Lars Winnerbäck vant i Oslo Spektrum

---

5

KONSERT

Lars Winnerbäck

Oslo Spektrum

---

– Det har hendt en del, sier Lars Winnerbäck etter at han fortalt oss om sin første konsert i Oslo. På vertshuset Gamla i 1998, der han mener det kom to personer for å høre på ham. Det kan hende han underdriver litt, men det har virkelig hendt en del når han nå ser ut over 6.300 tilhengere i Oslo Spektrum. Fire år etter forrige gang i samme sal.

Winnerbäck bruker denne fortellingen som inngang på en liten tale der han hyller ildsjelene, de som holder spillestedene åpne, og andre fritidstilbud som han mener er vårt viktigste våpen mot utenforskap. Når han sier dette på konserter i Sverige er dette et politisk utspill mot Sverigedemokratarnas kulturpolitikk. I Oslo får det bare være en hyllest til kulturen. Men det er også en intro til «Själ og hjärta», med «jag är barn av fritidsgården, av folkpark och förening», en sang med god tro på bedre tider.

Dette skjer en liten halvtime ute i konserten, så vi har foregrepet begivenhetenes gang. Kvelden begynner, som det nye albumet «Neutronstjärnan», med «Min gata i stan». Stan er nok fortsatt Stockholm selv om sangeren for tida bor i Oslo. Den fortsetter med den neste sangen på albumet, «Är det nåt jag ska ta med». Sangeren forsvinner litt i den store lyden fra sine seks musikere. Låtene er produsert av de derre fra Kent på plata, men der høres de mer ettertenksomme ut. Med arenalyden forsvinner nyansene. Winnerbäck er ikke en typisk arenarocker, heller litt reservert, uten å ty til de store, utagerende faktene. Men smilet når han ser mottagelsen i salen er ikke til å ta feil av. Og lyden skal fort bli bedre.

En tredjedel av konserten skal komme til å være sanger fra det seneste albumet. Heldigvis et album som tåler å bli prioritert på denne måten. Det er ikke vanlig å holde koken på dette nivået så langt oppe i karrieren, 25 år etter at han først kom til Oslo. Det har gått sakte, men sikkert framover for Lars Winnerbäck. I Oslo Spektrum er han på nivå med Thåström og Hellström, og større enn Ulf Lundell. Lars Winnerbäck er blitt en av Norges mest folkekjære svenske artister.

Sterke «Decembernatt» forsterker troen på en stor kveld. Han fortsetter med festrock i «Åt samma håll» og en annerledes stemningsstund i «Alltid nästan där». I «Vi åkte alldrig ut till havet» kommer linja «jag känner bra folk i Oslo», som selvfølgelig alltid vil være en favoritt her i byen.

Pianoakkordene som innleder «Tror jag hittar hem» blir møtt av kollektiv dåning i den store salen. Sangen bygger seg opp til et stort klimaks. Bandet går av og lar hovedpersonen spille «Vad gör det om hundra år», og der og da tenker jeg at det kanskje er visesanger han burde vært. Men mens den veldig elektriske gitarintroen til «Elden» ruller av gårde har jeg ingen motstand igjen. Denne handler virkelig om Oslo, og den forårsaker selvfølgelig en storm i salen – selv om det igjen hadde vært enda mer effektivt om det hadde gått an å høre teksten tydeligere.

Winnerbäck synger den store kjærlighetsballaden «Om du lämnade mig nu» som duett med Sandra Widman. Publikum vil også ha noen ord med i laget. «Rosor och champagne» går hardere for seg. «För dig» får enda mer allsang med på veien. Så takker Winnerbäck for seg for seg med «Vår tid». Et stemningsfullt farvel, med noen aktuelle alvorsord: «Men det är ett märkligt väder/och märkligt många på flykt».

Han kommer synlig fornøyd tilbake, og synger stemningsfulle «Söndermarken» sammen med sine tusenvis av tilhengere. Dette er kveldens løfte-taket-og-rive-ned-huset-sang. Konfettien spruter i Oslo Spektrum. Sånt noe hadde han ikke på Gamla i 1998! «Nåt som verkelegen är bra» er nødvendig for å roe stemningen ned til slutt. Bare at det ennå ikke er slutt.

De kommer inn for enda en runde. Og nå synger Lars Winnerbäck «Ingen soldat», som selv om det er en personlig sang får et ekstra ettertenksomt preg i disse tider. Helt, helt til slutt, med trekkspill og det hele, kommer «Du hade tid». Og bare gjett hvordan publikum forholder seg til linja «Du frågar, älskade dom dig ikväll»?