Suksess med slaveroman

– Da jeg skrev denne boka, hadde jeg aldri trodd at en hvit makt-forkjemper skulle sitte som president to år senere, konstaterer Colson Whitehead. Denne uka har han vært på Oslobesøk for å fortelle om romansuksessen «The Underground Railroad», som nå er ute i norsk oversettelse.

Her skildrer han slaveriet i de amerikanske sørstatene med både brutal realisme og grep fra fantastisk litteratur. Boka ble ett av fjorårets store litterære fenomener i USA: Den nærmer seg en million solgte, fikk den høythengende Pulitzerprisen for beste roman, og er oversatt til 40 språk. «En fantastisk bok» skryter Barack Obama på det norske omslaget. Whitehead venter seg ikke ros fra den sittende presidenten.

– Jeg tviler på at Donald Trump har lest den. Siden boka er på mer enn to sider, sier Whitehead tørt.

Ku Klux Klan

«Den underjordiske jernbanen» er Whiteheads sjette roman. Her gir han sin egen vri på et historisk fenomen: «The underground railroad» var et nettverk av gjemmesteder og medhjelpere for slaver på flukt i sørstatene. Hos Whitehead er metaforen blitt konkret virkelighet. I romanen er det en jernbane under jorda som frakter bokas hovedperson, den unge slavejenta Cora, på flukt fra stasjon til stasjon, jaget av slavejegere og nattrytterne, Ku Klux Klans forløpere. Mens Whitehead gjør det fantastiske virkelig i sin bok, ser han det utrolige bli virkelighet i dagens USA.

– Jeg hadde heller aldri trodd at Ku Klux Klan skulle få mot til å marsjere nedover hovedgatene igjen, til og med uten masker, konstaterer Whitehead, etter de høyreekstreme demonstrasjonene i Charlottesville, Virginia denne måneden. Ikke langt fra områdene hvor bokas handling foregår, på 1820-tallet. Whitehead virker ikke oppbrakt, snarere gjengir og analyserer han ukas Trump-begivenheter med et litt oppgitt smil.

– Selvsagt blir jeg sint, medgir Whitehead på spørsmål.

– Men hvis jeg skulle blitt sint for hver eneste rasistiske ting jeg opplever, ville jeg blitt gal.

– Det er hele tida en kamp mellom progressive og reaksjonære krefter i USA. To skritt fram og ett tilbake. Jeg spurte broren min – han er eldre enn meg – om det noen gang hadde vært verre. Han svarte: «Tja. Jeg er såpass gammel at da jeg var liten, ble folk lynsjet».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Amerikanske verdier

I boka kommer Whiteheads romanfigurer jevnlig med sine beskrivelser av amerikanske verdier og Amerika som idè: «Det spesielle i Amerika var at folk var ting» konstaterer Coras bestemor, etter å ha blitt bortført fra Afrika og solgt som slave flere ganger. «I et annet land ville de vært kriminelle, men dette var Amerika», konstaterer den brutale slavejegeren Ridgeway, og oppsummerer det amerikanske imperativ slik: «Kan du holde på det, er det ditt. Din eiendom, slave eller verdensdel». Mens frihetsforkjemperen Lander fastslår: «Amerika er også en illusjon, den største av dem alle (...) Denne nasjonen burde ikke eksistere hvis det er noen rettferdighet i verden, for dens grunnvoller er drap, tyveri og grusomhet. Men her er vi».
– Den amerikanske uavhengighetserklæringen erklærer at alle mennesker er like. Men når det ikke er likeverd for kvinner og ikke likeverd for afroamerikanere, blir det demokratiske idealet falskt. Brutaliteten som tillot slaveriet er en grunnleggende feil ved det amerikanske systemet. Og dette igjen bygget på utslettelse av urbefolkning og tyveri av land. Dette er arvesynder som vi fortsetter å bære med oss, sier Whitehead.

Slavenes fortellinger

I arbeidet med boka brukte Whitehead førstehåndskilder i form av fortellinger fra de siste gjenlevende slavene, samlet inn på 1930-tallet gjennom et statlig initiativ fra president Roosevelt.

– Slavenes livshistorier var deprimerende lesning, og det var hardt å innse alt som måtte med i boka for å gjøre den realistisk, sier Whitehead.

– Man har hørt om slaveriet som liten og på skolen. Men etter at jeg selv fikk barn så jeg den totale brutaliteten i systemet på en ny måte. Hva gjør det med et barn å bli solgt? Hva gjør det med et barn å se sine foreldre bli systematisk slått og mishandlet?

Hvite Hollywood

De siste årene er det kommet flere profilerte skildringer av slaveriet i USA. Oscarbelønte «12 Years A Slave», nyinnspillingen av TV-serien «Røtter», og her i Skandinavia kom nylig rapperen Timbuktu med bok om sin sin families røtter på de amerikanske slaveplantasjene.

– Fortsatt er det kommet få fortellinger om slavetiden, bare en liten brøkdel sammenlignet med mengden andre verdenskrig-historier. Det er mange historier igjen å ta av. Men først må man gjennom det hvite Hollywood-systemet, som fortsatt ikke har tro på at historier om svarte mennesker kan tjene penger. Og for en svart forfatter er det vanskelig å finne vei gjennom den hvite forlagsbransjen. Selv begynte jeg å skrive på 90-tallet, da hadde heldigvis forfattere som Ralph Ellison, James Baldwin og Toni Morrison gått foran meg og banet vei, slik at jeg kunne fortelle om svarte liv og svart historie på min egen rare måte, sier Whitehead.

Han har hittil ikke selv oppsøkt sin egen familiehistorie for å finne stoff til sine bøker.

– På farssiden kommer jeg fra Barbados og slavene på sukkerrørsplantasjen. På morssiden var familien slaver i sørstanee. Om ti år setter jeg meg kanskje ned og skriver om min tippoldefar Colson, som jobbet på hotell og kjøpte seg fri. Det var i Virginia et sted, jeg husker ikke akkurat hvor. Det kan like gjerne ha vært Charlottesville.

Les også: Reisen tilbake til slaveriet

Blir tv-serie for Amazon

Regissøren for Oscarbelønte «Moonlight» (2016) er i gang med å lage tv-serie av «The Underground Railroad» for Amazons strømmetjeneste.  
– «The Underground Railroad» er et banebrytende verk som tar amerikansk historie på alvor, samtidig som formen utforsker stoffet på en taknevekkende og original måte, uttalte regissør Barry Jenkins ved offentliggjøringen av prosjektet i vår.
– Det er bra folk involvert. Det er såpass mye som skjer i boka at den egner seg bedre som tv-serie enn film. Jeg har stor tro på dette prosjektet, sier Colson Whitehead til Dagsavisen.

Regissør Barry Jenkins skal selv skrive manus. Han fikk Oscar for beste manusadapsjon på «Moonlight», som også vant Oscar for beste film og beste birolle.