Begjæret kan bygge opp det troen har revet ned

4

FILM

«En fortelling om kjærlighet og begjær»

Regi: Leyla Bouzid

Frankrike/Tunisia – 2020

Tunisiske Leyla Bouzid utforsker unge, andregenerasjons innvandrere i Paris, som strever med å finne sin egen identitet – og slites mellom forventningene fra to forskjellige kulturer de ikke egentlig er en del av. Alltid utenfor det franske samfunnet, og aldri en del av samfunnet foreldrene deres forlot for å finne en ny fremtid. I prisvinneren «En fortelling om kjærlighet og begjær» («Une historie d’amour et de désir») er den første forelskelsen en atombombe, som detonerer i livet til attenåringen Ahmed (Sami Outalbali). Han har akkurat startet litteraturvitenskap-studiene på det prestisjefylte Sorbonne-universitetet i Paris, og så fort Ahmed får øye på den tunisiske studenten Farah (Zbeida Belhajamor) er løpet kjørt. Han er umiddelbart bergtatt, men alt for innesluttet, tilbakeholden og forknytt til å ta kontakt.

Isteden må Farah ta det første skrittet, og kommer keitete bort til Ahmed på metroen. Begge studerer arabisk litteraturhistorie under foreleseren Anna Morel (Aurelia Petit), som lover at dette faget er stappfullt av «begjær, begjær og mer begjær». Studielisten består av diktverk og litterære klassikere som syder av sensuell erotikk, og tegner et helt annet bilde av den arabiske kulturarven enn religiøse fundamentalister vil vedkjenne. De frodige seksuelle skildringene gjør Ahmed så ukomfortabel at han vurderer å skifte hovedfag, men det vil samtidig bety at han ikke vil kunne tilbringe mer tid med Farah.

[ Astrid S fyller Askepott-skoene og vel så det  ]

Hun er Ahmeds rake motsats: trygg på seg selv, innstilt på å nyte livet under studietiden, opptatt av sin tunisiske kulturarv og veldig klar på hva hun vil ha. Ahmed vet ikke engang hvem han er. Han har bodd hele livet i en blokkjungel i utkanten av Paris, men da Farah spør om han kan vise henne rundt i byen må han google kjente turistattraksjoner for å finne noe utenfor nabolaget. Han er sønn av algeriske flyktninger som rømte til Frankrike under borgerkrigen, med en far som var en liberal, intellektuell journalist før de muslimske fundamentalistene i FIS kuppet makten.

Ahmed lærte aldri arabisk, har ikke besøkt hjemlandet og vet så godt som ingenting om kulturen han kommer fra. Ingen i familien virker særlig opptatt av religion, men Ahmed lever fortsatt i en verden der kvinner som ikke opptrer helt i henhold til forventningene automatisk blir stemplet som «horer». Der kompisgjengen er veldig fokusert på æresbegrep, og de minste avvik på strenge sosiale normer blir slått hardt ned på. Mellom studiene jobber Ahmed i et flyttebyrå drevet av fetteren Karim (Bellamine Abdelmalek), en konservativ fundamentalist som anser at det er hans livsoppgave å sørge for at Ahmed ikke «bringer skam» på familien.

[ Autofili for viderekomne (+) ]

Alle disse forventningene er en tung byrde å bære, og den tunisiske skjønnheten Farah representerer både en befrielse fra og en utfordring mot disse selvpålagte restriksjonene. Ahmed trekker seg instinktivt unna hver gang Farah kommer for nære; livredd for intimitet, skamfull over begjæret han bærer på – og helt ute av stand til å uttrykke de overveldende følelsene han har for henne.

I en mørkere film kunne vi ha fryktet at dette eksistensielle presset ville lede Ahmed i en destruktiv retning, men han har heldigvis en poets sinnelag, et godt hjerte og regissør Leyla Bouzid tror helhjertet på kjærligheten. Både som en befriende kraft, indre styrke og katalysator til positiv forandring. Med tanke på at rollefiguren Farah har noen påfallende likhetstrekk med regissøren er det lett å mistenke at enkelte elementer her er selvbiografiske, eller i det minste inspirert av egne opplevelser. Hun skildrer mannlig seksualitet fra en veldig kvinnelig synsvinkel, men fanger samtidig opp noen interessante nyanser i de kulturelle forskjellene mellom hovedpersonene; der mennene er minst like store ofre for sosiale krav som kvinnene.

[ «Flukt» er en sympatisk, innsiktsfull og vellaget animert drama-dokumentar, som virkelig fortjener oppmerksomheten ]

Vi får aldri noen plausibel forklaring på hvorfor en forknytt, ung mann som Ahmed opprinnelig valgte å studere erotisk arabisk litteratur, rent bortsett fra at det passer så bra inn i temaene Leyla Bouzid ønsker å utforske – men kjemien mellom de to hovedpersonene er overbevisende, og dette er temaer som er vel verdt å utforske. Filmen er samtidig en sensuell feiring av den arabiske folkesjelen, helt frigjort fra religiøs undertrykkelse og destruktive fordommer som har gjort sitt ytterste for å begrave en enorm kulturarv.

Bouzid utfordrer skamfølelsen som så ofte forgifter samfunn styrt av sneversynte religiøse spilleregler, der fromme budskap om kjærlighet ofte er umulig å skille fra rent hat. Hun velger å tro at kjærligheten seirer til slutt, og at begjæret kan bygge opp det troen har revet ned. Dette er jo tross alt en fortelling om kjærlighet og begjær.