Det viste folkeaksjonen onsdag kveld, der slagordene «La Y stå!» og «Y-en hører til i Byen» runget foran Stortinget.
Vi er inne i Y-blokkas tolvte time. Skal vi ta regjeringens signaler på alvor, står rivemaskinene klare, gjemt bak et hjørne i sentrum av landets hovedstad.
Planen er at rivingen skal settes i gang i løpet av 2019. Fra regjeringens side ruver en talende stillhet.
De har vært veldig lite pratsomme det siste året. I stedet skyver de Statsbygg foran seg, og de gjør jo som kjent som oppdragsgiveren vil.
Det kan synes som om regjeringens strategi er å sitte stille i båten og vente til rivingen settes i gang. På den andre siden av gjerdet er støtten til bevaringsaksjonen stigende.
Les også: Y-blokka forteller noe om Norge
Onsdag trosset rundt 500 mennesker vind og surt vær for å protestere mot rivingen. Det var tredje gang Støtteaksjonen for å bevare Y-blokka arrangerte demonstrasjon. Antall deltakere har steget jevnt og trutt.
Det hersket en viss forvirring under protestaksjonen foran Stortinget fordi det var et bilde av Jacqueline Kennedy på baksiden av plakatene demonstrantene bar. Hun var med som forbilde fordi hun fikk stoppet rivingen av Grand Central Station, ett av New Yorks fremste landemerker. «Hvis vi ikke bryr oss om fortida kan vi ikke ha mye håp for framtida» sa hun.
I 1975 var New York inne i en finansiell krise, og Grand Central Station hadde forfalt i årevis. Jacqueline Kennedy fikk borgermester Abraham Beame til å snu. Han stoppet rivingen og byggingen av en ny skyskraper og fant penger til å restaurere jernbanestasjonen.
I Y-blokkas tilfelle er det ikke pengene det står på. Her er det bare manglende vilje og sviktende argumenter som begrunner vedtaket om å rive. Onsdag uttalte kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland til Aftenposten at det ikke finnes noen tvil: «Y-blokka skal rives.»
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Jacqueline Kennedy greide å redde Grand Central i ellevte time. Y-blokkas skjebne er kommet et skritt lenger. Men det er fortsatt ikke for sent. Beslutningen kan reverseres helt fram til rivemaskinene står klar til å sette i gang.
Regjeringen argumenterte lenge med sikkerhet. Noen kunne jo finne på å plassere en bilbombe i tunnelen under den fløyen av Y-blokka som strekker seg mot Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek. Det argumentet har det vært forunderlig stille rundt etter at Riksantikvaren foreslo å kutte denne fløyen.
Det er også verdt å merke seg at den terrorutsatte fløyen ikke ble vurdert farligere enn at Statsbyggs prosjektteam brukte disse kontorene mens planene for et nytt regjeringskvartal ble utredet. Jeg så det selv under en befaring sommeren 2015.
Det var ingen overraskelse at det var representanter fra de små, politiske partiene som holdt appeller under protestaksjonen foran Stortinget. Riktignok måtte Arbeiderpartiets Jan Bøhler melde avbud i siste liten, men hans parti har ikke gjort mye for å hindre rivevedtaket. Det kreves bred og massiv mobilisering for å få Stortinget til å reversere vedtaket.
Etter at Venstre kom inn i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet har det vært stille også fra den kanten. Men en av appellantene foran Stortinget var Guri Melbye, gruppeleder for Venstre i Oslo og vararepresentant på Stortinget mens Trine Skei Grande sitter i regjering. Det er kulturministerens regjeringskollega, klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som har ansvaret for kulturminnevernet.
Bevaring av Y-blokka var en av hans kampsaker før stortingsvalget. Er det fortsatt håp om at Venstre kan få regjeringen til å snu i denne saken? Riving er definitivt ikke god miljøpolitikk. Bevaring, rehabilitering og oppgradering er et mye bedre alternativ.
Det er et faktum at Riksantikvaren forberedte en fredningssak for regjeringskvartalet før terroraksjonen 22. juli 2011. Regjeringen lytter ikke til antikvariske og andre faglige argumenter. På grunn av den vellykkede integreringen av Picasso og Carl Nesjars kunst er Y-blokka unik i internasjonal sammenheng.
Picasso sa ja til å utsmykke arkitektenes hovedkvarter i Barcelona hvis de gikk med på å bruke den spesielle byggemetoden som Y-blokkas arkitekt Erling Viksjø hadde utviklet. Kulturminneorganisasjonen Europa Nostra har nominert Y-blokka til sin liste over Europas mest truede kulturminner.
Debatt: Y-blokka – europeisk kulturarv!
Spørsmålet regjeringen Solberg må stille seg er om de ønsker å bli stående i historiebøkene som politikerne som fullførte terroristens gjerning? Terrorangrepet 22. juli 2011 var et angrep på vårt demokrati. Y-blokka er ett av de viktigste symbolene på det demokratiske samspillet som hersket i etterkrigstiden. Y-blokka hører sammen med Høyblokken. Bygningen er et arkitektonisk ikon av internasjonal betydning. Og det er et fremragende eksempel på vellykket integrering av kunst og arkitektur.
Y-blokka runder 50 i 2020. Da kan den være historie. Det sies at 40–50 år er den mest kritiske alderen for historiske bygninger. Da er den generasjonen som bygde dem i ferd med å dø ut. Det er gjerne slik at det må to generasjonsskifter til før folk ser kvalitetene i den arkitekturen som er nær i tid. Y-blokka er ett av de fremste eksemplene på 60-tallets arkitektur. River vi Y-blokka vil fremtidige generasjoner se tilbake på oss og undre seg: «Hvordan kunne de være så dumme?»