Kultur

Raseriet mot Spotify vokser. Men det finnes alternativer

Neil Youngs boikott av Spotify minner oss om at det er mye penger i spill i denne strømmetjenesten. Bare ikke til de som spiller. Nå vokser det generellle raseriet.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Neil Young visste neppe hva han satte i gang da han trakk musikken sin fra Spotify, i protest mot vaksineskepsisen i podkasten til Joe Rogan. Jeg vet godt hvem jeg står sammen med i denne konflikten, men det er ikke poenget her. Neil Young har gått inn og ut av strømmetjenestene flere ganger i årenes løp, av flere forskjellige grunner. Det er nok å irritere seg over.

Jeg, og svært mange artister, stusser mest over at Spotify skal ha betalt Joe Rogan 100 millioner dollar for eksklusiv tilgang til denne omdiskuterte podkasten. For å tjene 100 millioner kroner på Spotify må en artist bli spilt 25 milliarder ganger. Jo, virkelig. Dette er ikke et tulletall jeg fant på. Jeg tar høyde for at vi ikke har tilgang til avtalen mellom Spotify og Rogan, at den økonomiske kompensasjonen kan være mer sammensatt, men det er i alle fall en antydning om at det ikke er musikken som er det viktigste for Spotify i framtida. Dette har de siste dagene ført til et skred av nye mishagsytringer overfor forretningsmodellen til Spotify.

Spotify har alltid vært mislikt i musikerkretser for sine sparsommelige utbetalinger til artistene, de som har lagt grunnlaget for hele virksomheten. Mellom tre og fire øre skal det dreie seg om for hver gang en låt blir spilt. Tallene er uoffisielle, men kanskje går bare mellom 10 og 15 prosent av inntektene til Spotify til å kompensere de som har laget musikken. I tillegg kommer et urettferdig fordelingssystem, som favoriserer de aller største artistene, på større bekostning av de små enn det som er nødvendig. Spotify betaler dessuten bare ut til plateselskapene, som igjen fordeler honorarene etter sine kontrakter med artistene. Det blir ikke mye igjen for de som produserer innholdet.

Neil Young (t.v.) var først ute med å boikotte Spotify i protest mot at strømmetjenesten lot Joe Rogan (t.h.) spre feilinformasjon om koronaviruset uimotsagt. Foto: AP / NTB

Dette skrev vi om i fjor da Daniel Ek, tilsynelatende uironisk, antydet at han kunne tenke seg å kjøpe fotballklubben Arsenal. Ek skal selv være god for rundt 40 milliarder kroner, basert på verdien av de ni prosent av aksjene som han eier i Spotify. Siden sist er det blitt kjent at Spotify investerer 100 millioner euro i selskapet Helsing, som utvikler «kunstig intelligens for å tjene våre demokratier». Heller ikke her skal vi ta stilling til moralske innvendinger om at dette i praksis er en støtte til våpenindustrien. Poenget er at Spotify har mye penger, som de bruker på helt andre enn de som lager musikken selskapet er tuftet på.

Spotify har 365 millioner brukere, men over halvparten holder seg til gratismodellen, med reklame og mange andre ulemper som musikkinteresserte ikke vil leve med. Det som forundrer meg er at mange artister og bransjefolk likevel bidrar til merkevarebyggingen ved å bruke Spotify som synonym for strømmetjenester. De presenterer gjerne sine utgivelser med lenker til Spotify, og minner sjelden om at konkurrentene finnes. Man kan ikke forlange at de skal trekke seg fra Spotify, alle er ikke Neil Young, men det er ikke nødvendig å late som om Spotify er det eneste tilbudet som finnes. Også brukerne kan tenke seg om. Spotify betaler artistene minst av alle de kjente strømmetjenestene, bortsett fra YouTube, men man går ikke over til konkurrenter som Apple og Amazon av ideologiske grunner.

Spotify har altså en sterk dominans på markedet. De har en tredjedel av alle betalende brukere av strømmetjenester på verdensbasis. I Norge har halvparten av innbyggerne en egen konto. En fjerdedel bruker tjenesten daglig. Det mest nærliggende alternativet er Tidal, som oppsto i Norge som Wimp, så ble solgt til utlandet, men som stadig har et stort lokalt kontor, både for teknologisk utvikling og redaksjonelt innhold.

Tidal ble imidlertid skandalisert for fire år siden, da Dagens Næringsliv avslørte at selskapet hadde manipulert strømmetallene rundt to album, med Beyoncé og Kanye West. Dette var to store utgivelser som Tidal hadde eksklusivt i en startfase. Det handlet neppe om å svindle til seg større summer på bekostning av mindre artister, men å late som at det lønte seg for andre superstjerner å komme til dem først med sine nye produksjoner. Jeg ble selv blandet inn i denne skandalen, siden mine brukerdata var brukt til å belyse manipuleringen av tallene. Jeg vurderte å bytte leverandør. For eksempel til strømmetjenesten Beat ytterst i Sognefjorden, men det ble ikke noe av. I dag er Beat en leverandør av ny teknologi. Strømmefunksjonen har opphørt. Jeg kunne også byttet til Spotify, som mange andre den gangen. Fort ble jeg klar over at dette alternativet var verre.

Den finnes er en egen, lang Wikipedia-artikkel med bransjefaglige innvendinger mot Spotify. Den drøyeste, men også gøyeste påstanden (sånn i helt absurd forstand), er at Spotify skal ha produsert «designermusikk» med en rekke «husband», for å fylle opp spillelister og omfordele inntektene fra ordentlige artister over til seg selv. Dette er tilbakevist av Spotify, men en anmodning fra nettstedet Music Business Worldwide om å dokumentere eksistensen til 50 navngitte «artister» ble aldri besvart. Avisa The Guardian tok seg bryet med å høre ordentlig på dem, de håpet i det lengste at Mayhem skulle vise seg å virkelig være virkelig norsk svart metall, men måtte konstatere at dette Mayhem også spilte beroligende bakgrunnsmusikk på piano.

For min del har jeg levd videre med Tidal, som har nye eiere, uten forbindelser til oppstusset i 2018. De fleste tilgjengelige tall antyder at Tidal betaler mellom tre og fire ganger mer til artistene pr. avspilling enn Spotify. Tidal er også i ferd med å utvikle det mange aktører har etterlyst i årevis, en såkalt brukersentrisk avregning. Foreløpig er dette bare for de som betaler for den beste lydkvaliteten i Hi-fi premium, men det er et skritt i riktig retning i strømmeøkonomien, for en mer rettferdig fordeling, der den enkelte kundens penger går til de artistene denne kunden virkelig hører på, og ikke bare hoper seg opp i potten til verdens største popstjerner.

Strømming av musikk er fortsatt en gave til alle musikkinteresserte. Men aksjekursen til Spotify har falt den siste uka. For både musikken og musikernes del vil det være en fordel om dominansen svekkes.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen