Kultur

Soft Cell er tilbake: Synth-legender med evig aktualitet

Soft Cell var en av 80-tallets best og viktigste grupper. Deres første album på 20 år kommer som en god påminnelse om storhetstiden.

---

Soft Cell

*Happiness Not Included

BMG

---

Omslaget på Soft Cells nye album «*Happiness Not Included» viser en nedlagt fornøyelsespark i Pripjat utenfor Tsjernobyl. Dette omslaget var klargjort lenge før invasjonen i Ukraina, men er med på å understreke følelsen av Soft Cells evige aktualitet. Sangen som heter «Heart Like Chernobyl» kom ut i fjor sommer. «When every day is colored in Soviet grays of sorrow/I’ll hold onto my blues ‘cause they’ll only come back tomorrow», synger Marc Almond i «Bruises On All My Illusions» på det nye albumet. Sjelden er et album mer skremmende aktuelt.

Selv om sangene til Marc Almond og David Ball alltid har hatt en fengende, fristende tone, så er det underliggende budskapet ikke like lystig. Albumtittelen forsterker poenget: Det er ikke meningen at dette bare skal være moro! Det bare høres sånn ut.

Soft Cell, tilbake med helt nytt dagsaktuelt album i 2022.

Til å begynne med hørtes dette veldig gøy ut. Soft Cell ga ut singelen «Tainted Love» i 1981, en versjon av en gammel northern soul-favoritt av Gloria Jones, som gikk helt til topps, og ble den mest solgte singelen i Storbritannia dette året. I alle fall til de foretok en ny beregning 40 år etter (hvordan får de det til?), og fant ut at «Don’t You Want Me» med The Human League hadde solgt mer. Soft Cell ble uansett en av 80-tallets trendsettende synthgrupper. Helt der oppe med The Human League, Depeche Mode, Yazoo, Orchestral Manoeuvres In The Dark og etter hvert Pet Shop Boys og A-ha.

Selv om det først og fremst er coverlåten «Tainted Love» folk forbinder med Soft Cell viste de påfølgende hitsinglene «Bedsitter», «Say Hello Wave Goodbye», «Torch», og «What» at Soft Cell også kunne skrive sanger selv, med stor dybde og varig verdi. I Storbritannia ble disse i tur og orden nr. 4, 3, 2 og 3 på den britiske singellista. Ikke alle husker disse like godt likevel. I vinter kom nettstedet Gaffa med en kåring av tidenes beste «one hit wonders», artister som har hatt én, og bare én hit, der de satte Soft Cell på førsteplass med «Tainted Love».

Dette kan komme av at «Tainted Love» er blitt en av 80-tallets mest ikoniske hitlåter, og gjerne overrskygger resten av gruppas produksjon. Den kom for eksempel med i en partyscene i filmen «La La Land», pussig nok rett etter at et coverband hadde spilt A-has «Take On Me». En av dem som oppdaget Soft Cell tidlig var nemlig unge Pål Waaktaar, som i løpet av a-has første turer til London begynte å interessere seg for grupper som Soft Cell, Joy Division og The Cure. Dette forteller han om i samtaleboka «Tårer fra en stein», skrevet av Ørjan Nilsson:

«Det første bandet jeg hørte mye på i England var Soft Cell. Mens vi spilte i Bridges og leste og hørte om synthesizere, tenkte vi at det kanskje kunne bli vår billett inn. Om vi bare ble et sånt synthesizer-band. Og da hadde vi ikke engang hørt lyden av en synthesizer ennå, det var bare et ord. Både Soft Cell og Kraftwerk var to av de aller første rene synthbandene jeg i det hele tatt lyttet til. Jeg husker at jeg var på én Soft Cell-konsert. Marc Almond hadde litt det samme som Morrissey ved seg, du kunne med en gang lukte lunten av en trøblete barndom i tekstene hans, du vet at han dealet med mye forskjellige greier som han fikk frem i tekstene og musikken sin. Han hadde sin egen verden som jeg synes var kul. De hadde en låt som het «Bedsitter», og den jeg fikk mest frysninger av. «Say Hello, Wave Goodbye» har jeg flere ganger forsøkt å skrive en versjon av. «Living A Boy’s Adventure Tale» har litt av den i seg. Det store refrenget i den låten er helt klart inspirert av «Say Hello, Wave Goodbye», sier Waaktaar i boka. A-ha har også gjort sin egen fine versjon av denne sangen for et britisk radioprogram, som kan høres på YouTube.

Den vanskelige barndommen har Almond selv bekreftet i intervjuer, om selvmordsforsøk, og å bli banket opp av faren da han begynte å sminke seg. – Jeg er fascinert av livet, det bisarre, fargerike, det dramatiske, livet på gata. Jeg skriver om taperne, overlevende, de malplasserte særingene, knuste hjerter og ensomme liv, fortalte han i et intervju i Nye Takter i 1985.

Selv om det var for tidlig til at dette ble eksplisitt uttrykt var Almond også en av de første opplagt homofile popstjernene i britisk 80-tallspop, og viste vei for nye idoler som Frankie Goes To Hollywood, George Michael, Culture Club, Erasure og Bronski Beat. Denne inspirasjonen varte videre inn i det nye århundret, som Antony Hegarty, artisten som i dag er kjent som Anohni, fortalte oss etter sitt eget gjennombrudd med «I Am A Bird Now» i 2005: For Antony var veien fram til en egen musikalsk identitet en lang reise som begynte med å oppdage platene til Culture Club og Soft Cell i tenårene.- De hadde svært stor innflytelse på meg. Jeg var bare et barn, og de var lydsporet mens jeg våknet opp til en ny bevissthet. Boy George og Marc Almond uttrykte seg så modig. De satte et livskraftig eksempel som jeg har forsøkt å leve opp til selv, fortalte Antony.

Legender sammen i 2022, Soft Cell og Pet Shop Boys.

Marc Almond og David Ball i Soft Cell gikk hver sine veier allerede i 1984. Almond har hatt en lang og svært god solokarriere, som vi har fortalt om på disse sidene før. Han omtaler solokarrieren som introspektiv søking i sin egen sjel, mens Soft Cell ser utover, på samfunnet rundt seg. – Et samfunn der vi har valgt å prioritere profitt foran folk, sier Marc Almond i presentasjonen av den nye plata.

Vi forventer ikke at det plutselig skal være 1981 igjen fordi om Soft Cell kommer med et nytt album. Vi er alle blitt eldre, og dette er et voksne sanger som setter årene som har gått i et nytt perspektiv. Et fenomen de setter ord på selv i den ironiske «Nostalgia Machine». Alle som har hatt sansen for denne gruppa vil finne glede i å høre dem igjen. Ikke minst fellesnummeret med Pet Shop Boys i «Purple Zone». Soft Cell har vært veldig flinke til å forene 1982 og 2022.


Soft Cell: *Happiness Not Included





Mer fra Dagsavisen