Djevelen lokker Frode Grytten på scenen

– Djevelen kommer som en godviljens mann. Denne forestillingen leker med både djevelmyter og vårt bilde av hva en forfatter er, forteller Frode Grytten. For tida står han på scenen i rollen som seg selv, eller eg, i forestillingen «Djevelen og eg» på Det Vestnorske Teatret i Bergen.

Grytten har basert forestillingen på en fortelling han skrev til Bokvennen Litterær Avis i 2018, i en essayserie om hvordan forfattere tenker rundt egen skriving.

I teksten kommer Djevelen til Frode Grytten og frister ham med rikdom og berømmelse – bare han slutter å skrive om vanlige folk og heller skriver selvbiografisk, helst om den tunge tida. («Har du forresten hatt ei tung tid? spurte Djevelen og såg på meg over brillene. Ja, absolutt, sa eg. Djevelen nikka tilfreds»).

Grytten er mest kjent som novellist, han slo gjennom med «Bikubesong» (1999), til uka kommer hans tiende novellesamling «Garasjeland». Han har også skrevet dramatikk for bl.a. Den Nasjonale Scene i Bergen, og opptrer regelmessig sammen med Pedro Carmona-Alvarez i Frode Grytten Beat Band, som er husband i «Djevelen og eg».

– Djevelen dukker opp hjemme hos meg og frister med gode ting, hvis jeg skriver romaner istedenfor noveller. Bestselgerstatus, som selvsagt er attraktivt. Dop, damer, penger – sånne ting som Djevelen driver med. Jeg slår selvsagt til på det, jeg kan jo ikke annet. I forestillingen, altså. Men det får konsekvenser, forteller Grytten.

– Men jeg vet ikke hvor dypt kritikken av virkelighetslitteratur egentlig stikker. Det er en forestilling som turnerer disse spørsmålene på humoristisk vis, med et alvor bak.

Lei av seg selv

Bare for å ta noen eksempler fra bokhøsten:

* Ketil Bjørnstad har fullført seks bind av sin selvbiografiske serie «Verden som var min».

* Gryttens venn og forfatterkollega Jon Fosse (nevnt i forestillingen) kommer med andre del av sin selvbiografiske septologi.

* Lars Saabye Christensen har skrevet om sin farmor.

* Forlagskollega og bysbarn Sandra Lillebø står for ett av høstens litterære gjennombrudd med romanen om seg og sin mor.

* Mens Vigdis Hjorth prøver å forklare at «En mors død» ikke handler om seg og sin mor.

– Hvorfor kan ikke du skrive om deg selv sånn som andre folk?

– Ulike forfattere skriver om ulike ting. Jeg har tro på diktningen, fantasien, å skrive om andre mennesker. Jeg er kanskje ikke så interessert i meg selv, egentlig, svarer Frode Grytten.

Frode Grytten. Foto: Oktober forlag

– Når jeg skriver noveller, som jeg mest driver med, følger jeg interessene mine i andre retninger. Livet mitt er ikke så spennende at jeg har lyst til å brette det ut for alle andre. Selv om det skrives bra ting innenfor sjangeren selvbiografiske romaner, blir jeg lei også. Nå er det en dominerende forestilling om at du har én fortelling du kan fortelle, og det er din egen. Da blir rommet for litteraturen trangt og lite. Det er noe tidstypisk i det at man skal snakke om seg selv hele tida. Det gjør meg småkvalm. Jeg blir glad når forfattere går helt andre steder, som Gunhild Øyehaug.

I garasjen

Gryttens nye novellesamling «Garasjeland» inneholder historier fra hele verden, Odda og Sotra og Paris og Las Vegas, om polske lakseslaktere og syriske Elvis-imitatorer, med hovedpersoner som ikke ligner på Frode Grytten i det hele tatt.

Et fellestrekk er menn som bakser med maskulinitetens grenser, og bryter med heteroseksualiteten. Men hvor er Garasjeland?

– Garasjeland er utkanten av byen, det er «darkness on the edge of town». Inspirasjonen fikk jeg på en reise til Murmansk, hvor det var bygd store garasjebygg utenfor sentrum, så man skulle parkere bilen der og ta kollektivtransport inn til jobben i sentrum. Men nå har mange menn flyttet ut dit, i garasjene, de har brutt med jobb, familie og sosiale relasjoner. Jeg har sett oppblomstring av garasjeland i mange byer jeg har vært i – Zagreb, Glasgow, Moskva, Warszawa, Dublin. Maskuline gettoer med menn som ikke takler forventningene samfunnet stiller.

– Jeg er selv vokst opp på et sted med en sterk machokultur, jeg kjenner den innenfra. Forventningene til hva en mann skal være er fortsatt dominerende, mine barn tenker annerledes rundt kjønn, at et menneske kan ha begge kjønn i seg, for eksempel. Men fortsatt er det stereotypiene som styrer for mange. Det får konsekvenser å bryte med den tradisjonelle maskuliniteten.

De siste årene har Frode Grytten også blitt kjent som husdikter i NRK P2-programmet «Salongen». Helt fram til årsskiftet, da «Salongen» hadde sin siste sending, leverte Grytten og lydkunstner Hans Kristian Yrve ukentlige diktinnslag basert på Gryttens observasjoner av livet og samfunnet.

– Novellesjangeren ligger nærmere poesien enn romanen. Å skrive korte dagbokaktige dikt for P2 har vært både kjekt og øyeåpnende. De ville ha noe poetisk og sant, med utgangspunkt i den som skrev, over tid.

– Jeg oppdaget ting jeg kunne skrive om som jeg ikke hadde sett før. At de små dagligdagse tingene har en verdi. Et Olav H. Hauge-aktig blikk på ditt eget univers, som forhåpentligvis har en større relevans.

– Det var et betydelig arbeid, vi holdt på i fem år, så vi bør kanskje dokumentere det på et tidspunkt.

Gode grunner

«Djevelen og eg» spilles i utgangspunktet til 3. oktober, fra sist uke med redusert 50-seters kapasitet på grunn av koronautbrudd i Bergen. Da toppet NRK sine nyhetssider med saken: «Man skal ha gode grunner for å reise til Bergen». Dette er ikke tiden for å lage turneplaner, derfor fastslår Grytten:

– Forestillingen er en god grunn for å reise til Bergen. Om det er verdt ti dagers karantene? Jeg vil si et digert ja til det. Folk må jo risikere noe!