Kultur

Det er litt autopilot over Pusha T i Tøyenparken

Pusha T er fantastisk på plate, på scenen er det derimot noe som mangler.

Dagsavisen anmelder

---

3

KONSERT

Pusha T

Øyafestivalen

---

Rapperen Pusha T er som veteran å regne nå. Etter flere år under vingene til Pharrell i spann med sin bror i The Clipse, har Pusha sluppet flere soloalbum og sogner nå til GOOD Music, Kanyes etikett. Og det er jo under Kanye han kanskje har blomstret mest. Dog er det ikke til å komme fra at han etter flere år sammen med superprodusent Pharrell har fått et eget uttrykk som kanskje åpnet seg litt med melodier med Kanye bak spakene, men som fortsatt er ganske så futuristisk. Likevel, som alle vet, er Kanye glad i samples.

Pusha åpner med «Let the Smokers Shine the Coupes» og vi er i gang. Lyden er buldrende, litt for buldrende og du skal være ganske kjent med Pushas katalog for å høre mer enn bulder og brak. I hvert fall der jeg sto. Flere låter forsvant nesten i miksen og «Call My Bluff» ble helt borte i dyp bass.

Som rapper er Pusha der oppe blant de beste. Men det er på plate. Det er på scenen det mangler noe. Han er langt fra den eneste rapperen som sliter litt foran et publikum. Det holder ikke med doprim over basstungt komp om innsatsen ikke når over scenekanten og ut i publikum.

Det er noe latskap over hele konserten. Scenografien er ikke stort mer enn lyskastere og litt røyk. Ja og selvsagt DJ. Noe som i grunn ikke bare er en billig løsning og skaper fint lite dynamikk, men det blir også mye skravling i munnen på hverandre. Og skravling er det også blant publikum.

Men å be om en moshpit? Er ikke det litt ikke det flaut? Særlig når vi blir bedt om det fem ganger. Publikum lar seg heller ikke rive helt med, annet enn sporadisk.

Vi fikk selvsagt noen høydepunkter. «Hear Me Clearly» funket fint og Kanyes «Runaway» får litt liv i skråningen foran scenen. For ikke å snakke om « »Dreaming of the Past» der den bruker «Jealous Guy» som komp. Også den er en Kanye-låt, selvsagt. Og de var det flere av. «So Appalled» fra Kanyes Fantasy-skive er en personlig favoritt og da gynget det bra foran scenen.

Men alt i alt var det litt autopilot over Pusha T i Tøyenparken. Og da var det like greit at det hele varte kun en snau time.