Facebook sensurerte dikt

Tirsdag kommenterte Målfrid Frahm J. Jensen et innlegg på Facebook. Innlegget hun kommenterte var sjefredaktør i Rogalands Avis, Bjørn Sæbø, sin kommentar som sto på trykk i RA tirsdag 2. februar. I kommentaren skriver Sæbø om diktet til Amanda Gorman, «The Hills We Climb» som hun framførte under innsettelsen av president Joe Biden.

I kommentaren skriver Sæbø blant annet: «Etter fire år der en hvit, eldre rasistisk mann spredte hat, fant en ung, svart kvinne fram lyset igjen.»

I kommentarfeltet publiserte Frahm Jensen et vers av Harald Sverdrups satiriske dikt «Praktiske øvelser i hjemlig diskriminering» (se diktet nederst i saken). Ikke lenge etter at Frahm Jensen hadde trykket «publiser kommentar» fikk hun beskjed om at hun var utestengt fra Facebook i 24 timer.

– Jeg ble overrasket. Det var voldsomt å sensurere et kjent dikt av Harald Sverdrup. Jeg skjønte ikke helt problemet, det var relatert til innlegget jeg kommenterte. Det var provoserende, sier Målfrid Frahm Jensen til RA.

– Det er i aller høyeste grad også en begrensning i ytringsfriheten, legger hun til.

Les også: Poeter – la oss skaffe oss poeter!

– Sensur av kunst

I begrunnelsen til Facebook står det at «kommentaren din er i strid med standardene våre om vold og ansporing til vold.»

– Synes du det er en rettferdig kritikk av diktet til Sverdrup? 

– Nei, det er sensur av kunst. Poesi er kunst. Facebook har algoritmer som plukker opp ord for ord, og man blir utestengt automatisk. Jeg synes det er spesielt at vi har en så stor aktør i verden som tar på seg rollen som sensurpoliti av kunst.

Frahm Jensen forklarer at etter å ha blitt utestengt fra Facebook kan man kanskje bli usikker på hva man kan skrive og publisere før man poster noe.

– Det kan gjøre at man blir utrygg på hva man kan publisere, sier hun.

På side 40 og 41 i fredagens utgave av RA har Frahm Jensen et debattinnlegg på trykk om Facebook-sensureringen.

Her understreker hun at hun liker poesi, og selv har gitt ut diktsamlinger.

«Poesi kan stikke deg i hjertet. Trampe deg på tærne. Forsterke budskapet og få deg til å tenke innover og utover – annerledes,» skriver hun.

– Jeg har dikt som garantert hadde blitt sensurert hvis dette tilfellet med Sverdrup ble det. Jeg kan jo prøve med mine egne, og se hvor lenge de blir liggende. Nå gikk det bare to sekunder, så vipps, var det borte og jeg ble kastet rett ut av Facebook i 24 timer. Da må man holde fingrene borte fra tastaturet i ett døgn, uten å like, kommentere eller publisere, sier hun til RA.

Les også: Hva hadde Marilyn Monroe, Edith Piaf og Mae West til felles? Svaret får du i ny norsk bok

– Urimelig

Anine Kierulf, ytringsfrihetsekspert og førsteamanunsis i jus, påpeker at Facebook ikke bruker sensur i ordinær forstand, men at de bare håndhever vilkår som vi brukere frivillig har akseptert.

– Men de er blitt en stor del av offentligheten vår. Når de da håndhever vilkårene på urimelige måter, skaper det problemer for dem som har sagt noe helt greit, men som likevel får sine ytringer fjernet. Både for dem, som ikke får gitt uttrykk for det de mener er viktig, og som egentlig ikke burde vært fjernet, og for alle de som følger vedkommende, og gjerne ville lese det.

Kierulf mener konsekvensen kan bli at folk begrenser sine ytringer mer enn de bør, eller blir lei, og flytter til andre plattformer.

Hun mener det finnes betydelig forbedringspotensial i måten Facebook moderer innholdet.

– Det er Facebook og andre plattformer klar over, og mange jobber kontinuerlig med å forbedre seg. Men de har påtatt seg en rolle som en slags verdensredaktører, og den er det nærmest umulig å fylle på en god måte, fordi språket er så komplekst som det er. Alternativet – å la være å ha og håndheve vilkår – vil imidlertid være verre. Da kan overgrepsbilder, drapsvideoer og terroroppfordringer og en rekke annet fritt spres. Det kan skape store problemer i den fysiske verden. Så plattformene har på mange måter satt seg selv i en umulig spagat, sier Kierulf.

En talsperson i Facebook sier til RA at de holder på å undersøke hva som har skjedd i dette konkrete tilfellet.

– Generelt er det områder der håndhevingen av reglene våre kan være vanskelig. Det gjelder blant annet kulturelt betydningsfulle tekster, hvor våre innholdsmoderatorer, på tross av sin språkbakgrunn, ikke nødvendigvis har tilstrekkelig med informasjon for å forstå den implisitte konteksten som teksten er delt i, forklarer talspersonen.

LES OGSÅ: Anmeldelse Eva Weel Skram: En stor stemme fester grepet

Diktet som første til utstengingen:

«JÆVLA NATTURIDDIOTER,
 dyrebeskyttelseskaniner, mosegrodde turistnisser,
 friluftskaniner, blomster-oler med rabarbra-bla´er i
 knapphølet, kvidrende luksusluddere med pipp-pip-er
 på handa, zoologiske tørrpinner som passer til
 å stø opp potteplanter med, hele røklet babler om å
 verne, snart får vi en lov som forbyr oss å slå ihjæl
 spyfluer og klegg, ingen av dem har tatt i en spa´e
 engang og en sikring tør de ikke å komme nær engang,
 det kan du banne på, følger ikke med tida, ta
 lyset fra dem som skjønner de nok at vi trenger fossekraft,
 det bobler hysterisk i huet på dem, en eneste
 graut av kvikksølv, DDT og biocider, men kom
 ikke og si at de ikke eter seg stappmette på jordbær,
 finpoteter og hvetekake, hæ! snakke om å frede rovfugl
 og rovdyr og hele faenskapet, de kan ikke
 være riktig navla, tenk om en eneste av dissa nattur-
 tomsingene hadde eid ei eneste høne, da kunne du
 banne på at pipa ville fått en annen låt, nei det er
 vi som trenger å bli freda mot disse tusseladdene,
 send dem til Svalbard, kjøl dem ned, dypfrys dem,
 la dem få dyrebeskytte hverandre deroppe, sett dem
 ut til isbjørnfor, gi dem en polarnatt i hue så de får
 tenkt seg om, nei frede, fred skal bli,
 kutt hue av dem,
 sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!»