Et ungt kjærestepar gjemmer seg på toalettet på Espresso House på Strømmen Storsenter for å kysse i smug. I en by i Sverige blir en kurdisk mor og tenåringsdatter skutt og drept på åpen gate. Scenene er hentet fra Terje Bjørangers nye bok «Det ingen ser», som ifølge kritikerne er årets modigste, viktigste og mest politiske kriminalroman, og nå også nominert til Bokhandlerprisen.
Det handler om æresvold, sosial kontroll og kriminelle gjenger – områder forfatteren kjenner bedre enn de fleste. Bjøranger, som også er jurist i Kripos, har jobbet 25 år i barnevernet, UDI og politiet med saker som handler om tvang, vold og drap.
– Jeg liker å skrive om aktuelle temaer og blir trigget dersom et tema er no-go, og litt vanskelig å tilnærme seg, sier Terje Bjøranger til Dagsavisen, som presiserer at han i dette intervjuet uttaler seg som forfatter, og ikke på vegne av politiet.
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
Gode kilder
Forgjengeren til den nye boka er «Kalifatet», som handler om terror og hjemkomne fremmedkrigere.
– Har mange vært kritiske til at du som etnisk hvit nordmann skriver om kulturen og det interne miljøet blant minoritetspersoner?
– Det er litt todelt. Man blir fort beskyldt for å være for langt ute på ytre høyresiden, men det tar jeg helt med ro. Jeg er trygg på egne verdier. Fra ungdommer som har vært i samme situasjon, og fra de miljøene jeg skriver om har tilbakemeldingene vært udelt positive. De negative tilbakemeldingene jeg har fått, de har hovedsakelig vært fra noen religiøse miljøer, men også fra en del norske som mener at det er stigmatiserende å peke ut konkrete landområder som Irak, Syria, Pakistan og Afghanistan som verstinger. Men det er virkeligheten, så for meg så har det vært helt nødvendig å være tro mot det som er mine faktiske erfaringer. Jeg er selvfølgelig klar over at dette ikke gjelder alle – det er alltid feil å stigmatisere, sier Bjøranger.
Man blir fort beskyldt for å være for langt ute på ytre høyresiden, men det tar jeg helt med ro.
— Terje Bjøranger, forfatter
Erfaringsmessig vet han at virkeligheten overgår fiksjonen.
– Hvordan er det å skulle forholde seg til så mye elendighet, blir du ikke preget?
– For meg var det tøffere i starten, og så lærer du deg å takle det.
Han synes myndigheter og medier lider av berøringsangst når det gjelder kriminalitet relatert til æresvold, og ekstreme holdninger.
– Når jeg sitter der og vet hva som skjer, og samtidig ser hvordan både journalister og politikere går rundt grøten og prøver å finne alternative forklaringer, så er min lojalitet til de som blir utsatt for kriminalitet, ikke til de som ønsker å bevare, bortforklare eller fornekte den. Det er det viktigste for meg.
Les også: Høstutstillingen: Har vi for mange kunstnere? (+)
Alvorlig samfunnsproblem
I tillegg til å skrive romaner har Terje Bjøranger gitt ut faktaboka «Æresrelatert kriminalitet. En casebasert håndbok» sammen med kollega Gunnar Valentin Svensson i politiet.
– Det var helt tilfeldig at jeg begynte å jobbe med æreskriminalitet i UDI og politiet, men jeg fikk etter hvert egentlig såpass innblikk i en virkelighet jeg synes alle burde kjenne til, og som man virkelig burde ta på alvor, sier han.
I jobben hos UDI og politiet har han hatt hundrevis av samtaler med særlig jenter, men også en del gutter, som blir utsatt for sosial kontroll, trusler og æresvold. Det er fra dette han har hentet mye av ideene til den nye boka, spesielt i dialogen.
Det handler om forholdet jente-gutt, men også noen ganger om forholdet mellom folk med like kjønn, noe som er enda mer problematisk
— Terje Bjøranger, forfatter
– Jeg har hatt en metode hele veien som går ut på å snakke, ikke bare om hva som er problemet, men hele tiden om hva skjer i familien, hvem som sier hva for å få innblikket i hele hverdagen. Og når jeg nå skriver romaner, kan jeg nærmest spille av disse samtalene i erindringen, fordi mange av sakene er veldig like. Det handler om forholdet jente-gutt, men også noen ganger om forholdet mellom folk med like kjønn, noe som er enda mer problematisk, sier han.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Motivasjonen
Når det gjelder medias dekning av ekstremisme er Terje Bjøranger særlig kritisk til vår holdning til islamistisk terror.
– Dette var et tema i boken «Kalifatet» fra 2021. Jeg savner at dere journalister går litt mer ned i grøten, ser på hva som er selve tankegodset, ikke bare avfeie det med at det ikke har noe med islam å gjøre. Ta for eksempel motivasjonen til IS-krigerne, og hva de egentlig kriger for, hva som er ideologien. Noen tror jo at IS forsvant etter at de islamske statene forsvant, men de er på ingen måte forsvunnet, de jobber bare andre steder, som i Nord-Afrika. Og de er fortsatt i Midtøsten og i Syria. Offentligheten burde går dypere inn, slik som det helt korrekt har blitt gjort når det gjelder høyreekstremisme, sier han.
– Du har blant annet brukt Hege Storhaug når du driver research, hva slags reaksjoner får du på at du bruker en så omstridt kilde?
– Egentlig ingen reaksjon. I fagboka «Æresrelatert kriminalitet» så nevnte vi Hege Storhaug blant anbefalt litteratur. Hege Storhaug er veldig kunnskapsrik, og vi skal være ærlige nok til å si, at hun har pekt på ting for 10–15 år siden som i dag er mer naturlig å peke på for flere. Utover det så klarer hun selv å svare for egne utspill, men kunnskapen hennes er stor, og mange av bøkene hennes burde være pensum for de som jobber med æreskriminalitet.
Les portrett av Einar Selvik: – Jeg er opptatt av å ikke klatre i trær som ikke har røtter (+)
Charlie Robertson
Som tradisjonen er blant kriminalromanforfattere har også Terje Bjøranger en egen etterforsker som går igjen i bøkene. Han heter Charlie Robertson, en ganske kul, innbitt og arbeidsom etterforsker som ikke alltid følger boka. Blant annet står han i fare for å miste jobben på grunn av ulovlig bruk av informanter.
– Her er det lett å tenke på kjente politimenn, som for eksempel Eirik Jensen?
– Man bruker jo selvfølgelig både ting fra seg selv og andre når man skriver en bok. Jeg har hatt så mange spennende kollegaer, personer med teft og integritet, som også ønsker å gå hele veien for å få til løsninger. Så jeg har nok stjålet ganske hemningsløst fra nære kollegaer jeg kjenner, medgir han.
– Charlie har et veldig internasjonalt klingende navn, og sakene han jobber med kunne foregått hvor som helst i Europa – er det med tanke på eventuelle oversettelser og TV-serier?
– Nei. Charlie-navnet kom seg til litt sånn ad hoc i starten, et navn jeg tenkte jeg kunne bruke inntil videre. Men så ble han hetende det. Mer baktanke var det ikke.
Må prioriteres
Med romanene håper Terje Bjøranger å kunne løfte en tematikk han opplever mangler prioritering blant politikere og myndigheter.
– Jeg ser mange i politiet som jobber veldig bra med disse sakene, som er engasjerte og virkelig ønsker å gjøre en forskjell. Samtidig er dette fortsatt et tema som mangler prioritering, ikke bare i justissektoren, men altså i hele førstelinjetjenesten. Dette er et samfunnsproblem som ikke løses av en etat alene. Mange ansatte opplever dessverre manglende støtte i eget system. De ser hvor alvorlig det er, men opplever at samfunnet velger å ikke ta ordentlig tak i det, sier han.
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)
Les også: Anmeldelse: «So Long, Marianne»: Et langt og lyrisk kjærlighetsdrama (+)
