Engelske Ruth Crewe nyter utsikten fra Tungeneset mot den berømte fjellrekka Okshornan, populært kalt «Develens tanngard». ALLE FOTO: CHRISTINE BAGLO

Senjas himmelstiger

Senja er minst like fin som Lofoten og Vesterålen. Men det har heldigvis ikke så mange oppdaget. Ennå. Norges nest største øy byr også på noen av landets flotteste fjellturer.

Reise

Et mykt bomullsteppe dekker det langstrakte landet vårt, hele veien opp til Bardufoss. Men når vi krysser polarsirkelen, begynner blågrå tinder å stikke freidig opp av skydekket.

Akkurat sånn må det ha sett ut, for nesten 20.000 år siden. Da isen dekket landet, akkurat som bomullsskyene, og bare de høyeste og villeste tindene, som her på Senja, stakk opp av fryseboksen.

Hvilken knitrende, øredøvende stillhet. Rungende hvithet.

Uten isens evige gnissing og gnaging, har tindetaggene beholdt sin knivskarpe råskap.

Føling i fjæra

Men noen av dem kan beseires av helt vanlige turfolk også. Dessuten er det minst like vidunderlig å vandre i fjæra, eller langs de hvite strendene i Ersfjord eller Bøvær.

Halvannen times vakker biltur unna flyplassen, totalt 3,5 timer unna Tigerstaden, kan vi puste stort og fritt og la føttene fly over svabergene ved det Nasjonale Turistveg-stoppet på Tungeneset. Der møter vi engelske Ruth Crewe, som har syklet helt fra Kirkenes.

– Jeg har jobbet i oljebransjen i Stavanger, men ble arbeidsledig. Så da fant jeg ut at jeg ville ta en lang sykkeltur gjennom det nordlige Norge, forteller den spreke kvinnen, som bedyrer å ha «verdens fineste teltcamp», ved siden av den stilige turistdassen på Tungeneset.

– Det er veldig fint tilrettelagt for å sykle her ute, med syklist-varsling i tunnelene, påpeker hun.

Det blir en natt som det er vanskelig å legge seg i. Stor og helt stille, blåere og blåere, akkurat mørkt nok til at den store stjernevrimmelen anes mot sørøst, og det er mulig å skimte en flik av nordlys etter midnatt.

Les også: Ville og vakre Utladalen

Russisk lunsjpølse

Neste dag setter vi kursen mot Segla, et av øyas mest begåtte fjell. Jeg grøsser litt når jeg ser den steile kammen, som står som en seilformet, loddrett vegg opp av Mefjorden.

Starten går heldigvis i langt slakere terreng på baksiden, fra den lille bygda Fjordgård. Det tar bare en drøy halvtime før vi er oppe på den brede fjellryggen som kanter fjorden, der vi allerede har belønnes med utsikt som fra en tusenmetertopp.

– Do you want lunch? ropes det fra en lystig teltgjeng.

Tre russiske venner byr villig på smaksprøver av medbrakt kolbasa-pølse.

– Dette er det vakreste stedet i verden. Strender, ville fjell, fjorder! Senja har stjålet hjertet vårt! bedyrer de.

– Men pass deg. Det er bratt opp der! Veeeeldig bratt!

Luftig utsikt

De har rett. Siste del av oppstigningen er ikke for dem som får stive lår og hjerteknip av gardintrapper. Flere steder støter jeg på partier med løssand – ikke det morsomste når du har 600 meter med fritt fall på venstre side. Men det går bedre ved å holde så langt mot høyre som jeg kan, selv om det betyr litt klatring i ura. Og ikke tenke på nedoverturen.

På toppen flater det ut – og følelsen av å klamre seg fast med tær, lår, negler og tenner slipper gradvis taket.

– Dærsken døtte! Mister du telefonen her, henter jeg den ikke! roper Jon Mohdal fra Elverum til turmakker Unni Bratbakken, som skal forevige ham helt ute på kanten av det 639 meter høye stupet.

– Dette er spektakulært! Og jeg som egentlig har høydeskrekk, påstår Bratbakken.

Toppen er visstnok bare den 87. høyeste (!) på øya, men utsikten går for å være en av fylkets beste. Den moderate høyden gjør også at vi slipper unna skylaget som drukner nabotoppen Hesten i grå ull.

Gullmorgen

Neste dag våkner jeg til nordnorsk gull. Når luften og lyset er like mykt og tynt som en kvinnes silkeundertøy. Når de turkise nyansene tennes på de hvite sandbankene, og du plutselig overveldes av et intenst ønske om øyeblikkelig global oppvarming.

Morgenkaffe i fjæresteinene, motorklukk fra en rød sjark, småmåsehvin.

Jeg reiser ut til det gamle handelsstedet Hamn i Senja, der padlerne er i ferd med å sette ut fra øyas vakre aktivitetsmetropol, der du kan leie det meste som kan ferdens på vann og land. De tilbyr deg også å snurre som en dupp i de blå strømvirvlene i en av øyas raskeste malstrømmer. Iført rød, tjukk «astronautdrakt», selvsagt.

Les også: Kø og kaos i fjellet

Sukkertoppen

Ved det gamle nikkelverket starter en av øyas flotteste småturer – opp på Sukkertoppen (456 meter). Stien går i åpen terreng med panoramautsikt mot storhavet, opp forbi det blikkstille Storvatnet, som frister med en dukkert fra de små sandstrendene. Her kan du rusle på demningsrestene til Europas første vannkraftverk – og verdens andre – bygd i 1882.

Det må være fantastisk å gå her i midnattssola.

Stien er lettgått med et litt bratt parti mot slutten, før du kommer det opp på et nydelig, flatt platå. En snål, krum steinformasjon med form som en kjærlig hånd, stikker opp – dekket med myk mose i bunn. Den perfekte middagslur- eller sjokoladekosekrok.

– Wow! Dette er helt utrolig, sier Fred van Baalen fra Nederland.

– Men vi kjenner det i låra. Vi er nok mer vant til diking, der vi går to meter opp og ned igjen, enn hiking i Nederland, spøker han.

Men vi er alle tre skjønt enige om å la sukkertoppglasuren være. De siste 20 meterne krever øyensynlig livet som innsats. I alle fall en meget sterk fornemmelse av det.

Krokfuruskog

Senja er slett ikke bare ville, forrevne fjell. Den er mer som et Norge i miniatyr. Etter en kjøretur gjennom langstrakte fjellbjørkeskoger kommer vi til bølgende åser og modne kornåkre, før vi svinger ut til nye, mektige, barnålskledde kystfjell på øyas sørvestlige hjørne.

Berit Wilsgård Olsen fra Frovåg havfiske blir med oss en kjapp tur opp på Tønnerten, et flott utsiktspunkt mellom nye, bratte berg og fjorder på vei over til det lille fiskeværet Rødsand.

– Det er mange flotte fotturer her i sør også, med fantastisk utsikt til de mektige fjellene på Andørja på innersiden og helt over til Grytøya og Andøya mot sør og vest, forteller den driftige damen, som nå også tilbyr fire dagers sykkelpakker, «Senja rundt», i samarbeid med flere andre overnattingssteder på øya. Med båttur over fjorden inkludert.

Les også: Verdens vakreste strender finner du i Lofoten og Vesterålen

Senja på langs

I dag er mange av toppene sauset inn i gråsvarte skyer. Men brått trekkes slørene til side, og får et vandrerhjerte til å banke litt hardere.

På veien kjører vi også forbi utgangs- eller endepunktet for den populære vandreturen «Senja på langs».

– Det tar deg tre til fire dager, alt etter hvor sprek du er, sier Wilsgård Olsen.

Det er også mulig å gå kun etapper av den, med mange fine tilslutningsløyper. Du må imidlertid ha med telt, da det kun er ett strekk der du kan overnatte i en hytte.

Krokfuruskogen

Deler av turen går gjennom naturperlen Ånderdalen Nasjonalpark, som vi også får en liten smak av før vi må sette oss på flyet hjem.

Her er naturen helt annerledes, med lav, lun eventyrskog omkranset av høye, ruvende, snøflekkede fjell.

Dette er krokfuruenes rike. Der du kanskje kan få et glimt av huldra som gråter over de bortkomne barna sine. Der hver tåre som drypper, forvandles til små, hvite vindvifter på myrstråene. Der hvert tre hun lener pannen sin mot, blir til sølvskjeletter, som lyser i fullmånemørket.

Så vi alle skal finne veien hjem.