Buffy er et fattig barn som får det til

– Man er mer sårbar i en fattig familie. Generelt gjør man det dårligere på statistikkene over utdanning, helse og levealder. Men det betyr ikke at de som er fattige er de eneste som har problemer, eller at problemene deres ikke kan løses, sier Ingeborg Arvola til Dagsavisen.

Hun er forfatter av bøker både for barn av voksne. Nylig kom «Buffy By er talentfull», en barnebok om sjetteklassingen Buffy, som vokser opp med alenemor og en 10 måneder yngre bror på Refstad nederst i Groruddalen i Oslo.

Les også: - Penger er det viktigste i livet! Når man er fattig, tenker man ikke på annet, sier forfatter Birgit Alm

Barnefattigdom

Den lille familien har det ikke fett. De bor i kommunal leilighet. Middag kan godt være knekkebrød uten pålegg, for å spare tomatsuppeposen til neste dag. Klærne kommer fra Fattighuset, og fritidsaktiviteter som koster penger er helt uaktuelt.

Samtidig bor mange av Buffys klassekamerater i enebolig, driver med ridning og reiser på ferie til Syden. Det kunne lett blitt en traurig fortelling om ei jente som lider av fattigdommen. Men det er det ikke.

– Buffy har et enormt pågangsmot. Jeg ville at hun skulle være en man kan identifisere seg med, ikke noe offer. Kanskje er det ekstra viktig for dem som er fattige selv, å se hva Buffy får til, sier Arvola.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dyr idrett

Siden Buffys mattesterke lillebror, Bobby, nettopp er blitt oppdaget som et kjempetalent i sjakk, vil nemlig Buffy også finne noe hun er skikkelig god til. Gjerne best. Ballspill er utelukket, det ender alltid med at ballen spretter feil og skader andre. Men full fart på nedoverski! Dét lyder perfekt. Særlig siden slalåmkurset er gratis.

Ski får Buffy låne på Frivillighetssentralen, klær finner hun i glemmekassa på skolen, å komme seg til Grefsenkleiva fire kilometer og hundre høydemeter unna klarer hun selv – det tar under halvannen time til fots.

– Om du ikke har penger, ryker fritidsaktivitetene først. Om klubbkontingenten er gratis, trenger man uansett utstyr, og så koster det ekstra å delta på cuper og reiser og treningsleirer. Det fins mye bra på finn.no, men det kan være litt av en jobb å handle der, mye reising hit og dit for å hente ting. Men at Buffy må gå den lange, bratte veien opp til Grefsenkleiva med skia i hendene syntes jeg bare var gøy. Ingen gjør jo sånt! Vi har lett for å tenke at barn må transporteres med bil overalt. Kanskje må de ikke det, sier Arvola.

Les også: Det er vanskelig å finne noe som helst positivt med innvandring, sier Frp-politiker

Stolthet

Dessuten får Buffy faktisk tilbud om transport, av nabojentas mor som uansett kjører til skibakken. Det er bare det at Buffys mor nekter henne å takke ja. De har jo ingen bil, så Buffys mor vil aldri kunne betale tilbake.

– Hun er veldig stolt, vil ikke havne i takknemlighetsgjeld. Noen er sånn. Samme hvor lite man har, har man i hvert fall stoltheten. Man må bare leve med at når man er fattig, så kan man ikke få alt. Norge er blitt et veldig materialistisk land. Man stilles veldig høye krav til som forelder, for hva ungene skal bli med på for ikke å havne bakpå. Men jeg har møtt mange som vokste opp i lutfattige familier og aldri fikk bli med på noe som helst, men som har en utrolig sterk ryggrad som voksne.

Les også: Terror på 19-trikken

Ung sosialdemokrat

For det kan være stor styrke i annerledeshet også, mener Ingeborg Arvola. Og i mangfold generelt.

– Ingen føler seg helt lik alle andre uansett, enten det er penger eller utseende eller ting man ikke får til. Selv om vi egentlig er mye mer like enn vi er ulike, samme hvor mange ulike land og steder foreldrene våre kommer fra, og samme hvordan vi ser ut, sier hun.

Buffys mor hyller sosialdemokratiet, og har lært opp barna til det samme.

– By og land, hand i hand. Sosialdemokratiet er verdifullt! Dette med å ta vare på hverandre. Vi tar det liksom for gitt, snakker kun om Nav-prosjekter og sånt. Så glemmer vi at vi må fortsette å jobbe for kjernen i sosialdemokratiet, for et system der vi står sammen og hjelper hverandre. Der vi bryr oss om andre, også dem vi ikke kjenner.

Les også: Barnefattigdommen øker

Skoleløft

Hun nevner et konkret eksempel:

– Rommen skole lenger inn i Groruddalen var en problemskole. Alle snakka om hærverk og vold og slitne lærere. Så fikk de ekstra penger og flere lærere, og da jeg var på forfatterbesøk der for noen år siden, var de kjempestolte fordi de lå helt på snittet av Norge i de nasjonale prøvene. Selv om de slett ikke er snittet av Norge sosiokulturelt eller økonomisk, men nederst på statistikken der. Der gjør den norske skolen noe veldig bra, når de får til sånt, sier Ingeborg Arvola.

Les også: Rommen scene skal likevel ikke legges ned