Fjernet flere avsnitt i ny utgave av Marte Michelets hjemmefront-bok

– Dette burde forlaget dementert offentlig, sier historiker Mats Tangestuen, faglig leder ved Jødisk Museum.

Det er på ny blitt debatt om Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet», som ble utgitt i november 2018.

Sist uke utga Mats Tangestuen, Bjarte Bruland og Elise Berggren sin kritiske gjennomgang av Michelets bok. Her påpeker de at tre avsnitt er strøket fra pocketutgaven av «Hva visste hjemmefronten», som kom i sommer, i kapittelet «Fluktens skyggeside».

Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen. Foto: Dreyers Forlag

Kapittelet omhandler hjemmefront-operasjonen kalt Carl Fredriksens Transport, som organiserte transport av flyktninger fra Oslo over til Sverige.

Utpressing

I kapittelet er Michelet kritisk til hvordan historikerne Tangestuen og Bruland har beskrevet Carl Fredriksens Transport i bøker og fagarbeider. Her fremholder Marte Michelet tilfeller der jødiske flyktninger måtte betale hjemmefrontens grenseloser større beløp enn andre flyktninger.

«Det er et ubehagelig faktum at jødene som ble fraktet ut med Carl Fredriksens Transport, ble utsatt for organisert utpressing», skriver Michelet.

I boka «Rapport frå ein gjennomgang av ‘Hva visste hjemmefronten’» kommer Tangestuen, Bruland og Berggren med hard kritikk av Marte Michelets bok, og hevder at faktiske feil og kritikkverdig kildebruk undergraver de sentrale argumentene og konklusjonene i Michelets bok.

De tre tar blant annet for seg kapittelet «Fluktens skyggeside» og Marte Michelets bruk av det hun omtaler som «to mystiske håndskrevne brev fra Reidar Larsen til Sverre Lie i 1944». Hun skriver at deres omtale av veksling, reisekasse og norske penger er kodespråk. Reidar Larsen hadde vært sjåfør for Carl Fredriksens Transport, og Sverre Lie var en av lederne for Hjemmefrontens flyktningtransport.

«Desse breva er tekne heilt ut av samanhengen og blir utslagsgjevande for Michelets konklusjon om at 'jødiske' pengar vart kvitvaska av motstandsleiarar» skriver Bruland/Tangestuen/Berggren i boka.

De påpeker at brevskriveren med dekknavnet Reidar ikke er Reidar Larsen, og skriver: «Mistolkinga fører til at Sverre Lie, ein av Sivorgs mest sentrale fluktorganisatorer verkar som ein person som medvite har loge og samtidig kvitvaska pengar som er pressa ut av jødar pa flukt. Dette kan ikkje vurderast som ein uviktig detalj».

Pocketutgaven av Marte Michelets "Hva visste hjemmefronten", utgitt juni 2020.

I en fotnote påpeker de at avsnittene om brevvekslingen er fjernet i den siste utgaven av «Hva visste hjemmefronten».

«Hva visste hjemmefronten» kom i ny pocketutgave i juni 2020, med et nytt forord av Espen Søbye. I en ny fotnote lagt til i pocketutgaven redegjør Michelet for at hun har fjernet de tre avsnittene.

Til sammen utgjør den slettede teksten en halv side.

Gjennomgang av teksten i de to utgavene viser at Michelet også har fjernet en setning med konklusjonen at Sverre Lie «deltok i hvitvasking av profitten gjennom legasjonen».

Det var sønnen til Alf Pettersen, sentral sjåfør i Carl Fredriksen Transport, som i januar 2019 gikk ut i Aftenposten og påpekte feil i Marte Michelets gjengivelse av brevvekslingen mellom Sverre Lie og mannen med dekknavnet Reidar.

«Forlaget bør trekke kapitlet og foreta en faktasjekk» skrev Alf Pettersons sønn i Aftenposten.

Historiker Mats Tangestuen mener Gyldendal forlag burde dementert feilen offentlig, istedenfor å fjerne teksten den i den nye utgaven og legge til en fotnote.

– Forlaget innrømmet til slutt at disse to brevene var feiltolket av forfatteren. Da mener vi dette burde blitt dementert offentlig. Det er jo svært sterke beskyldninger mot to navngitte personer, at de har hvitvasket penger presset av jøder.

– Boka ble solgt i et stort opplag, og pocketutgaven hvor dette er fjernet kom ett og et halvt år etter at akkurat denne feiltolkningen først ble påpekt i Aftenposten av en etterkommerne. Før jul i 2018 gikk forlagsredaktøren ut og meddelte at de ville gjøre endringer i en fotnote i en annen del av boka etter klage fra en etterkommer. Det kunne de ha gjort i denne saken også, kommenterer Tangestuen.

Marte Michelet. Foto: Mimsy Møller

Forlaget svarer: Vi har beklaget

– Det er riktig at vi fjernet tre avsnitt i den nye pocketutgaven. Vi fikk et brev fra en etterkommer som gjorde oss oppmerksom på denne feilen, og har redegjort for endringen i en fotnote i den nye utgaven. Vi har ikke slettet flere avsnitt, kommenterer Reidar Mide Solberg, redaksjonsssjef for sakprosa i Gyldendal.

– Vi har både takket og beklaget til personen som gjorde oss oppmerksom på dette, og redegjort for endringen i den nye utgaven. Å offentliggjøre at man gjør korrigeringer i sakprosautgivelser, er ellers ikke en vanlig praksis. Og det er ikke uvanlig at forlag gjør korrigeringer og endringer i nye opplag.

– Vi gjennomførte omfattende kvalitetskontroll før utgivelsen av «Hva visste hjemmefronten?», med faktasjekk og flere fagkonsulenter som leste manus. Knapt noen bøker er vel blitt mer gjennomanalysert enn «Hva visste hjemmefronten?», så vi tenker det er en styrke for utgivelsen at den er blitt så gjennomdebattert og at vi har gjort noen endringer i siste utgave, poengterer Solberg.

Han understreker at Gyldendal støtter Marte Michelet i debatten som nå har oppstått, og står inne for bokutgivelsen.

– Vi er ikke enig i fremstillingen fra Berggren, Tangestuen og Bruland. Begge Marte Michelets bøker står støtt og har på grunnleggende vis endret vår kollektive forståelse av det norske holocaust ved å se tragedien fra jødenes side. Vi håper dyktige historikere jobber videre med disse temaene. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål i dette sakskomplekset, mener Solberg.

Til kritikken i boka fra Tangestuen, Bruland og Berggren svarte Marte Michelet til Dagsavisen sist uke:

– Veldig mye av dette ble gjennomdiskutert for to år siden, og jeg står fortsatt støtt på min hovedkonklusjon om at hjemmefronten sviktet jødene under krigen.

– Boka (Tangestuen/Bruland/Berggren) framstår i det store og det hele som et forsøk på å reetablere den gamle fortellingen om motstandsbevegelsens heroiske innsats for jødene, fastslo Marte Michelet overfor Dagsavisen.

[ DEBATT: - I stedet for å drøfte våre funn, går Marte Michelet til angrep på oss ]