Kultur

De beste Mammut-kjøpene: Astrid x 3

Tre nye bøker om Astrid Lindgrens liv - og 22 andre gode tips til morgendagens Mammutsalg

I år er det 132 år siden første Mammutsalg på bøker. Ifølge prosjektleder for Mammutsalget, Anne Jorunn Skogøy, kan kundene i år velge blant over 1250 titler totalt. Av disse er rundt 820 papirbøker og 450 e-boktitler. Nytt av året er at også nedlastbare lydbøker er med.

– Mammut er populært som aldri før. Det er en gyllen anledning til å skaffe seg bestselgerne man ikke rakk å lese, eller utforske smalere titler, sier hun til Dagsavisen.

At det kun er kjedelige bøker ingen gadd å kjøpe som havner i stabler på billigsalg, er nemlig en myte, sier Skogøy.

– De som kommer på salg nå, er bestselgerne fra 2015: Elena Ferrante. Lena Andersson. Jørn Lier Horst. En lang rekke kjempeflotte bøker.

Mange av bøkene fins for lengst i pocket.

– Prismessig ligger de innbundne bøkene på mammutsalget rundt pocketprisene. Pocket og innbundet lever fint side om side, sier Skogøy.

Ifølge tallene fra Bokhandlerforeningen, er den boka aller flest har forhåndsbestilt en barnebok, nemlig den allerede bestselgende «Gutta i trehuset med 13 etasjer» av australske Andy Griffiths. Voksenromanen med flest forhåndsbestillinger er «Mi briljante venninne» av Elena Ferrante, på sakprosa er det flest som er interesserte i Giulia Enders «Sjarmen med tarmen».

Her er Mammut-tipsene fra Dagsavisens litteraturanmelder:

Skjønnlitteratur for voksne

Synnøve Macody Lund: «Personar du kanskje kjenner»

Denne debutboka fikk altfor lite oppmerksomhet da den kom. Intelligent, morsom og velskrevet, full av skarpe observasjoner om kvinner og menn, makt og relasjoner, fedre og døtre.

Tiril Broch Aakre: «Redd barna»

En mor har mistet et barn, men har to igjen. Nå sliter hun med å holde dem trygge nok, i en verden som virker truende skummel. Så dukker broren hennes, rusmisbrukeren, opp. En fint komponert liten fortelling om sorg og frykt, politikk og familie.

Helga Flatland: «Vingebelastning»

En ung mann er sykmeldt, og liker det. Livet som yrkesaktiv var vanskelig, kanskje kommer det av traumer i barndommen? Flatland dissekerer Generasjon Flinks problemer, iblandet noen nydelige ungdomsscener.

Maria Navarro-Skaranger: «Alle utlendinger har lukka gardiner»

Morsom oppvekstskildring fra drabantbyoslo, skrevet på gjennomført «kebabnorsk». Om ungdom og utlendinger, begge sett innenfra.

Liv Køltzow: «Melding til alle reisende»

En forfatter får parkinsons, og skriver om det. Unik innsikt i sykdommen fra noen som vet hva de snakker om, kombinert med et selvportrett av et kunstnerliv. Her er frustrasjon, men også mye humor.

Jennifer Clement: «En bønn for de bortførte»

Rystende skildring av maktesløse mexicanske kvinners beintøffe liv i en gjennomført machokultur der narkobaroner rår med hard hånd.

Cecilie Enger: «Mors gaver»

Levende portrett av en mor som med tida ble dement, men som da hun var på topp førte grundige lister over hva alle fikk og ga hverandre til jul. Det handler om familie, men også om samfunnsutvikling og politikk. Om å gi, og å få.

Ingvild H. Rishøi: «Vinternoveller»

Tre lange noveller, skrevet med varm empati og menneskelig innsikt, om vanlige folk som sliter litt. Grinegod samling!

Lena Andersson: «Uten personlig ansvar»

Rå, svært velskrevet skildring av et ekstremt ujevnt forhold. Hun er singel, han er gift. Hun er forelska, han holder avstand. Hun gir seg ikke. Av det oppstår mye irritasjon, og mye galgenhumor. En uforglemmelig bok.

Janne S. Drangsholt: «Ingrid Winters makeløse mismot»

Heseblesende humor om å befinne seg midt i tids-, økonomi- og familieklemma, med voldsomme krav på alle kanter. Ingrid Winter har jobb i akademia, friske unger og fin mann. Dessuten et altfor dyrt hus, og kollegaer hun ikke liker. Les og le!

Pedro Carmona-Alvarez: «Og været skiftet og det ble sommer og så videre»

En amerikansk far og en norsk mor får en datter, som et slags plaster på såret for døtrene de mistet. Strategien mislykkes. En roman om ensomhet og oppvekst, og om tida som ikke kan unnslippes. Alt i vakre, utprøvende setninger. Oppfølger kom i fjor høst, «Bergens ungdomsteater»

Lars Saabye Christensen: «Magnet»

Umiskjennelig Saabyesk, på den aller beste måten. Det handler om kunst, politikk, skriving, og aller mest om tidens gang. Saabyes beste siden «Halvbroren» og «Beatles».

Kjell Ola Dahl: «Kureren»

Norsk krim med tre tidsplan: nåtid, 1967 og 1942. Hvem drepte jødiske Esters gode venninne Åse, som var med i motstandsbevegelsen? Spennende og velskrevet.

Sakprosa

Helen MacDonald: «H for hauk»

Strålende fortelling om da forfatteren, utslått av sorg over å ha mistet faren, bestemte seg for å temme en hauk. Uventet fascinerende, også for oss som knapt ser forskjell på spurv og svale.

Astrid Lindgren: «Krigsdagsbøker 1939-1945» / «Brevene dine legger jeg under madrassen»

To bøker, sistnevnte opptrykk av brevvekslingen med ungjenta Sara Schwardt, gir et verdifullt innblikk i Lindgrens liv og personlighet. En oppløftende bekreftelse av at Pippi og Emils skaper faktisk var en ekte humanist.

Jens Andersen: «Denne dagen, et liv»

Sympatisk biografi om Astrid Lindgren. Danske Andersen ser henne som grunnleggende ensom, en ensomhet han finner igjen også i karakterene hun diktet fram.

Marte Michelet: «Den største forbrytelsen»

Nazistisk forvaltning og overivrige politimenn muliggjorde folkemordet på norske jøder. En vond, men viktig bok, som føles sørgelig aktuell 75 år senere.

Åsne Seierstad: «En av oss»

Grundig portrett av 22. juli-terroristen og samfunnet han er del av. Seierstad fulgte rettssaken og snakker med folk som kjente ham. Hun skildrer ofrenes lidelse, og kompletterer med intervjuer med politi, politikere, byråkrater og eksperter.

Guro Hoftun Gjestad: «Storbarnsliv»

Fellesskapsfølelse i bokform, til alle som har store barn og ungdommer i hus. Om ensomheten som følger med, når man er usikker på hvordan ungene egentlig har det.

Bøker for barn

Lisa Aisato: «Fugl»

Barnebok om drømmer og utenforskap – eller voksenbok om begynnende pubertet og utenforskap? Uansett en fryd for øyet, med Aisatos illustrasjoner som høydepunkt.

Kari Grossmann: «Den store lillesøsterboka»

Høy gjenkjennelsesfaktor i målgruppa, som er unger i barnehagealder. Lillesøster er lytter ikke alltid til mamma og pappa, fint fanget i Grossmanns fargerike bilder.

Abby Hanlon: «Vilma fantasidilla»

Sprekt gjennomillustrert fortelling om Vilma, som har mer fantasi enn forstand, og ofte havner i trøbbel av den grunn. Artig les-selv-bok for nye lesere.

Torun Lian: «Reserveprinsesse Andersen»

Alice liker ikke oppmerksomhet. Men så tvinges hun til å spille prinsesse i skolens skuespill! Humoristisk om å være et stille barn i en bråkete verden.

Maria Parr: «Tonje Glimmerdal»

En moderne klassiker. Tonje Glimmerdal er Pippi og Heidis norske slektning, en kul og slagkraftig jente med fart og selvtillit.

Mer fra Dagsavisen