---
4
FILM
«Operation Fortune: Ruse de Guerre»
Regi: Guy Ritchie
USA/Eng. 2022
---
Guy Ritchie og Jason Statham trivdes så godt under gjenforeningen med den severdige tøffing-thrilleren «Wrath of Man» (2021) at de bestemte seg for å spille inn nok film sammen rett etterpå. Det tok imidlertid sin tid før vi fikk se «Operation Fortune: Ruse de Guerre» (nei, ikke en sjenerende grasiøs tittel). Opptakene av ble fullført tidlig i 2021, før filmen plutselig ble fjernet fra sendeskjemaet i fjor rundt disse tider. Utsettelsene var for en sjelden gangs skyld ikke forårsaket av pandemien. Noen av skurkene her er ukrainske, og det var jo litt dårlig timing etter at Russland startet invasjonen av Ukraina. Så distributøren valgte å skrinlegge kinopremieren på ubestemt tid, før filmen nå snikes ut som aller første kinopremiere i den store usikkerhetsåret 2023.
I mellomtiden har Ritchie rukket å regissere actionthrilleren «The Covenant», og startet akkurat opptakene av en streaming-serie basert på hans krimkomedie «The Gentlemen». Jeg tipper at det ikke ville ha kostet særlig mye energi å overdubbe «the Ukrainians» med «the Russians» i en håndfull replikker og sagt seg fornøyd med det, men Ritchie ser ikke ut til å ha bearbeidet filmen i det hele tatt – så utsettelsene virker temmelig poengløse. Ingen kommer uansett til å se «Operation Fortune» for å få et innsiktsfullt innblikk i det stadig skiftende geopolitiske verdensbildet, og ingen kan klandre Guy Ritchie for sin manglende evne til å forutsi at Vladimir Putin ville miste vettet. Ritchie har nøyd seg med å lage en lystig, livlig røverfilm som minner om flere ting han har gjort før; fremfor alt «The Man from U.N.C.L.E.» (2015).
[ Disse filmene var de beste i 2022 ifølge Dagsavisens anmeldere ]
Maskerte skurker har stukket av med en mystisk MacGuffin-harddisk som inneholder banebrytende våpenteknologi, så statssekretæren Knighton (Eddie Marsan) kontakter sin mann Nathan Jasmine (Cary Elwes) for å forhindre at dingsen selges på det åpne markedet for ti milliarder pund. Jasmine leder et team med selvstendige agenter hyret inn for å assistere den britiske regjeringen med spionoppdrag som fordrer ukonvensjonelle metoder og snedig krigslist (derav undertittelen «Ruse de Guerre») – så han samler hardhausen Orson Fortune (Jason Statham), skarpskytteren J.J. (grime-rapperen Bugzy Malone) og den nyansatte hackeren Sarah Fidel (Aubrey Plaza). Salget orkestreres av den moralsk fleksible våpenhandleren Greg Simmonds (Hugh Grant), som ikke har for vane å slippe fremmedfolk tett innpå seg. Han har imidlertid en svakhet: sin grenseløse entusiasme for Danny Francisco (Josh Hartnett). En verdensberømt action-skuespiller som akkurat har takket nei til en utbetaling på ti millioner dollar for å hoppe ut av en kake under Simmonds fødselsdagsfest. Francisco har dessuten innledet et seksuelt forhold til sin egen svigerinne, så han lar seg presse ut til å gå «deep undercover» under en pengeinnsamling for krigsbarn på Simmonds overdådige lystyacht i Cannes.
Francisco spiller rollen som seg selv, mens hackeren Sarah portretterer hans småfrekke kjæreste. Den sleske kåtradden Simmonds inviterer dem begge til sitt luksuriøse fritidshus i Tyrkia, men enda flere komplikasjoner oppstår etter at et konkurrerende team med freelance-agenter stormer inn fra sidelinjen. Herfra blir plottet mest et påskudd for å sende skuespillerne til elegante omgivelser mens de slåss, skyter, drikker kostbar årgangsvin og slenger lakoniske vittigheter i alle retninger. Guy Ritchie har jobbet med de fleste foran og bak kamera tidligere; noe som trolig bidro til den tilbakelente «gode venner i feriemodus»-stemningen som gjennomsyrer «Operation Fortune».
[ Mord har sjelden vært morsommere enn i «The Glass Onion» ]
Det hjelper at alle her ser ut til å ha det oppriktig moro sammen. Jason Statham er i kjent stil et staut midtpunkt som overbeviser i actionscenene, og det er litt påfallende at fyren knapt ser ut til å ha blitt en dag eldre de siste tjue årene. Men The Stath gjør samtidig fint lite her som han ikke har gjort mange ganger tidligere. Hugh Grant ser ut til å virkelig ha gjenfunnet entusiasmen som skuespiller de siste årene, og gjør nok en vittig innsats her. Våpenhandleren Simmonds er nok en sleazy grisegutt med tvilsom frisyre og bred cockney-aksent, så ikke akkurat milevis unna tabloidjournalisten Grant spilte i «The Gentlemen» - men litt mindre amoralsk og kloakkrotte-avskyelig. Kjemien han bygger opp med filmstjernen Josh Hartnett har noen påfallende likhetstrekk med den Nicolas Cage og Pedro Pascal delte i «The Unbearable Weight of Massive Talent», men siden de to filmene ble produsert på omtrent samme tid er det sikkert bare en tilfeldighet.
Jokeren i kortstokken er Aubrey Plaza, som ser ut til å ha improvisert mange av replikkene på sparket og sprøyter mye kaotisk energi i filmen. Hun er oppriktig morsom, og sklir overraskende bra inn i dette testosteronfylte selskapet. Manuset (som Guy Ritchie selv skrev med sine faste samarbeidspartnere Ivan Atkinson og Marn Davies) har imidlertid et påfallende fravær av den intrikate strukturen, de overraskende skruballene og verbalakrobatiske maktdemonstrasjonene vi kjenner og forventer fra Ritchies beste filmer – noe som får «Operation Fortune» til å virke desto mer strømlinjeformet og «klappe seg på magen etter en bedre luksusmiddag»-selvtilfreds enn vi er vant til fra denne fyren.