De lagde stykket som rystet staten. Nå starter rettssaken

Dette forteller Hanan Benammar, en av de tre kunstnerne bak tidenes mest omstridte norske teateroppsetning «Ways of Seeing». Trusler, politianmeldelser, PST-etterforskning og debatt på regjeringsnivå endte med at en justisminister gikk av, og tiltale mot hans samboer for angrep på demokratiet.

Tirsdag starter rettssaken mot Laila Bertheussen (55), samboer med daværende justisminister Tor Mikkel Wara. Hun er tiltalt for selv å ha stått bak en rekke angrep mot parets hus, i kjølvannet av «Ways of Seeing»-oppsetningen på teatret Black Box i Oslo, vinteren 2018–2019. Bertheussen nekter straffskyld.

Nå skal «Ways of Seeing»-teamet gjøre en kombinert performance og plateinnspilling under Ultimafestivalen, som starter neste uke, samtidig med rettssaken. De jobber også med en bok om saken, som kommer på Oktober forlag våren 2021.

Dagsavisen møter de tre i «Ways of Seeing»-teamet få dager før rettssaken starter: Pia Maria Roll, Hanan Benammar og Sara Baban. Pia Maria Roll er innkalt som vitne.

«Vil ryste staten med teaterstykket Ways of Seeing» var tittelen i Dagsavisen på anmeldelsen av stykket, etter premieren 21. november 2018. Store ord om et eksperimentelt stykke på en liten scene, av en regissør fra friteatermiljøer, og to relativt ukjente kunstnere med minoritetsbakgrunn. Men se hva som skjedde?

Hanan Benammar: – Ryste staten – ja, vi klarte det! Da kan vi krysse av for det på rapporteringsskjemaet som man sender inn til Kulturrådet. De er veldig opptatt av presise prosjektbeskrivelser og måloppnåelse. «Ryste staten» – check! Det var kanskje ikke helt det vi tenkte. Men da Pia kom opp med ideen om at vi skulle filme utenfor husene til disse rike og mektige folkene – var det åpenbart at det ville provosere. Det var en kalkulert risiko.

Stykket er lagt opp rundt Sara Baban som vandrende trubadur, som sammen med Hanan Benammar rusler hagelangs på vestkanten, for å se på husene til de rike og mektige, og som det heter i presentasjonen av stykket: «Forestillingene har kartlagt nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn». Stykket inkluderte filmede innslag av hus og hager til blant andre daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp), stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp), Resett-redaktør Helge Lurås, NATO-sjef Jens Stoltenberg. Teatergruppen ble raskt beskyldt, og etterhvert politianmeldt, for å krenke privatlivets fred.

Hanan: – Med denne delen av stykket ville vi ta opp en diskusjon om privatlivets fred. Jeg syntes det ville være interessant å snu det på hodet og diskutere hvordan privatlivets fred blir krenket av regjeringens innvandringspolitikk, spesielt Fremskrittspartiet. Den konstante dehumaniseringen av innvandrere og nordmenn med innvandrerbakgrunn, fattige og minoriteter er politikk vi føler på kroppen. Vi ville ta opp dette med å fysisk entre deres territorium. Politikken som Fremskrittspartiet og høyrepopulistiske partier over hele Europa har tvunget gjennom de siste årene, har vært en krenking av privatlivets fred for meg som minoritetskvinne.

Pia Maria Roll: – Vi var klar over provokasjonen. Og vi visste at det var en risiko for at vi kom til å tape i de diskusjonene som ville følge. Provokasjonen var jo rettet mot grupper og mennesker med mye makt og store nettverk – media-outlets på ytre høyre, Fremskrittspartiet som da var et regjeringsparti, milliardærene, NATO. Vi burde selvfølgelig ligget utenfor husene til pampene på venstresida også. Det lover jeg at vi skal gjøre neste gang. For dette ikke handler om høyre- og venstresida, det handler om at strukturell rasisme har blitt en vei til makt.

Flere av de omtalte i forestillingen raste. «De er inntrengere» skrev daværende justisminister Tor Mikkel Waras samboer Laila Bertheussen i en VG-kronikk 1. desember 2018. Da hadde Bertheussen vært til stede under forestillingen på Black Box 26. november, der hun filmet forestillingen og oppførte seg slik at flere reagerte.

Hanan: – For oss var Laila Bertheussen så privat at vi ikke ante hvem hun var, verken da vi lagde stykket eller da hun dukket opp på Black Box og filmet forestillingen. Noe som er ikke er tillatt. På starten av stykket går jeg fram mot publikum, og da så jeg at en kvinne hadde reist seg og sto ved scenekanten mens hun filmet forestillingen med mobiltelefonen. Først trodde jeg hun var en venninne av Pia. Jeg syntes hun oppførte seg merkelig.

Pia: – Vi trodde det var noen fra SIAN. Men vi har hatt folk fra ytre høyre-miljøer på forestillingen flere ganger, de satt rolig og fulgte forestillingen.

Hanan: – Så pekte hun mobiltelefonen rundt i salen slik at hun filmet publikum. Da friket jeg ut. Det minnet om hvordan høyreekstreme filmer under demonstrasjoner.

Sara Baban: – Hun fikk beskjed om å la være å filme, men hun fortsatte. Vi sendte melding om henne til personalet i foajeen, som stoppet henne på vei ut og ba henne slette opptaket. Hun nektet og løp ut

Pia: – Teknikerne filmet hver forestilling for å kunne bruke som teknisk referansemateriale. Vi sendte stillbilde av henne til folk vi kjenner som jobber med høyreekstreme miljøer, dagen etter fikk vi tilbakemelding at hun var kona til justisministeren.

Senere i desember politianmeldte hun regissøren og teatret Black Box for filming av parets hus. Anmeldelsen ble henlagt, så beordret gjenopptatt av statsadvokaten. Imens fortsatte angrepene mot Wara-familiens hus.

De tre beskriver en spiral av medieoppslag med det de mener er forvrengninger, usannheter og angrep som de gjenfinner blant annet i retorikken fra Berthinussens VG-kronikk.

Hanan: – Omløpshastigheten i nyhetsmediene er så høy. Det nyttet ikke å prøve å korrigere ting som var feil først og som ble gjentatt i sak etter sak. Vi kunne stå og skrike i månedsvis «Dette er feil! Det var ikke det vi sa! Det var ikke det vi gjorde», uten at det hjalp.

Sara: – Jeg filmet ikke inn i vinduene hennes. Jeg gikk ikke rundt i buskene utenfor huset hennes om natta. «Ways of Seeing» er fiksjon, det er iscenesettelse.

Hanan: – Stykket handler ikke om hvem som er rasister eller ikke, vi ville vise hvordan rasisme og makt henger sammen.

Tagging på huset til Tor Mikkel Wara, 6. desember 2018. Foto: NTB Scanpix

6. desember 2018 ble huset  til Tor Mikkel Wara tagget med påskriften «RASISIT» og et hakekors, og en bil ved huset ble forsøkt påtent. Dette var første av en serie angrep og hærverk mot den daværende justisministerens hus. Angrepene ble omtalt som en trussel mot demokratiet, av flere politikere. Flere i Fremskrittspartiet knyttet angrepene til «Ways of Seeing»-forestillingen. Det er disse angrepene og flere tilfeller av trusselbrev som Laila Bertheussen nå er tiltalt for. Hun nekter straffskyld på alle punkter.

I februar og mars 2018 uttalte Pia Maria Roll til bl.a Dagsavisen og VG at hun mente angrepene mot Waras hus var iscenesatt for å ramme teateret. Få dager før Bertheussen ble pågrepet, ble Roll innkalt til avhør hos politiet, som delte mistanken om iscenesetting.

Pia: – Det er mye jeg stadig ikke forstår. Som at ikke flere skjønte med en gang at det å skrive «RASISIT» på en husvegg, handlet om iscenesettelse.

Sara: – For meg var det veldig klart at dette var iscenesatt for å ramme oss.

Pia: – Norske medier presenterte Bertheussens historie som sann, istedenfor å undersøke åpenbare feil i framstillingen hennes. Det som skjedde med justisministerens hus ble brukt av Fremskrittspartiet og krefter på ytre høyre fløy for å fremme deres egen agenda, og pressen sviktet i å være det sikkerhetsnettet som samfunnet trenger i denne type saker.

Sara: – Da Bertheussen ble tatt, var det ikke mer snakk om «trussel mot demokratiet». Da var det blitt en personlig tragedie. Men det som var trusselen mot demokratiet, var hardkjøret mot oss.

Pia: – Nå risikerer hun ti års fengsel. Jeg skal ikke spekulere i hvem hun er og hvordan hun har det med seg selv. Men det var uforsvarlig av mediene å akseptere en persons anklager som faktagrunnlag for hele dekningen av en så alvorlig sak.

Hanan: – Det alvorlige er hvordan Bertheussens narrativ om at vi oppfordret til terrorisme ble brukt av Frp og andre helt fra starten av. Vi kunne endt opp i fengsel for det.

Trusselbrev

I tiltalen mot Bertheussen kommer det fram at to av trusselbrevene hun er tiltalt for å ha sendt, inneholder direkte sitater fra et intervju med Hanan Benammar i Morgenbladet, 30. november 2018: Overskriften «– Jeg må le av dem», og ingressen «Det er ikke vi som er farlige, det er dem» går igjen i brevene.

Hanan: – Intervjuet ble gjort på telefon mens jeg var ute og jogget. Alt hastet, jeg så gjennom sitatene på mobiltelefonen da jeg sto på bussen, og jeg tenkte «Hm. Dette er tøft, men fuck it. Fremskrittspartiet er jo gjerne de som roper høyest om ytringsfrihet. Jeg kan også være tøff i trynet». På trykk var intervjuet lite, en enspalter. Men på nettutgaven ble intervjuet stort, og det gikk viralt på ytre høyre-nettstedene. Etter det fortsatte angrepene mot Waras hus, som om noen skulle vise oss at de hadde lest intervjuet, og få det til å virke som vi var de farlige.

Hanan: – Men disse folkene er de farlige. Altså Fremskrittspartiet. Språkbruken, mobiliseringen, forsøkene på sensur, hvor langt de vil gå for å true folk til taushet.

I Oslo bystyre før jul 2018 foreslo Fremskrittspartiet å kutte støtten til Black Box på grunn av «Ways of Seeing»-oppsetningen. Da «Ways of Seeing» ble vist på Vega Scene som del av Human-festivalen vinteren 2019, gjentok Oslo Fremskrittsparti at de som satte opp stykket, burde bli fratatt offentlig støtte.

Pia: – Frps leder i Oslo ville til og med kutte støtten til alle våre medprodusenter inkludert Vega Scene, som kun hadde leid ut lokaler til en festival som viste vår oppsetning. Da er ikke Frp lenger et demokratisk parti, men et høyreautoritært parti. Da er vi i Ungarn.

– En del kunstnere lever i en boble, kommenterer Frps Jon Helgheim til uttalelsene fra «Ways of Seeing»-trioen (se under).

Statsminister Erna Solberg møtte massiv motbør etter sine uttalelser om «Ways of Seeing»-saken i mars 2019. På en pressefrokost i forkant av Høyres landsmøte kritiserte hun «Ways of Seeing» for å gjøre det enda mer belastende å være politiker. «Det oppleves verre når familier og bosted trekkes inn», uttalte Solberg.

Dagen etter ble Bertheussen pågrepet og siktet for brannstiftelse. To uker etter ble statusen hennes endret fra fornærmet til mistenkt i samtlige trusseltilfeller. Da gikk Tor Mikkel Wara av som justisminister.

Oslo-politiet hadde tatt ut siktelse mot Black Box, Roll, Benammar og Baban for krenkelse av privatlivets fred, dagen før Bertheussen ble pågrepet av PST. Siktelsen ble frafalt kort tid etter.

Mens det sto på som verst, ble de tre flere ganger spurt om de var redde, som regel svarte de nei, men: Var dere redde?

Sara: – Ja.

Pia: – Vi har vært under et umenneskelig press. Det har vært både sorg og sjokk. Det var en lettelse da hun ble tatt.

Sara: – Jeg skal fortelle hva jeg var mest redd for: Da Bertheussen dukket opp flere ganger på debatter og møter som hadde med forestillingen å gjøre, der vi var til stede, tenkte jeg: Hva om hun tar med seg noe som kan knyttes til oss, og planter det på et åsted? Da er vi fucked. For det er ingen som gidder høre på oss.

Hanan: – Jeg var ikke redd, for jeg visste at vi ikke hadde gjort noe ulovlig. Så frykten var ikke det jeg kjente mest på, men hele kroppen min låste seg, fordi jeg følte at jeg måtte stå på og være sterk. Jeg var i kampmodus. Men det var som om jeg hadde sluttet å puste i flere måneder. Det var etter Bertheussen ble tatt at det ble vanskeligst. Jeg fikk panikkangst og stressanfall.

Sara: – Når dette nå kommer opp for retten, tenker ingen på hvem dette var farligst for. Var det Tor Mikkel Wara? Hvis Bertheussen er skyldig, var jo dette gjort for å ramme oss tre, og alle som hadde med forestillingen vår å gjøre, til og med publikum, og hele kunstfeltet. Hvis ikke Bertheussen hadde blitt tatt, hvem hadde dette vært farlig for? Oss. På fornærmede-siden i retten burde det vært oss tre. Vi ble også angrepet.

Etter at Bertheussen ble pågrepet, har det stilnet rundt «Ways of Seeing», mens de tre har gjort oppsetningen igjen på en rekke scener både i inn- og utland. «Ways of Seeing» er et pågående kunstverk, forteller de tre. Nå kommer en «Ways of Seeing»-variasjon på Ultimafestivalen i Oslo 17. og 18. september. Det blir blant annet rapporter fra rettssaken, og en åpen innspilling av et «Ways of Seeing»-album.

Hanan: – Vi ville gjøre noe med «Ways of Seeing» i tidsrommet rundt rettssaken, for å ta opp igjen noen av temaene i forestillingen, som druknet i alle disse hendelsene. Noe anti-spektakulært som motsats til den over-spektakulære, absurde «Ways of seeing-saken». Bare være sammen i et rom, lage musikk og lyd, snakke og diskutere kunst.

Prosjektet inkluderer flere kunstnere som ikke har vært involvert i forestillingen. Det skal bli til en plate, og publikum kan høre på under innspillingene.

Hanan: – Det er et kollektivt verk. Og vi ville gjøre det på Blitz, det er et viktig sted for aktivisme, politisk kunst og musikk i Oslo, og det ligger nærme Tinghuset.

Sara: – Musikken er noe av det helt sentrale ved forestillingen. Den kurdiske sangtradisjonen, som vi bruker i «Ways of Seeing», er en måte å fortelle livet på, en måte å fortelle historier på.

Hanan: – Slik starter stykket: Med sang. Premisset for hele «Ways of Seeing»-stykket er den kurdiske tradisjonen for historiefortelling gjennom sang. Kronologien til alt som har skjedd med «Ways of Seeing»-forestillingen er nå blitt så komplisert nå at vi går tilbake til starten på denne historien, for å kunne diskutere hva som har skjedd. Vi blander kurdisk folkesang med eksperimentell musikk og støy, det åpner et interessant rom.

Pia: – En åpenbar innsikt fra «Ways of Seeing» er at de noen av de absolutt rikeste og mektigste menneskene i Norge har noen fellestrekk: De er anti-feminisme, anti-miljøsak, og aggressivt anti-mangfold. Hvorfor er det sånn? Svaret vil ta lang tid å finne. Og vi kan ikke få alle svarene gjennom mediedebatt. For oss som kunstnere vil vi arbeide sammen over tid med dette, utføre kunstneriske handlinger, involvere andre kunstnere og publikum, i vår kunstneriske praksis.

Hanan: – Vi avviser forestillingen om at politikk og kunst er atskilt. Vi forstår det som ett. Vi skiller heller ikke kunsten og livet. For oss henger kunsten og livet sammen.

Frp-Helgheim: – Vi kritiserer innvandringspolitikk, ikke innvandrere

Fremskrittspartiet sentralt er forelagt uttalelsene fra Pia Maria Roll, Sara Baban og Hanan Benammar om Fremskrittspartiet og «Ways of Seeing»-debatten.

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim (bildet) svarer slik:

– Dette er en pågående rettsak, og FrP vil selvsagt ikke kommentere selve saken. Når det gjelder disse folkas beskrivelser av FrP, så er det helt tydelig at en del kunstnere lever i en ganske lukket boble og at det er lenge siden de sist var ute og så den virkelige verden.

– At Frp ønsker en streng innvandringspolitikk og peker på de åpenbare problemene som en hodeløs innvandringspolitikk medfører, er helt uproblematisk. Å kritisere en mislykket politikk, slik Frp gjør, er ikke det samme som å kritisere innvandrere eller rakke ned på noe annet enn et ikke-fungerende system. Det er kanskje ikke så rart at man ikke forstår slikt når man har et grunnleggende syn om at alt i samfunnet er rasistisk og alle er rasister, mener Helgheim, og konkluderer:

– Jeg vil anbefale disse folka å ta seg en tur ut av boblen sin en gang i blant. Det kan nemlig se litt rart ut når man skal uttale seg om politikken i den virkelige verden uten å selv ha deltatt i den virkelige verden.

Laila Bertheussens forsvarsadvokat John Christian Elden er forelagt uttalelsene fra Pia Maria Roll, Hanan Benammar og Sara Baban. Laila Bertheussen nekter straffskyld på alle punkter.

Dette er Laila Bertheussen-saken

Rettssaken mot Laila Anita Bertheussen (55) starter i Oslo tingrett tirsdag 8. september. Det er satt av ti uker til saken mot samboeren til tidligere justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). Hun er tiltalt for angrep på demokratiet og trusler mot ledende politikere. Bertheussen nekter straffskyld.

TRUSLER: Natt til 6. desember 2018 tegnet noen et hakekors og skrev ordet «rasisit» på huset og «rasist» på bilen til daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). I tillegg stakk en hyssing ut av bensintanken på en bil som sto parkert ved huset i Oslo, noe som ble ansett som et forsøk på å tenne på bilen.

26. desember anmeldte Waras samboer Laila Anita Bertheussen teateret Black Box i Oslo for å ha filmet parets hus. Anmeldelsen ble siden henlagt, og Bertheussen klaget henleggelsen inn for Statsadvokaten og fikk medhold.
Senere ble saken igjen henlagt, og i mars 2019 sendte Bertheussens advokat inn en ny klage. Også Black Box sendte inn klage på politiets opptreden under arbeidet med etterforskningen, med et erstatningskrav.

17. januar 2019 var det et branntilløp i søppelkassen på utsiden av Waras hus.

11. februar undersøkte politiet en mistenkelig gjenstand som var plassert ved Waras hus. Et tøystykke med flasker ble funnet bundet fast i en krok under støtfangeren på bilen. Ifølge Dagbladets kilder fant politiet spor etter brennbar væske i flaskene. Politiets bombegruppe undersøkte gjenstanden og konkluderte at den var ufarlig.

4. mars rykket politiets bombegruppe ut til Wara og Bertheussens hus etter at det ble funnet et brev i postkassen. Brevet ble oppfattet som truende.

Natt til 10. mars rykket politiet ut til en brann i Waras bil, som sto parkert utenfor huset. Brannen ble raskt slukket, og etterforskningen ble overlatt til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

SIKTET: Torsdag 14. mars ble Bertheussen siktet for å ha tent på bilen 10. mars. Hun var da ikke siktet for de tidligere hendelsene, men PST-sjef Benedicte Bjørnland sa det er «naturlig å se disse i sammenheng».
Torsdag 28. mars endret PST Bertheussens status fra fornærmet til mistenkt i samtlige saker, bortsett fra den hun allerede var siktet for. Samme dag gikk Wara av som justisminister.
Bertheussen erkjenner ikke straffskyld, og hennes forsvarer John Christian Elden har sagt at saken kun er bygd på indisier.

3. juni fikk PST en forsendelse med innhold som skal tale til Bertheussens fordel, ifølge Dagbladet. Pakken ble først sendt til Elden, som siden overleverte den til PST. Konvolutten er poststemplet 28. april 2019, sendt fra Norge. På dette tidspunktet skal både Bertheussen og Wara ha oppholdt seg i USA.

25. juni valgte Riksadvokaten å avvise Bertheussens klage på henleggelsen av hennes anmeldelse av Black Box. Samtidig avvises Black Box' klage og erstatningskrav i forbindelse med politiets håndtering.

23. september bekreftet PST at innstillingen om påtalespørsmålet er oversendt til Det nasjonale statsadvokatembetet. Ifølge flere medier hadde PST innstilt på å tiltale Bertheussen.

30. oktober opplyste Det nasjonale statsadvokatembetet at de har sendt saken tilbake til PST for nye undersøkelser.
17. desember oversendte Det nasjonale statsadvokatembetet forslag om påtaleavgjørelse til Riksadvokaten.

TILTALT: 23. januar 2020 oversendte Riksadvokaten sin påtaleavgjørelse i saken til Det nasjonale statsadvokatembetet.
Bertheussen tiltales for angrep og trusler mot landets øverste styringsorganer. Tiltalen er tatt ut etter straffeloven paragraf 115 og knytter seg bl.a til trusler rettet mot hennes egen samboer Tor Mikkel Wara (Frp), samt samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) og stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp).
Rettssaken starter i Oslo tingrett tirsdag 8. september. I tillegg til Laila Anita Bertheussen selv, skal over 30 personer forklare seg, blant dem Tor Mikkel Wara. Domstolen har satt av ti uker til behandlingen av saken.

Kilder: NTB, NRK