Kultur

Cruisekontroll

Luften vi puster inn i verdensarvfjordene våre er ofte så forurenset at den kan være helseskadelig.

Bilde 1 av 2

Av Christine Baglo

Et cruiseskip er som en flytende, norsk småby. Selv i ro ved kaia bruker det ofte like mye energi som 1500–2000 leiligheter. Derfor kan dieseltåken du puster inn i Flåm og Geiranger i sommermånedene ofte være helseskadelig, noe som slås fast i en ny kartleggingsrapport, utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljøverndepartementet. I rapporten foreslås det derfor at det bør stilles strengere utslippskrav til cruiseskip og andre fartøy som besøker de tre norske fjordene på UNESCOs verdensarvliste. Det var 161 anløp i Aurland i fjor, og 184 i Geiranger, noe som gjør dem til noen av landets mest besøkte cruisehavner.

Ifølge rapporten er de fleste cruiseskipene som besøker fjordene, mer enn 17 år gamle, og de færreste har moderne renseteknologi som kan fjerne eller redusere den skadelige klimagassen nitrogenoksid (NOx). Det dannes også ofte skjemmende røykskyer. Dette må cruiseskipene gjøre noe med nå, om de vil fortsette å seile i verdensarven, dersom rapportens forslag blir vedtatt (se faktaboks). Det bør de bli. Som miljøminister Vidar Helgesen poengterer, har Norge et internasjonalt ansvar for å forvalte våre verdensarvområder. Han proklamerer også at «verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen for kultur- og naturforvaltning». Men det er selvsagt ikke bare verdensarvfjordene som kjenner på problematikken.

Også i Oslo, Stavanger og i en rekke andre havner merkes luftforurensingen fra cruiseskipene godt. Den åpenbare løsningen er å legge til rette for landstrøm. Problemet er at det er dyrt, fordi at man må bygge omformerstasjoner som gjør den norske strømmen (med frekvens på 50 Hz) om ttil cruiseskipenes frekvens (60 Hz). Og de fleste skipene som kommer i dag kan fortsatt ikke benytte seg av, eller pålegges å benytte, landstrøm. Dilemmaet har gjort at cruiseindustrien fått seile sin egen, møkkete sjø i årevis. Men ombygging vil tvinges fram snarlig. Ifølge et EU-direktiv fra 2014 er faktisk alle større havner i Europa pålagt å tilby skip landstrøm innen 2025. Det er allerede er påbudt for cruiseskip i Canada og flere stater i USA, ifølge tu.no.

Cruisetrafikken, som regnes som verdens mest forurensende form for turisme, er i sterk vekst, og ifølge næringens framtidsprognoser vil den dobles de neste 25 årene. Den økte trafikken øker også konfliktnivået. Når opptil fire skip med 4000–5000 passasjerer ligger til kai samtidig, blir både lokale og turister fort overveldet. Derfor etterlyser stadig flere aktører i både reiselivsnæringen, og politikere og innbyggere i områder med stor cruisetrafikk, en nasjonal plan for cruiseturisme. Og den må komme raskt. Når Innovasjon Norge nå varsler økt fokus på de mest lønnsomme og bærekraftige turistene, som er de landbaserte, er det også naturlig å legge opp til en sterkere styring av cruisetrafikken.

Men det skjer også spennende ting i bransjen. Hurtigruten satser offensivt på grønnere skipsfart, og bygger nå om flere skip til landstrøm. Det får de nå benytte seg av i både Bergen og Trondheim, som i vinter fikk flere millioner fra Enova til å bygge ut landstrømanlegg. Hurtigruten blir også grønnere for å kunne konkurrere i framtida. Deres kontrakt på kyststrekningen Bergen-Kirkenes utløper i årsskiftet 2019/2020. Nylig meldte tu.no at skipsdesignselskapet LMG Marin i Bergen og gasselskapet Gasnor har lansert planer for et nytt «hurtigruteskip», som slipper ut inntil 60 prosent mindre CO₂ enn Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip. De presser også på for å få lagt strengere miljøkrav inn i det nye anbudet, som skal legges ut i løpet av året. Color Line benytter seg allerede av landstrømanlegg både i Oslo og Kristiansand, noe som skal spare byene for CO₂-utslipp tilsvarende 1700 biler daglig. Og i verdensarvperlen Nærøyfjorden cruiser også vår første elektriske, stillegående fjordsightseeingbåt. La oss heller fylle opp med flere slike. Vi kan faktisk ta et valg og bli verdens grønneste cruisereisemål.

Krav om at skip skal ha rensesystemer som reduserer utslipp av NOx

Kun tillate bruk av drivstoff med lavt svovelinnhold

Synlig utslipp av røyk fra skip skal oppfylle krav til gjennomsiktighet

Rapporteringskrav for alle skip som går inn i verdensarvfjordene

Redusere antall skipsanløp totalt eller per dag/uke

Fastsette maksimal hastighet i definerte soner for å redusere drivstofforbruk og utslipp

Forbud mot utslipp av scrubbervann, gråvann, urenset og renset kloakk,

I fjor var det 1809 cruiseanløp i cirka 40 havner i Norge.

Antall cruisepassasjerer har økt fra litt over 100.000 til nær 700.000 de siste 20 årene (2016).

Mer fra Dagsavisen