KOMMENTAR: Hip hop på festival

Koreografien har hun improvisert fram på forhånd sammen med unge samtidsdansere. Haagenrud jobber alltid etter en streng plan, og godt håndverk er viktig for henne. Foreløpig er de tidlig i prøveprosessen, og nå må hun kanskje tilpasse og endre planene mer underveis enn hun pleier.

Ideen til å skape en koreografi for eldre dansere dukket opp da hun så videoen til Rebekka Karijords låt «Use my Body while it’s still Young». I videoen danser tidligere Cullberg-ballettdanser Siv Ander, og mange møtte Anders opptreden med overraskelse: En gammel dame kunne vel ikke fremstå som så sensuell som i denne videoen?!

Siv Ander er nå med i Haagenruds forestilling. Det er også Rebekka Karijord, som både står for lydbildet og foran scenen. I tillegg danses det til intervjuer med Per Fugelli og Sissel Gran, samt en kvinne og en mann i 90-årene. Målet er å skape en forestilling der det medieskapte bildet av eldre som en ensartet gruppe av enten pleietrengende, overraskende oppegående eller bare søte personer, utfordres.

– Eldre mennesker er jo like ulike som yngre. Og det å være eldre er jo ikke bare knyttet til én alder. Det er stor forskjell på å være 63 og 78, sier Haagenrud.

Og selv om det er visse utfordringer knyttet til det å jobbe med fire eldre dansere, sier hun:

– Eldre dansere er på mange måter ikke så ulike de yngre; de er like dedikerte, like nærværende og konsentrerte. De jeg jobber med, er noen ordentlig «stayere» med tanke på at de har vært i denne bransjen så lenge. De har blant annet danset ved Nasjonalballetten, Cullbergballetten og Nederlands Dans Teater.

LES OGSÅ: Et sprell levende stilleben

– Men jeg tror de synes prosjektet er overveldende og utfordrende. Noen av dem har ikke engang vært i Oslo før, kanskje bare en gang på turné. Men de er åpne og klare for nye impulser. I tillegg har de mye levd liv i bagasjen, og det er noe som synes på scenen, legger hun til.

Haagenrud selv liker å ha noe nytt å utforske hver gang hun setter opp en forestilling.

– Dette er et spennende prosjekt. Det er spennende å utforske hvordan gamle kropper fungerer på scenen. Jeg holder jo på med å iscenesette kropper. Danserne er som en type «readymades» hvor deres aldrende fysikk i seg selv er noe som formidles. Dans er jo noe mer enn bare koreografi.

Det er nærmest tilfeldig at hun har kommet til dette prosjektet, men hun innrømmer at hennes egen konfrontasjon med det å bli eldre og egen forgjengelighet er noe av drivkraften for «Use my Body while it’s still Young».

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Men det er ikke nødvendigvis slik at nettopp det å være danser er noe som gjør alder til noe vanskelig. Det er en myte at man i dansemiljøet er for pensjonist å regne etter fylte førti, i alle fall innen samtidsdansmiljøet.

– Innen samtidsdans er det flere som holder på til de er godt over femti og seksti, sier hun, bare se på guttene i Toyboys (Ulf Nilseng og Terje Tjøme Mossige red.anm.) for eksempel, de er passert femti, begge to.

Haagenrud jobber med en sjangeroverskridende form. Det er dans, men også teater, musikk og tekst. Mange tråder som skal flettes sammen, mye som skal stemme.

«Use my Body while it’s still Young» blir Haagenruds første helaftens forestilling, og nå er det bare tida og veien – og så er det urpremiere.

– Man skal ha respekt for publikum, man skal jobbe hardt og gjøre alt man kan for å få til det man vil, sier Haagenrud. Men så må man altså sitte igjen med en viss porsjon med risiko. Ellers er det ikke interessant.