«Man taper alltid hvis man står i opposisjon for lenge.» Kjernesetningen i kunstneren Hanan Benammars videostunt i Munchmuseets nye samlingsutstilling, «Edvard Munch – Horisonter», sier det meste om hvilke krav som stilles til ledere (og kunstnere) i dagens samfunn. I videoen fremfører Benammar utvalgte uttalelser Munchmuseets direktør, Tone Hansen, har gitt i ulike intervjuer. Kunstneren skifter parykk flere ganger, noe som får innholdet til å fremstå i et komisk skjær – selv om direktørens utvalgte sitater er alvorlig nok ment.
Benammars video kan sees som en kommentar til en flere år lang debatt som har toppet seg de siste månedene. Debatten dreier seg om at det snart ikke er en eneste leder ved norske kunstmuseer som har kunsthistorisk eller kunstfaglig kompetanse. Nettopp Tone Hansen er ett av unntakene. Hun er utdannet billedkunstner. Men hennes ansettelser av avdelingsdirektører uten slik kompetanse skapte debatt. Fjorårets ansettelse av Ingrid Røynesdal som direktør ved Nasjonalmuseet reiste også kritikk for manglende kunstfaglig kompetanse. Den siste dråpen som fikk debattbegeret til å flomme over, var utlysningen av direktørstillingen ved landets nyeste prestisjemuseum, Kunstsilo i Kristiansand.
Les kommentar: Kunstsilo gjør Kristiansand til en storby (+)
Denne uken går søknadsfristen ut, og lederen som skal etterfølge nåværende direktør Reidar Fuglestad trenger ikke ha mer kunstfaglig kunnskap enn at «Kunst engasjerer deg». Det fikk professor i kunsthistorie, Ina Blom, til å rykke ut på Facebook og hevde at Kunstsilos ambisjon var å «slutte å være et museum». I Morgenbladet sa hun og at «Det er blitt en særnorsk trend at ledelsen ved museumsinstitusjonene ikke har kunsthistorisk kompetanse.» Utlysningsteksten er skrevet (må vi anta) av Kunstsilos styre, antakelig i samarbeid med hodejegerfirmaet som skal bistå styret i prosessen.
Jeg mener at slike firmaer har fått altfor stor makt, og at de er en drivkraft i kampen for å sette kunstfaglig kompetanse på sidelinjen. Hvis du er interessert i direktørjobben, forteller annonsen at de eneste du kan kontakte for spørsmål og en samtale om stillingens innhold, er hodejegerfirmaets trehodede troll. Styrets leder, Stein Olav Henrichsen, er ikke nevnt i annonsen. Han var tidligere direktør for Munchmuseet. Med sin bakgrunn som musiker var han én av flere museumsledere uten kunstfaglig kompetanse. På Munchmuseet ba de tillitsvalgte i 2022 Henrichsen stanse prosessen med å endre organisasjonen ved museet, ifølge Aftenposten. En av Tone Hansens største utfordringer da hun overtok skal ha vært å skape ro rundt det faglige arbeidet.
Anmeldelse: Er Tangen-samlingen bra nok til å få turister til å reise til og overnatte i Kristiansand? (+)
Det hører med til historien at Kunstsilo ansatte Trude Gomnæs Ugelstad som kunstnerisk direktør i 2019. Hun har ikke kommentert hvorfor hun sa opp i desember 2022. Hun er ikke blitt erstattet etter at hun sluttet.
Kunstsilos historie er, med andre ord, ganske belastet, men i et debattinnlegg i Fædrelandsvennen appellerer like fullt Kristiansand-kunstnerne Jan Freuchen og Sigurd Tenningen til styret med et håp om at de «griper anledningen og våger å bryte den nedslående trenden i norsk museumssektor.» Benammars fiktive videointervju inngår i en bortgjemt samlingsutstilling i Munchmuseets ellevte etasje. Den skal vises i tre år fremover, og utstillingen presenterer Munch sammen med kunstnere fra hans egen samtid.
Dette gjør «Horisonter» til et tidsvindu som utvider vår forståelse av hva Edvard Munch var opptatt av og hvorfor. I tillegg har museet bedt tre samtidskunstnere om å kommentere utstillingen og museumsinstitusjonen i hver sin video. De har veldig ulik forståelse av jobben og den sammenhengen de inngår i.
«Horisonter» presenterer eksempler på flere vanskelige valg ethvert museum må ta. At de tre samtidskunstnerne Tyra Tingleff, Amir Asgharnejad og Hanan Benammar synes å være underbetalt, er bare ett eksempel. Honoraret for videokunstverket skal være 25.000 kroner. Utstillingen er også Munchmuseets eneste presentasjon av verk fra Stenersen-samlingen, som er en av tre samlinger Munchmuseet forvalter i tillegg til den testamentariske gaven fra Edvard Munch. Men det må du være ekstra observant for å finne ut av, for det står ingen steder, verken i utstillingstekstene eller på museets hjemmeside.
Det nevnes først langt ned i presentasjonen av utstillingen på nettsiden, der Stenersen-samlingen sidestilles med innlån og deponeringer fra en offentlig og to private samlinger.
Det kan synes ubetydelig, men det er slike dilemmaer Kunstsilo står overfor når de nå skal ansette ny direktør. Til tross for at direktøren har kunstfaglig kompetanse, oppstår det situasjoner og dilemmaer som krever faglig navigeringsevne.
Kunst for fine sommerdager: Her er vår kunstanmelders beste tips (+)
I likhet med Munchmuseet forvalter Kunstsilo flere samlinger. Men over inngangsdøren står det bare «Tangen-samlingen», og åpningsutstillingen er knyttet til Tangen-samlingen. Kunstsilo har en liten fagstab, og programmet etter at åpningsutstillingen gradvis tas ned, er ikke spesielt imponerende. Hvis Kunstsilo skal yte de andre samlingene rettferdighet krever det en leder som kan se problemet og ta kunstfaglige, kompetente valg. Hvis museet ansetter enda en leder uten kunstfaglig kompetanse, står det nyåpnede museet i fare for å bli like fort glemt som det har fått nyhetens eksplosive interesse nå i sommer.
Hvis museet fortsatt skal drives etter den tidligere Dyreparken-direktøren Reidar Fuglestads oppmerksomhets- og eventorienterte modell, kan Kunstsilo tape i den langsiktige kampen om et kunstinteressert publikum. Det er tross alt dem som utgjør ryggraden i ethvert kunstmuseums eksistensberettigelse. Men det er kanskje et uinteressant faktum i en oppmerksomhetssøkende kultur der det at du opplever noe er viktigere enn hva du opplever?
Les også: Nå vises endelig den internasjonale Munch-suksessen med hans naturmotiver (+)
Les også: – Politikerne skryter av Munch og Astrup Fearnley, men tar fra kunstnerne arbeidsrommet (+)
