KUNST
Trygve Luktvasslimo
«Mulighetsperleporten»
Oslo Kunstforening, Oslo
Tilgjengelig til 23. mars
Er det mulig å ta hevn med et hørespill? Omstendighetene gjør at hevnaspektet virker ganske opplagt, når du første gang hører om Trygve Luktvasslimos skuespill «Mulighetsperleporten»: I slutten av mars for ett år siden var kunstneren nyoppnevnt varamedlem til styret da direktøren ved Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, Jérémie McGowan, ble avskjediget med tre dagers varsel. Bare noen dager senere trakk Luktvasslimo og to andre styremedlemmer seg i protest mot styreleders behandling.
Les også: «Ja, han har ertet på seg borgerskapet, men ingen har vært i tvil om den kunstfaglige kvaliteten»
Det er liten tvil om at kunstverkets hovedperson, «ordfører Bente Ø», er formet med museets da nyoppnevnte styreleder, tidligere statssekretær og Høyre-ordfører Grete Ellingsen, som modell. Snart ett år etter har styret fortsatt ikke funnet en erstatter for McGowan. Om kort tid, rundt ettårsdagen for oppnevningen av den nye styrelederen, starter rettssaken McGowan har anlagt mot museet for å få jobben tilbake.
Når vi møter Bente Ø i «Mulighetsperleporten» er hun et spøkelse som venter utenfor perleporten: «Etter å ha holdt åpningstale for den nybygde handelsparken i kommunen, blåser sjalet opp i øynene på henne og hun snubler ned fra podiet og dør.» Hun presenteres som «... en opportunistisk nordnorsk ordfører, bedriftseier og styregrossist som i årenes løp har gått over minst et par lik.» Skuespillet byr på en gjennomgang av «lite ærefulle scener fra hennes tidligere jordiske liv.» I bakgrunnen krydres handlingen med vakker korsang. Tekstinnhold, språkføring og lydkulisser er profesjonelt gjennomført slik at publikum får en spennende 50 minutters opplevelse i de gode lenestolene.
Les også: Stor satsing på koronasikre kunstopplevelser denne våren. Se hvilke utstillinger som planlegges
For folk flest er det uvesentlig om det finnes paralleller til virkelighetens styreleder i den historien som fortelles. Skuespillet tar opp flere samfunnsmessige problemer. Det dreier seg først og fremst om hovmod, maktgriskhet og antidemokratiske holdninger kamuflert som en sterk uvilje mot å diskutere ting for å komme frem til konsensusbaserte beslutninger. Det smått legendariske intervjuet i NRKs Dagsnytt 18, i forbindelse med avsløringen av sviktende rutiner rundt smitteutbruddet på Hurtigruten, gjengis så å si ordrett. Så ordrett at det blir påtakelig hvor slitsomt og farlig det er med maktmennesker som ikke vil ta ansvar og svare på de spørsmålene de blir stilt, når det helt åpenbart er gjort graverende feil.
De åpenbare parallellene til virkeligheten finnes også i Bente Øs konflikt med en av hennes ansatte. «Shabana» kommer med kritikk etter at et barn omkom i en av Bente Øs barnehager. At brysomme Shabana blir effektivt fjernet kommer ikke som noen overraskelse. Bente Ø gjør hva som helst for å sikre egen profitt og makt. Under et kommunestyremøte kommer det frem at hun har så mange hatter at hun blir sendt på gangen. Debatten om uttak av overskudd fra private omsorgs- og helseforetak lurer i bakgrunnen.
Les også: Det vanskelige kunståret 2020
I tillegg til disse problemene har Luktvasslimos hørespill også fått en utilsiktet aktualitet. I den plagsomme nordre delen av kommunen, der konkurrenten til ordførervervet og barndomsrivalen «Bente E» har flest tilhengere, går det et kvikkleireskred på valgdagen. Resultatet er – selvfølgelig – at innbyggerne ikke får stemt i valget, og Bente Ø vinner kommunevalget og ordførervervet. Det hører med at hendelsen i skuespillet er basert på kvikkleireraset i Sørum, som tok livet av tre litauiske skogsarbeidere i november 2016. Hørespillet var ferdig innspilt i november 2020, og det har ingen sammenheng med kvikkleireraset i Gjerdrum i romjulen.
«Mulighetsperleporten» er et solid stykke politisk satire som trekker strikken så langt det går. Det er både morsomt og dypt tragisk. De 50 minuttene skuespillet varer er så innholdsrike og godt bygd opp at handlingsreferatet som er gjengitt her bare skraper overflaten av kunstverkets mange betydningslag. Trygve Luktvasslimo (født 1978) bor og arbeider i Lofoten, der han lager (kort-)filmer og jobber innenfor flere kunstneriske uttrykk. At han også er skjønnlitterær forfatter, er ingen ulempe for oppbyggingen av stykkets dramaturgiske fremdrift.
Les også: Filmanmeldelse «Gritt»: Brysomhetens teater
Selv om hevn ikke er hovedhensikten med hørespillet, vil den fortsatt uløste konflikten rundt direktørstillingen ved Nordnorsk Kunstmuseum lure under overflaten. Jérémie McGowan hadde vakt oppsikt med banebrytende og prisbelønte utstillinger. Han hadde gjort museet til en viktig institusjon i det norske kunstfeltet. Men han skal visstnok ikke ha gjort alt etter boken med hensyn til rapportering og administrasjon. Avskjedigelsen vakte stor oppsikt. Det kan argumenteres med det at styreleder fortsatt ikke har greid å finne en etterfølger, peker på strukturelle problemer som er fundert i politisk styring.
Det er fristende å trekke inn Laila Bertheussen-saken og det politiske miljøets mottagelse av det maktkritiske teaterstykket «Ways of Seeing». Slik sett inngår «Mulighetsperleporten» i en større sammenheng. Det er skremmende.