– Jeg har ingenting å beklage. Jeg syns jeg får mindre og mindre grunn til å beklage etter hvert som tiden går. Det er Michelet som bør beklage, sier historiker Mats Tangestuen til Dagsavisen.
Han sier dette etter at forfatter Marte Michelet avsluttet et Facebook-innlegg stilet direkte til ham slik: «Det eneste redelige av deg er å innrømme at du gikk for langt. Du sto på TV, du var pressa, det er forståelig. Men det er ikke greit».
– Alvorlig påstand
Debatten om Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» har pågått i mange uker, men særlig har det spisset seg til mellom Michelet og historiker Mats Tangestuen, som er faglig leder ved Jødisk Museum.
Bare dager at etter boka «Hva visste hjemmefronten?» ble lansert 8. november, møtte han henne i NRKs Debatten. Det var der han brukte ordet «sitatfusk» om hennes omgang med kildene i boka. Siden har hun forsøkt å få ham til å beklage, uten hell.
Onsdag la hun ut et innlegg på sin egen Facebook-side, som en reaksjon på en kronikk han hadde hatt i Aftenposten:
«Dette holder ikke for fem øre», skriver Michelet.
«Utgangspunktet her var altså at du på riksdekkende TV anklaget meg for omfattende sitatfusk. Du vet at det er en svært alvorlig påstand, som du selvsagt er nødt til å belegge eller beklage», skriver Michelet, henvendt direkte til Mats Tangestuen, som svar på hans kronikk. Der skriver han at Michelet «trimmer kildene» og «klusser» med sitater i sin bok, for så å «tilpasse dem til sin egen overordnede historiefortelling».
Han kommer ikke med noen beklagelse, men skriver at «forfatteren må stå for sitt eget verk, og dermed for den kritikk hun nå møter». «Kilder som ikke passer inn, utelates eller gis liten troverdighet, mens kilder som bygger opp under forfatterens konklusjoner, gis stor forklaringskraft», mener Tangestuen.
Les også: Marte Michelet er kritisk til samrøre i krigshistorien
«Skittent spill»
Nå sier altså Tangestuen til Dagsavisen at han ikke kommer til å beklage bruken av ordet sitatfusk, at at det tvert imot er Michelet som bør beklage.
– Det er Michelet som bør beklage. Kildematerialet er jeg godt kjent med, og jeg så mye av dette allerede ved første gjennomlesning. Etterhvert som jeg nå ser på kildene på nytt finner jeg bare mer. Det verste er uansett at hennes ny-tolkning bindes sammen med et oppsiktsvekkende antall «trolig», «må anta» og «må ha». Dette burde være lett og se selv om man ikke kjenner stoffet godt, sier han til Dagsavisen.
I kronikken skriver han at «forfatteren må stå for sitt eget verk, og dermed for den kritikk hun nå møter». «Kilder som ikke passer inn, utelates eller gis liten troverdighet, mens kilder som bygger opp under forfatterens konklusjoner, gis stor forklaringskraft».
I Marte Michelets innlegg på Facebook hevder hun at Tangestuen bare kommer med ett eksempel på sitatfusk, som hun mener hun allerede har tilbakevist.
«Ditt eneste eksempel på sitatfusk er altså oppspinn, og jeg forventer at du innrømmer feilen og beklager den. Det hjelper ikke at du har funnet opp de nye kategoriene «kluss med sitater» eller «trimming av kilder», for å unngå ordet sitatfusk. Du kan ikke vikle deg ut av dette», skriver Michelet, som mener at Tangestuen ikke dokumenterer at hun har drevet med sitatfusk, men at han peker på sitater han syns hun burde tatt med. Det er noe helt annet, mener Michelet, som er kjent med at Dagsavisen siterer fra hennes Facebook-innlegg, men sier at hun ikke har ytterligere kommentarer utover det som står i innlegget.
Hun skriver på Facebook at hun syns det er en «virkelig ekkel opplevelse» for henne å se at Tangestuen og andre kritikere kommer med «disse ubegrunnede anklagene nå bare fester seg som sannheter». «Så kan dere henvise til hverandre, i et selvforsterkende troverdighetsangrep, uten at noen av dere trenger å dokumentere beskyldningene. Det er skikkelig skittent spill».
Les også: Ragnar Ulstein: – Marte Michelet har ikke forstått krigen
Hardt debattklima
Mats Tangestuen mener debattklimaet nå begynner å bli hardt:
– Det har utviklet seg til en debatt der det nærmest konkurreres i å felle den hardeste moralske dommen over statsapparatets, motstandsbevegelsens og majoritetsbefolkningens rolle, og der alle forsøk på nyansering blir oppfattet som uttrykk for en moralsk tvilsom agenda. Det blir også noe i nærheten av et moralsk imperativ å applaudere fremstillinger med et «riktig» hovedperspektiv, og å ignorere eventuelle svakheter ved de samme fremstillingene. I et slikt debattklima blir selv forfattere av svake bøker nærmest immune mot kritikk. Når kritikken kommer fra faghistorikere kan den avfeies som «forsvar av den tradisjonelle historiefortellingen om krigen». At selv Bjarte Bruland blir mistenkelig gjort på denne måten er et tegn på at noe er veldig galt, mener Tangestuen, som uansett kommer til å delta på HL-senterets store møte 20. desember, der også Marte Michelet vil delta.
– Slik som debattklimaet nå utvikler seg så er det mer plikt enn lyst som får meg til å delta i denne debatten. Det er min plikt som historiker til å si ifra når jeg ser hvordan bildet fortegnes gjennom manipulasjon av kildematerialet. Jeg skulle ønske at flere som kjenner fagfeltet kjente litt på den plikten, men jeg forstår at mange vegrer seg. Jeg skal delta på seminaret, men jeg har ingen spesielle forventninger til hva som vil komme ut av dette.
Marte Michelets eneste kommentar til Mats Tangestuens uttalelser over her, er som følger:
– Tangestuen kan ikke påvise faktiske feil i boka. Vi kan være uenige om vektinger og tolkninger, det er helt normalt. Men å anklage noen for sitatfusk uten snev av dokumentasjon er rimelig spesielt, skriver hun i en tekstmelding til Dagsavisen.
