Søvnløs i Steigen

– Jeg var egentlig bare ute etter å finne meg en liten jakthytte ved sjøen, en hustrig dag i februar i 2010 …

Polfarer Børge Ousland ser ettertenksomt ut over de lekre, moderne hytteboksene, som står på påler rundt på den vesle øya Manshausen. Et fiskestangkast fra det frimerkestore fiskeværet Nordskot i Steigen. De ser ut som alt annet enn en røff jakthytte for en polarrev.

Men noe skal man jo ha å gjøre, når det meste er besteget og begått.

– Jeg er en prosjekttype. Så jeg tenkte at «her kan jeg skape noe, forme mine ideer» – og se at det skjer, fortsetter Ousland.

Hyttefronten er dekket av glass, og noen av bygningene henger ut over sjøen. Der føles det som å sitte om bord i en båt. Grønt vann strømmer mot deg, nesten helt inn i «kabinen». I hyttene som troner oppe på klippene, flommer også de storslåtte omgivelsene inn. Fra den sagtannete lofotveggen, til de blålilla tindene på Engeløya. De gulgrønne, majestetiske Skotstindene, som ligger som en myk favn rundt Nordskots 62 innbyggere.

Nå er de blitt langt flere.

Du kan overnatte i de prisbelønte hyttene eller på fiskeskøytene på Manshausen.

Som i et kamera

Hyttene er inspirert av det prisbelønte overnattingsstedet Juvet i Valldal, bare lysere. Formet som et slags kamera, der du kan betrakte naturen fra en trygg – og usedvanlig lekker – trehule, sekund for sekund. Alt tegnet av tromsøarkitekten Snorre Stinessen.

– Han har vel hentet hjem åtte-ti internasjonale arkitekturpriser for hyttene, forteller Ousland, som er i ferd med å ferdigstille ytterligere tre nye hytter, i tillegg til de fire andre.

De nye har ytterkledning i aluminium, som reflekterer det skjøre, skiftende og aldeles unike lyset i nord. Skyenes spill, de sarte rosa, lilla, blå og gule nyansene på himmelen.

I tillegg er det mulig å overnatte i små sovealkover med gardiner på Ekspedisjonsloftet i Nynauset, i felleslugar på fiskeskøyta Nordmelaværingen eller i lugaren i Ouslands berømte seilbåt, som han seilte rundt Nordpolen med. Og snart også i koselige køyesengelugarer i den gamle, historiske hvalfangerskuta som ligger ved kaia.

Inni hyttene til Børge Ousland er det som å sitte i en båt! Havet flommer inn... 

[ Les også: De beste vandreturene på Senja ]

Fanger sjæl

Matsalen befinner seg midt på øya, under det rikholdige polarbiblioteket i andre etasje, der du har selskap av et ekte isbjørnskinn. Nede serverer den britiske kokken Anthony Dubber frokost og tre retters middag på kvelden. Ofte av fisk han har fanget selv.

– Jeg elsker å fiske, sier Dubber, og serverer dagens fangst – en pannestekt torsk med rødbetepuré.

– Vi har som mål å bli mest mulig selvforsynte og etter hvert også klimanøytrale, forteller Ousland, som blant annet planlegger en ny hønsegård.

Og bak huset strever en liten urte- og grønnsakshage med å overleve i det røffe klimaet. Der man titt og ofte må surre utemøblene fast, så de ikke blåser bort.

Utenfor tusler tolv villsauer og folk fra hele verden. Slår du av en prat, kan du glemme å brife med Besseggen, berlinmaraton og et par år i New York. Disse folka, som kommer fra et sted mellom Australia og Kirkenes, har ofte tilbrakt større deler av livet i Antarktis, under K2, på vei til en eller annen pol, eller i en seilbåt veldig langt unna Karibia. Og med en gitar i et lasterom på en gammel hvalskute i Steigen.

Nattbad

Det nærmer seg midnatt. Og hva er vel da mer logisk, enn å ta seg et bad – i sju-åtte grader? Som så ofte her nord, er det da brisen legger seg. Det er nattstille, og igjen, dette spindelvevsskjøre, magiske nattelyset.

Den lekre saunaen er fyrt opp. Dufter deilig av nytt treverk. Utenfor har arkitektene også designet det som minner om en finsk/japansk-inspirert, håndutgravet «badedam», som hele tiden fylles av naturlig friskt sjøvann.

– Om vinteren har vi lyskastere under vann. Da lyses hele dammen opp i en helt vanvittig grønnfarge, forteller Ousland, som også skal lage en liten strand i tilknytning til anlegget.

Med 40 grader i kroppen er det bare et kick å senke seg ned i iskulpen.

Først sauna. Så et isdupp i den håndutgravde badedammen! 

Første kvinne i Patagonia

Ousland og en av medhjelperne hans bærer en madrass over steinstiene. Hytta jeg skal bo i, er ennå ikke ferdig. Men så blir jeg i alle fall førstekvinne i verden til å overnatte i Steigens eget «Patagonia»! Alle hyttene har nemlig navn etter steder Ousland har vært – Nordpolen, Sørpolen, Everest... og mange flere.

Men akkurat nå er det bare Steigen og den nordnorske sommergalskapen som river i sansene.

Vidåpne øyne. Må sove. Må jo egentlig sove....helt faens umulig å få sove!

[ Les også: Her er Sør-Norges lettgåtte gulltopper ]

Til topps

Neste dag tar vi båten inn til kaia på Nordskot, og turen opp på den 603 meter høye Sørskottinden. Vi trenger ikke gå langt, før vi kjenner på lysten til å gå baklengs. Et par hundre meter opp, og vi er allerede over tregrensa, og kan skue ut over de hundrevis av små øyene og holmene utenfor Nordskot.

– Det var det jeg falt for her oppe. Den uberørte naturen, muligheten til å gå i fjellet uten å møte noen, og ikke minst skjærgården her, som er en av de fineste i hele Nord-Norge. Dessuten er det utrolig mye kveite her. Her om dagen tok jeg en på 75 kilo, forteller Ousland.

Etter knappe halvannen time, er vi på toppen. Som selvfølgelig er innhyllet i en tjukk og trassig tåkedott. Men vinden er vår venn. Og utstuderte dramatiker. Som plutselig trekker fra en grå gardin, og åpenbarer de mest vanvittige skuene under oss. De bitte små husene ved havet. De hvite strendene. De irrgrønne jordene, et glimt av Værøy i det fjerne. Veien som slynger seg som en grå elv, billøst, og som roper på eventyrlystne syklister.

På Sørskottinden ser du ned på den beryktede Nordskottraversen. 

Nordskottraversen

Og ikke minst den etter hvert berømte og beryktede Nordskot-traversen. En grå, smal granitthals, med hundremeters sugende stup på hver side.

– Den er Steigens svar på Besseggen! Man må rappellere ned en liten bit i begynnelsen, og man bør ha tau. Men den er ikke farlig. Den er fem til 15 meter bred hele veien, forteller Ousland, som også tilbyr guiding på traversen.

– Hattmannen og Småtindan er andre fjelltoppfavoritter i området, forteller han.

Den er nesten trist å gå ned igjen. Men vi skal på saktepadletur. Med Randi Skaug.

Helt ræva

– Slapp av i rævholet!

Eventyreren, og kanskje Norges aller sprekeste dame, som har vært på Seven Summits, de sju høyeste toppene på kontinentene, vært på ekspedisjon i Antarktis, besøkt mer enn 80 land og som har padlet store deler av Norges mest værharde strekninger i betydelig saktere fart enn hun først hadde tenkt seg, roper bestemt.

For jo, ishavet føles plutselig ekstra kaldt i en bitte liten, vinglete havkajakk, som oppfører seg som et vindskeivt løv på det altfor store havet. Derfor kniper jeg alt jeg kan, og sitter som ei påle.

Men så oppdager jeg at det funker. Å slappe av! Helt ned i rævholet. Jeg ler. Tak etter tak blir stødigere. «Froskestillingen» mer naturlig. Juhu!

Det føles også unektelig betryggende å padle med ei dame som behersker elementene til fingerspissene. Og som selv har følt på hvordan det er å være livredd for å padle.

Randi Skaug praktiserer både hurtig- og saktepadling i Steigen. 

Sakteruta

For da hun la ut på sitt store prosjekt med å padle havkajakk langs kysten av Nord-Norge, gikk hun rundt. I de høye, iskalde bølgene, klarte hun ikke å komme seg ut av kajakken. Skrekken ble sittende i kroppen.

– Frykten er verdens sterkeste motivasjonskraft. Den kan være bra, men den kan også hindre oss i å gjennomføre ting vi ellers ville ha gjort. påpeker eventyreren, som også har skrevet en rekke bøker, inkludert «Kongefølelsen».

Men padledronningen visste råd. Og visualiserte seg sakte, men sikkert ut av frykten, blant annet ved god hjelp av en svane (!) i Nevlunghavn.

Så la hun om padletakten. Og sluttet å telle kilometer. Og begynte å telle gylne øyeblikk i stedet.

– Jeg fikk en erkjennelse at ting tar den tiden det tar. Jeg skjønte at jeg ikke trengte å padle så mye hver dag. At jeg bare kunne padle når det var fint vær. Så fikk turen ta den tiden den trengte, forteller Skaug.

Som sporenstreks døpte havkajakken sin «Sakteruta» – som en motsetning til Hurtigruta.

– Jeg har hatt det altfor travelt, hele livet. Sakteruta ble en filosofi, sier hun.

Eventyrer Randi Skaug ombord i kajakken Sakteruta - som også er blitt en filosofi!

Ish-tid

Derfor bruker hun nå ofte saktetiden sin på å sitte der ute på trappa, foran det hvitmalte, lille huset på Naustholmen, et nytt fiskestangkast over sundet for polkompis Ousland. Selvsagt var det etter noen besøk oppe hos ham, at hun begynte å lengte.

– Skjærgården her er noe av det vakreste jeg har padlet i. Og under sakteruta-turen ble jeg rett og slett blitt avhengig av sommerlyset i Nordland. Så da begynte jeg å se meg om etter et sted her oppe, forteller Skaug.

Og legger til noe hun også oppdaget på den lange padleturen, når folk plutselig strømmet til og ville padle deler av turen sammen med henne.

– Når flere hjerter slår på samme sted, samtidig, oppstår en så utrolig bra energi. Og den følelsen vil jeg dele, sier hun.

Den følelsen handler også om ish-tid. Og utedusj.

– Det er ikke så nøye når middagen serveres. Naustholmen skal være et sted for sterke naturopplevelser og vennlig fellesskap. Et sted å dele kunnskap og erfaringer. Med høy stillongsfaktor, skatter den blide inspiratoren.

På Naustholmen kan du bo i et svevetelt! 

Les også: Her får du Norges beste sider

Elsker å snekre

Som endelig kjenner at jaget som herjet kroppen etter mange år i næringslivet og som profesjonell eventyrer, begynner å bli borte.

– Jeg trengte en utvikling i livet. Ville gå videre. Nå holder jeg mange foredrag, og jeg har oppdaget at ingenting gjør meg så glad som det å snekre. Jeg ante ikke at det skulle bli så trivelig å drive et slikt sted! Folk som kommer hit føler seg ofte så hjemme med en gang her, at de umiddelbart spør om de kan hjelpe til med noe, humrer eventyreren, som også har hengt opp fem sveveteltene mellom de solide grantrærne nord på holmen.

Et av dem henger nesten helt nede i fjæra. Plass til to er det også, om man elsker hverandre høyt nok.

– Det er jo ganske rart. Jeg har vært på verdens høyeste fjell. Men det er her i Norge det er finest av alt! filosoferer hun.

Eventyrer Randi Skaug har funnet roen på flotte Naustholmen i Steigen.

Pippi-villa

Det er de helt enige i, borte på den andre siden av den flotte, maleriske trebrua som går over Heimsundet, til Grøtøya. Her har rogalendingene John Magne Birkeland og Unni Johnsen kjøpt den elleville Villa Villekulle-aktige huset på Haugen, som Børge Ousland først egentlig drømte om.

– Vi har hatt hytte på Dønna i mange år, og så en annonse for stedet på Finn.no. Vi kom opp på i snøkav og tåke i midten av desember 2013, og ble fraktet over i båt, med én kilo kveite og én kilo breiflabb som «niste». Vi spiste bare fisk. I gråværet. I to dager. Og kjøpte huset! humrer Birkeland.

Han og kona jobbet tidligere i oljebransjen i Rogaland. Men finanskrisen gjorde at Johnsen plutselig sto uten jobb. Og Birkeland var møkk lei av å dagpendle til Oslo. De ville finne på noe helt annet.

– Egentlig kjøpte vi stedet til oss selv. Men så kom det så mange som ville komme på besøk. Derfor begynte vi å tenke på hvordan vi kanskje kunne utvikle stedet, forteller paret.

Som i god Pippi-ånd tenkte: «Det har vi aldri gjort, før, så det klarer vi sikkert». Og gjorde akkurat det. Og forvandlet det unike huset til Villa Haugen Botique Hotel i 2016.

John Mange Birkeland og Unni Johnsen byttet ut oljebransjen med hotelliv i Steigen. 

Handelssentrum

Villaen er egentlig en gjenoppbygd kopi av en gammel villa fra 1907, som familien som eide handelsstedet benyttet. Det er egentlig ikke så fryktelig lenge siden dette var et travelt og høyst levende sentrum, og Grøtøyleia som vi nettopp padlet gjennom, var Nordlands svar på E6.

Grøtøy gamle handelssted, med røtter tilbake til 1690, var et av de aller største handelsstedene langs nordlandskysten. Ute i de trange sundene kunne hundrevis av båter og et par tusen fiskere ligge og vente på været under Lofotfisket. Ofte i ukevis. Dette var siste stopp før den beryktede Vestfjorden.

Da var det fort at det ble fristende å bruke mer penger enn det man klarte, på drikk og annet tøys. Handelssenteret hadde både en stor butikk av typen «har vi det ikke, så trenger du det ikke», bakeri, bank, telegraf, postkontor og til og med et fengsel! .

[ Les også: Stor guide til de beste områdene for familieferie i Norge ]

Handel og gjeldsinndriving gjorde handelsstedene utrolig rike. De anla engelske hager og vakre lindealleer på øya, og bygde også en flott hengebru over Heimsundet til Naustholmen, med elektrisk lys i 1912. Den sies å være vært Norges dyreste bru – relativt sett, gjennom tidene.

Senere, når dampskipene kom og klumpet seg rundt dypvannskaiene på Hundholmen, som i dag heter Bodø, gikk handelsstedet konkurs i 1923. Da ble mange av de opprinnelige bygningene revet og treverket solgt.

Den opprinnelige «Villa Haagen» sto imidlertid igjen, men ble etter krigen revet og brukt til å bygge opp et nytt hus i Kvænangen i Troms. Bygningene som sto igjen ble blant annet brukt til barnehjem etter krigen, og som aldershjem.

Alle rommene på Villa Haugen er eksklusive og unike. 

Væreierstil

Rommene er innredet med det som skal være kopier av de gamle tapetene, med et eklektisk og fornemt interiør som gjør at du føler at du faktisk er kommet inn i en ekte væreierbolig. Ekteparet overtok villaen møblert, men de har også oppgradert med fem nye bad, hvorav ett med et nydelig løvefotbadekar, og mye nytt interiør, inkludert en overdådig bar/resepsjonsdisk.

– Den veier over 250 kilo. Vi tok den over på båten og seks mann bar den opp, forteller Birkeland.

Du kan også ta med champagnen ut i lysthuset, med panoramautsikt mot midnattssola og lofotveggen. Nå er også planen å bygge ut med tre nye sjøhus og en profesjonell restaurant på vestsiden av øya.

For er det noe paret har som en ekte lidenskap, er det mat. Spesialiteten på Villa Haugen er nemlig er en sju retters middagsopplevelse, av aller ypperste slag. Foreløpig tilberedt på det hyggelige, blåmalte huskjøkkenet. Med spennende råvarer, som kråkeboller og skjell, levert av den skotske lokalkokken og dykkeren Roderick Sloan, som for øvrig også er fast leverandør av skalldyr til Noma i Danmark.

– ... og der kaller de liksom sjømaten «kortreist», humrer Birkeland ironisk.

Når vi besøker, er stedet «in-between-chefs» – for paret vil ikke ha inn hvem som helst. Tidligere er det flere kokker som har jobbet på michelinrestauranter som har skapt matmagi på Grøtøy.

– Men vi håper å få på plass en kokk veldig snart, forsikrer Birkeland.

De unike, romantiske soverommene har alle også fabelaktig utsikt. Så lakenskrekken blir ikke mindre her.

Unni Johansen inviterer på tre til sju retters gourmetmiddag hver kveld klokken 19. 

Redder lokalbutikken

Alle de tre aktørene understreker at de samarbeider særdeles godt ute på øyene. Også med folkene inne på Nordskot Brygge, som satser på sjøsport og fisketurisme – og som gjerne kjører og henter gjestene til øyriket i sine potente RIB-er. Men du kan også fint komme hit med den daglige hurtigbåten fra Bodø, kun en halvannen times sjøsightseeingtur fra kaikanten i Bodø.

Inne på kaikanten er også butikksjef Nina Ingolfsen sjeleglad for den nye aktiviteten på øyene.

– Jeg var i ferd med å gi opp. Det var egentlig ikke grunnlag for videre drift her på Nordskot, med bare 62 innbyggere. At de nye aktørene har kommet til, har betydd alt for oss, forteller Ingolfsen, som har drevet nærbutikken i 28 år nå.

Butikken er også kafé om sommeren, post og hurtigbåtekspedisjon. Ingolfsen forteller at det nå er mange som vil flytte hit igjen, også barnefamilier, men det er ikke så lett å få tak i hus.

Den store reiselivssatsingen er også med å sikre det kontinuerlig truede hurtigbåttilbudet, som er stedets livsnerve til omverdenen. Som bringer tenåringene til tannlegen. Og mammaene hjem. Blomster til 75-årsjubileet og nye sommerdekk. Og polfarere lastet med både rødvin og iskalde røverhistorier.

[ Les også: Norges beste hytte-til-hytte-turer ]

Dagsavisen var invitert som gjest til Steigen.

Grøtøy gamle handelssted var et av de viktigste på nordlandskysten i gamle dager. 

Fra Grøtøya har du panoramautsikt til Lofotveggen. Her skinner midnattssola på kongeskipet!