Kultur

Oscar-nominert for spillefilmen om Srebrenica: Kritiserer norsk pris

- Å gi en pris til Handke er det samme som å si at det er greit å drepe muslimer.

Dette sier Jadmila Zbanic til Dagsavisen.

I vår ble den bosniske regissørens spillefilm «Quo vadis, Aida?» nominert til Oscar for beste utenlandske film. Denne uka har filmen norsk premiere.

Zbanic har en omfattende karriere innen film og teater på Balkan. Hun filmdebuterte i 2006 med «Grbavica» som fikk Gullbjørnen i Cannes. Filmen om massakren i Srebrenica har hun jobbet med i nærmere ti år før den endelig ble en realitet, forteller hun.

Jeg gikk inn i dette og visste at alle ville bli sinte på meg. Og det greit. Jeg er ikke naiv, sier Zbanic.

– Fortsatt er det mange i serbiske myndigheter som støtter krigsforbrytere, fornekter folkemord, og ikke ville at denne filmen skulle bli laget.

Fra filmen «Quo Vadis, Aida?» med Jasna Djurisic i hovedrollen

– Samtidig er det etterlatte etter Srebrenica-massakren som har sterke meninger om hva slags film dette burde være. De etterlatte ville aldri blitt helt fornøyd. Tragedien deres er så stor at for dem kan ingen film kan bli sterk nok. Nå vet jeg at etterlatte og mødrene i Srebrenica er fornøyd med filmen, fordi de ser hvor stor virkning den har hatt. Mennesker verden over ser filmen og får høre om tragedien deres. Men det var lite støtte å få mens jeg lagde filmen.

Drepte 8.000

Under borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia rykket serbiske styrker i juli 1995 inn i den bosniske byen Srebrenica, som sto under FN-beskyttelse. Da FN-styrkene forlot byen, ble rundt 8.000 bosniske menn og gutter drept av de serbiske styrkene og kastet i massegraver. Både FNs krigsforbryterdomsstol og den internasjonale domsstolen i Haag har fastslått at massakren i Srebrenica var folkemord.

«Quo vadis, Aida?» er det første samlede skildringen av hendelsene i Srebrenica i en spillefilm. Hovedpersonen er tolk, og må formidle beskjedene fra pressede FN-styrker til desperate sivile trengt sammen på FN-basen. Filmen er inspirert av historien og memoarene til bosniske Hasan Nuvanovic, som var tolk under FN-operasjonen i Srebrenica, og mistet sin familie i massakren.

– Jeg ville vise bosniernes skjebne, og jeg ville også vise hvordan menneskeliv var avhengig av byråkratiske og militære avgjørelser. En måte å knytte sammen dette på, var å følge en tolk, som er tilstede i møtene og forhandlingene, og som samtidig deler skjebne med de andre bosnierne. Som tolk måtte Hasan Nuvanovic gi sin familie beskjeden om å forlate FN-basen. Det er en grusom ting å måtte gjøre. Og det er en stor ambivalens i en slik dramatisk hendelse, forteller Zbanic.

Jeg vil ikke estetisere krig

—  Jasmila Zbanic

Hun har hele tiden vært bevisst på å lage en anti-heroisk film, sier hun:

– Jeg bodde i Sarajevo under borgerkrigen, og min opplevelse av krig er svært forskjellig fra hvordan krigsfilmer ser ut. Særlig nå for tiden. De fleste krigsfilmer fremstiller heltemot og patriotisme. Det var aldri noe jeg følte. Krig er ikke noe noe spektakulært eller vakkert, for meg var krig ondskapens banalitet. Og det bestemte min tilnærming til hver eneste scene i denne filmen. Jeg vil ikke estetisere krig.

Stormen mot Peter Handke

Det vakte en storm av internasjonal kritikk da den østerriske forfatteren Peter Handke i 2019 ble tildelt Nobels litteraturpris. Handke har lenge vært omstridt for sitt engasjement for den serbiske siden under borgerkrigene i eks-Jugoslavia. Peter Handke holdt tale i den folkemord-tiltalte serbiske eks-presidenten Slobodan Milosevics begravelse i 2006.

Oslo  20140921.
Prisvinner Peter Handke ble møtt av demonstranter utenfor Nationaltheatret før utdelingen av den internasjonale Ibsenprisen søndag ettermiddag. Formann for juryen, Per Boye Hansen th.

En forsmak på debatten om Nobelprisen kom her hjemme i 2014, da Handke ble tildelt den internasjonale Ibsenprisen, en teaterpris innstiftet av den norske regjering. Tildelingen skapte en lang og opprivende debatt i norsk offentlighet og delte det norske litterære miljøet. Da Handke kom til Oslo for å motta prisen, ble han møtt med demonstranter som kalte ham «fascist og «folkemordfornekter».

– Å gi en pris til Peter Handke, er det samme som å si at det er greit å drepe muslimer. Fordi det er det Peter Handke støtter, mener Jasmila Zbanic.

Tidligere i år ble Peter Handke tildelt den serbiske stats høyeste pris, Den Serbiske Republikks Orden, som igjen vekket debatten om Handkes engasjement for Serbia.

– Han får priser for sin litteratur, for sine ord, men det er hans ord som sprer hat og sier at hevn er akseptabelt. Dette er det han skriver, dette er det han får priser for. Alle priser er politiske. Upolitiske priser finnes ikke. Det trenger ikke være bevisst. Det kan være ubevisst. Men en pristildeling er alltid politikk. Det er ikke bare en litteraturpris, mener Zbanic.

Ibsenprisens daglige leder Ingrid Lorentzen mener debatt om pristildelingen er sunt, og viser til begrunnelsen fra 2014. Hun tiltrådte som leder for Ibsenprisen i 2019 - se svar under.


«Hevn, ikke folkemord»

Før utdelingen av Ibsenprisen uttalte Handke til Dagens Næringsliv at Srebrenica var «hevn, ikke folkemord, slik krigsforbryterdomstolen påstår».

– Handkes fremstilling er feil. Og idiotisk. Og om det nå hadde vært sant – rettferdiggjør hevn det som skjedde i Srebrenica? Lever vi i middelalderen? spør Zbanic.

– Jeg vil ikke diskutere med ham. Men om dette intervjuet blir lest av Handke, eller hans serbiske venner i maktposisjoner, eller de som gir ham priser i Norge og Sverige: Hjelp oss å finne de over 1.000 som fortsatt er savnet etter massakren i Srebrenica, sier Zbanic.

Helt siden 1995 har arbeidet pågått med å identifisere de omkomne i massegravene i Srebrenica. Senest i sommer ble ytterligere 19 ofre gitt en ordentlig begravelse etter å ha blitt identifisert. Den internasjonale kommisjonen for savnede personer (ICMP) anslo i sommer at rundt 7.000 av de 8.000 savnede etter Srebenica-massakren nå er identifisert.

– Dette er mennesker som ble henrettet, de ligger i massegraver, de serbiske myndighetene vil ikke si hvor. Peter Handke er venner med disse folkene. Om han kan hjelpe oss å finne de 1.000 døde ville det virkelig vært noe stort, sier Zbanic.

Skien. 22.09.2014. Den østerrikske forfatteren Peter Handke, her sammen med den norske forfatteren Karl Ove Knausgård under Ibsenkonferansen i på Teater Ibsen i Skien, der de begge talte.

I Norge utgis Handkes forfatterskap nå på forlaget Pelikanen, som også ga ut Handkes omstridte skildringer fra Serbia, «En vinterreise». Karl Ove Knausgård, medeier av Pelikanen, og Jon Fosse var blant de norske forfatterne som støttet tildelingen av Ibsen-prisen og senere Nobel-prisen til Handke, for sitt fremstående forfatterskap. «Peter Handke er en av de store samtidsforfatterne, hvis ikke den største. Han har utgitt mesterverk siden sekstitallet, og han har alltid fulgt sin egen kurs» kommenterte Knausgård ved tildelingen av Nobelprisen.

– Mødrene i Srebrenica er de som fortjener en nobelpris. Det ville gitt nobelprisen verdigheten tilbake. De endret historien i denne regionen. Om de hadde vært ute etter hevn, hadde vi fortsatt vært i krig, sier Zbanic om organisasjonen «Mødrene fra Srebrenica».

Zbanic mener at serbisk TV bevisst unnlot å dekke Oscar-nominasjonen til «Quo vadis, Aida?» i år.

– Hovedrollen spilles av en serbisk skuespiller, Jasna Djuricic. Det er noen de burde være stolt av i Serbia. Men under Oscar-utdelingen viste serbisk tv bare at «Et glass til» vant, de viste knapt noe om «Quo vadis, Aida?». Helt sprøtt. Denne krigen er over først den dagen de viser filmen min på serbisk tv. Men det vil neppe skje.

– Fortsatt er det representanter for det offisielle Serbia som benekter folkemordet. Serbiske myndigheter bruker store ressurser på propaganda, men jeg er glad for at mange ikke tror på det lenger. Det viser responsen filmen fikk og støtten vi har opplevd, mener regissøren.


Dommen mot Mladic

Den serbiske hærlederen Radko Mladic må sies å være skurken i Jasmila Zbanics film.

I juni opprettholdt Det internasjonale krigsforbrytertribunalet dommen mot Mladic for folkemord i Srebrenica, og en rekke andre krigsforbrytelser. Ankebehandlingen var den endelige avgjørelsen i saken, og Mladic soner livstidsdom i fengsel. Zbanic sier det var av stor betydning at dommen mot Mladic ble opprettholdt.

– Han skulle vært dømt for 20 år siden. Men det er svært viktig for Balkans framtid at de som vil finne sannheten om krigen i eks-Jugoslavia, kan gå til de mange millioner dokumenter, bevis og vitnemål som er samlet inn i denne saken. Det er frigjørende for både serbere og bosniere at vi ikke trenger diskutere skyldspørsmålet. Dommen er falt, dommen er rettskraftig. Det er over, la oss gå videre.

Bosnian filmmaker Jasmila Zbanic addresses the media after the first public showing of a film on the 1995 massacre in Srebrenica - "Quo Vadis, Aida?", in the eastern Bosnian town of Srebrenica, Saturday, Oct. 10, 2020.

– Under andre verdenskrig ble det begått mange krigsforbrytelser på Balkan. De ble skjøvet under teppet av Tito. Det var en stor feil. Krigsforbrytelsene under andre verdenskrig skulle vært dokumentert, slik at vi ikke hadde trengt å krangle om hvem som gjorde hva. Det er viktig for kommende generasjoner at krigsforbrytelsene under den jugoslaviske borgerkrigen blir dokumentert, så de som vil vite sannheten, kan finne den.

– Da Mladic først ble dømt, trodde jeg at jeg ville bli lettet. Men jeg følte bare tristhet. Under krigen i Bosnia levde jeg i Sarajevo i tre og et halvt, vi manglet mat, vann og strøm. Flere av mine venner og slektninger ble drept. Og det var på Radko Mladics direkte ordre om å seigpine Sarajevo. Denne mannen brakte bare elendighet over både Bosnia og Serbia. Befolkningen i Serbia de er fattige, de lever i et diktatur, de har aldri hatt det verre enn nå, og i tillegg bærer de byrden av de serbiske krigsforbrytelsene. Mladic ødela Bosnia, og det serbiske folket ga han bare elendighet.

Ja til alt

Nå holder Zbanic på med en dokumentarfilm om det sosialistiske Jugoslavias største eksportbedrift, energiselskapet Energoinvest. Og den siste tiden har Zbanic jobbet som episoderegissør på HBOs zombie-thriller «The Last of Us», på innspilling i Canada.

– Jeg hadde lyst til å prøve hvordan det er en innspilling der produsenten sier ja til alt. Vær så god, du kan få hva du vil! Alt du trenger! Når jeg lager film i Bosnia får jeg ingenting. Jeg må kjempe for alt! Hver eneste lille ting! Og det vet jeg, fordi jeg er produsent selv, smiler Zbanic. Som ikke nødvendigvis vil fortsette i amerikansk filmindustri:

– Filmer om historiske hendelser mangler ofte kvinners synspunkt. Også når filmer lages av kvinner, er de laget innenfor en patriarkalsk struktur. Det er så mange kvinnehistorier som bør bli fortalt. Både fra Balkan og andre steder i verden.

– Men nå vil jeg ikke sitte isolert lenger og skrive manus. Jeg vil ut og være på settet, jobbe sammen med andre, være regissør heller enn manusforfatter eller produsent. Jeg vil se på andres manus og finne det jeg synes er viktig å fortelle.

Ibsenprisen: - Ikke unaturlig at tildelinger får kritikk

- Det er ikke unaturlig at tildelinger av kunstneriske priser som den internasjonale Ibsenprisen blir gjenstand for debatt og kritikk. Mitt arbeid som komitéleder startet i 2019, så diskusjonene i etterkant av 2014-utdelingen fulgte jeg kun fra sidelinjen. Jeg vil peke på juryens begrunnelse fra 2014 som den beste bakgrunnen for hvorfor Peter Handke ble tildelt prisen, kommenterer Ingrid Lorenzen, juryleder for den internasjonale Ibsen-prisen. Hun er forelagt uttalelsene fra Jasmila Zbanic om Ibsenpris-tildelingen til Peter Handke. «I løpet av sitt femtiårige virke har han redefinert den litterære dramatikken flere ganger, mer oppfinnsomt og radikalt enn noen annen nålevende dikter (...) han har skapt kanskje det viktigste episke litterære teatret siden Brecht» het det bl.a i juryens begrunnelse.

– At tidligere prisutdelinger fremdeles skaper diskusjon i det offentlige ordskiftet er med på å bidra til refleksjon både i offentligheten og innad i juryen. Det er sunt, og det er slik vi utvikler oss, understreker Lorentzen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Srebrenica-massakren

  • Srebrenica i Bosnia-Hercegovina hadde på begynnelsen av 1990-tallet 75 prosent muslimer og 23 prosent serbiske innbyggere.
  • Under krigen i Bosnia var byen erklært som «sikker sone» av FN, men den ble likevel offer for en bosnisk-serbisk offensiv i 1995.
  • Anslagsvis 8.000 bosnjakiske gutter og menn ble drept av bosnisk-serbiske soldater mellom 11. og 19. juli 1995.
  • Massakren er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig. Både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.
  • Over 300 muslimske menn som befant seg i leiren til nederlandske fredsbevarende FN-styrker i Srebrenica, ble overgitt til bosnisk-serbiske styrker som senere drepte dem.
  • Srebrenica er i dag en del av Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina. De fleste innbyggerne er etniske serbere.
  • Den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic ble 24. mars 2016 dømt i ICTY til 40 års fengsel for folkemordet i Srebrenica og andre krigsforbrytelser i Bosnia. I 2019 skjerpet FN-domstolen i Haag straffen til livsvarig fengsel. Karadzic anket straffeutmålingen.
  • I 2017 ble den tidligere bosnisk-serbiske hærsjefen Ratko Mladic dømt til livsvarig fengsel i ICTY for folkemordet i Srebrenica og andre forbrytelser under Bosnia-krigen. Mladic anket, og i juni 2021 opprettholdt en FN-domstol dommen. (NTB)

(Kilder: ICTY, SNL.no, AP, Reuters, NTB)

---






Mer fra Dagsavisen