– Gode medspillere? Jeg er med!

– Jeg tror de fleste har flere hemmeligheter enn de tenker over på mobilen. Ikke bare ens egne ting, men sånt som venner og familie har fortalt i fortrolighet. Hele livet vårt er jo på den dingsen, sier Sara Khorami til Dagsavisen.

25. februar er det norgespremiere på kinofilmen «Full dekning». Den følger en vennegjeng i 30-40-åra gjennom et middagsselskap. Det spesielle med selskapet, er at de bestemmer seg for at alle skal dele absolutt alle varsler på mobilen med alle de andre.

Hemmeligheter

Ikke uventa blir det kjapt en klam affære. En etter en, tikker avsløringene inn. Noen er utro. Et par er uenige om barneoppdragelsen. En har en slitsom beundrer, en annen har ikke brutt kontakt med eksen likevel. Og hvorfor blir ikke alle gutta invitert med på hockeytrening, egentlig?

– Noen av tingene som skjer, er kanskje litt voldsomme. På den andre sida, så driver folk med mye rart som de ikke forteller andre. Jeg hørte om en som hadde en hel ekstra familie med partner og barn i et annet land. Det er jo det store spørsmålet her: Hvor godt kjenner du egentlig vennene dine? sier Khorami.

Stjernelag

«Full dekning» ble spilt inn under pandemien, i hus-kulisser bygget opp i en svær hall på Fornebu. Der inne var skuespillerne i tre uker, og spilte inn scene for scene i kronologisk rekkefølge.

Kyrre Hellum er Sara Khoramis partner, mens resten av vennegjengen spilles av Agnes Kittelsen, Ellen Birgitte Winther, Nicolai Cleve Broch, Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise.

– Et fantastisk ensemble! Jeg hadde det utrolig gøy med å observere hvordan de andre jobbet. Hele innspillingen ble som teater, bare at det var filmet. Ekstremt intenst, siden man ikke får hvilepausene man normalt får i løpet av en filminnspilling. Til vanlig kommer scenene i vilkårlig rekkefølge. Ikke her, forklarer Khorami.

Pandemijobbing

De snart sju årene som har gått siden hun ble uteksaminert med en bachelor fra Det Norske Teatrets teaterskole, Det multinorske, har hun spilt teater, i TV-serier og på film. Også i pandemien – Sara Khorami jobbet seg effektivt gjennom den.

– Jeg har vært utrolig heldig. Megaprivilegert. Noen ting har blitt utsatt, men ingenting avlyst, sier hun.

I det siste har hun fått fikk glitrende kritikker for innsatsen mot Odd Magnus Williamson i kreftkomedien «Ingenting å le av», og for rollen som begravelsesagentens kone i vampyrkomedieserien «Post Mortem: Ingen dør på Skarnes» på Netflix. Hun spilte Anitra, Seterjente og Den Magre i «Peer Gynt» på Gålå i 2021, etter å ha spilt Solveig i samme stykke på Det Norske Teatret før pandemien.

Hvem er med?

I tillegg til «Full dekning», er hun snart aktuell med TV-serien «Made in Oslo» på Viaplay. Og til høsten skal hun spille maratonteater – en nitimers oppsetning av Sigrid Undsets «Kristin Lavransdatter», med Kjersti Horn som regissør.

– Jeg blir av og til spurt om hva som er drømmerollen. Men jeg har kommet fram til at for meg, så handler det mer om drømmekonstellasjonen. Altså hvem jeg får jobbe med. Det spiller liten rolle hva det er, så lenge regissøren er bra. Og flinke folk på lys, scenografi, klipp – det betyr så utrolig mye. Også der har jeg vært utrolig heldig, som har fått jobbe med så mange utrolig dyktige folk. Som i «Full dekning», med noen av Norges aller beste skuespillere. Gode medspillere? Jeg er med! sier hun.

«Made in Oslo»

I dramaserien «Made in Oslo» har Pia Tjelta hovedrollen. Serieskaper er Kathrine Valen Zeiner, som tidligere har stått bak serier som «Wisting», «Valkyrien» og «Øyevitne», mens Marit Moum Aune, som har regissert en eneste lang hitparade av teaterstykker ved ulike institusjonsteatre, er regissør.

– «Made in Oslo» handler om ufrivillig barnløshet. Jeg spiller en embryolog, altså fertilitetsekspert, mens Pia Tjelta er klinikkens leder – og ufrivillig barnløs. Hvor langt er du villig til å gå for å få det som du vil, er spørsmålet. Min karakter er på den ene siden veldig ambisiøs, på den andre opptatt av at ting må gjøres etter boka. Pias karakter har andre ideer… sier Khorami om serien som etter planen kommer på Viaplay i april.

«Kristin Lavransdatter»

«Hvor langt man er villig til å gå for å få det man ønsker», er egentlig en grei oppsummering også av «Kristin Lavransdatter», trilogien som var en viktig grunn til at Sigrid Undset mottok Nobelprisen i litteratur i 1928.

– «Kristin Lavransdatter» er noe av det råeste jeg har lest. Tenk at hun skrev som hun gjorde allerede i 1920! Det synes jeg er rått. For meg handler det om mennesker i ulike livsstadier, og det ansvaret vi har for vårt eget liv. Hvilke valg tar du?

Begjær og kjærlighet

De tre bøkene følger Kristin fra hun er ei lita jente, via ekteskap til en mann faren misliker, til et hardt liv som husfrue på en gård, til hun ender sine dager i kloster, der hun dør av svartedauden.

– Kristin har et enormt begjær. Men hennes voldsomme kjærlighet og lidenskap får det ikke så lett. Faren er veldig streng, veldig religiøs, veldig opptatt av at hun må ta et valg som ligner hans. Det vil jo være «beviset» på at han har valgt rett. Når Kristin ønsker noe annet, må også han gå i seg selv. Hos Sigrid Undset er det ikke enten-eller, ikke bare én ting. Hun skriver fram hele mennesker, upolert og ærlig. Slik de er, med alle sine skavanker.

Ni timer

Prøvene på «Kristin Lavransdatter» starter i mars. Premieren er på Det Norske Teatret i september. Publikum vil kunne se hele trilogien i én, nitimers jafs, eller delt i to, over to kvelder. Maratonteater er det uansett, for publikum som for skuespillerne.

– Jeg gleder meg enormt til å sette i gang arbeidet. Jeg kjenner meg utrolig heldig, som har fått jobbe både med TV og film, og med teater. Den intense konsentrasjonen på et filmsett, er helt spesiell. Men det er også kontakten med publikum på teateret. Jeg elsker begge, sier Sara Khorami.

Multinorske

Hun vokste opp i Bærum. Drev med dans og spilte musikk, men hadde ingen skuespillerdrømmer som barn.

– Jeg ante ikke hva jeg skulle drive med. Eller at skuespiller var en jobb. Snuste litt på psykologi, men så fikk jeg tips om den private skuespillerskolen NISS. Det klaffet perfekt for meg, jeg hadde det så gøy. Mens jeg gikk på NISS var det en som tipset meg om at Det Norske Teatret skulle i gang med sin skuespillerutdanning for folk med familiebakgrunn utenfor Europa, Det multinorske, sier hun.

Reflektere verden

Sara Khoramis foreldre er fra Iran. Skuespilleren er vant med at journalister stiller spørsmål om annerledeshet, om å være «hun brune» i et ellers helhvitt og «rotnorsk» ensemble. Men det skjer sjeldnere nå, og med en annen bevissthet.

– Mitt store ønske er at kunsten skal komme dit hvor den reflekterer den verdenen vi faktisk lever i. Vi er et stykke på vei. Det er blitt et helt annet mangfold nå enn det var om man ser bare fem år tilbake. Flere har begynt å caste blindt, ikke etter farge. Da kan jeg fint spille en kvinne fra Hallingdal, selv om jeg har iranske røtter. Rollen i «Ingenting å le av», fikk jeg på en helt «vanlig» audition – det var ikke sånn at manuset sa at karakteren måtte se ut på en spesiell måte, forklarer hun.

Savnet: kvinne, 50+

Skuespilleren er opptatt av mangfold i vid forstand. Ikke bare i hudfarge eller kulturbakgrunn. Men hva med alder? Funksjonsnivå?

– Jeg savner kvinner i femtiåra og oppover. De er kraftig underrepresentert, på film og teater. Og mennesker med funksjonsnedsettelser. Altså. At Birgit Skarstein kan få pes for at hun er med i Skal vi danse? Det er helt vilt! Men det er det samme med alle disse tingene. Når vi ser større variasjon, venner vi oss til det. Slik må det være. Vi må bort fra å se meg og deg som ulike, og heller se på det vi har felles, det som gjør meg og deg til oss. Egentlig trenger vi ikke å være så ulike, jeg og en etnisk norsk mann på sytti. Vi må bare gi hverandre plass til å finne det ut, sier Sara Khorami, som er aktuell med filmen «Full dekning», og snart TV-serien «Made in Oslo».