– Det handler om forbilder. Man får så lett inntrykk av at det ikke har vært noen kvinner med i historien, sier Jenny Jordahl til Dagsavisen.
Sammen med Marta Breen er hun aktuell med boka «60 damer du skulle ha møtt: Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt». Det er duoens tredje bok, etter feministguiden «F-ordet» og mediekritiske «Rumpefeiden».
– Kvinner mangler, i historiebøker, dokumentarer og biografier. Åtte av ti norske biografier skrives om menn. Denne boka er vårt bidrag til å gjøre noe med den skeive balansen. Vi håper dessuten at vi kan inspirere andre til å gå videre med noen av disse kvinnene. Skrive lengre biografier, lage dokumentarer eller spillefilmer. Et filmmanus basert på Ingeborg Refling Hagens liv, for eksempel, måtte jo blitt kjempespennende, sier Marta Breen.
Anmeldelse: Fy f, for ei bok
Lettlest tegneserie
De fleste av de seksti kvinnene Breen og Jordahl trekker fram har fått to boksider hver, til en tegneseriepresentasjon av hvem de var og på hvilken måte de påvirket samfunnet. Noen ganske få har fått fire sider, mens noen, for eksempel visegruppa Amtmandens døtre, presenteres sammen med gruppa de var del av.
– Teksten er skrevet som et tegneseriemanus. Lettlest og kort, med enkle ord og setninger. Når noe ble kuttet fra teksten, tok Jenny det med i tegningen i stedet, sier Breen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Foregang koster
De seksti kvinnene representerer ulike samfunnssfærer, fra politikk til idrett, kultur og næringsliv.
– De fleste i boka har brutt barrierer for kvinner, noe som er politisk i seg selv. Noen er eksplisitt politisk aktive, som kommunisten Ellisif Wessel eller høyrekvinnen Ebba Haslund. Andre, som ostegründer Synnøve Finden, misjonæren Annie Skau Berntsen og løperen Grete Waitz, er ikke kjent for politikk, sier forfatterne.
Felles for mange av de seksti kvinnene i boka, er at kostnaden med å være en foregangskvinne var høy.
– Veldig mange ble skilt, på en tid der det ikke var så vanlig. Mange levde alene, uten barn. Å kombinere familie med arbeid var vanskelig. Og påfallende mange levde i partnerskap med en annen kvinne, sier Breen.
– Det er ingen tvil om at menn har hatt de største mulighetene til å oppnå store ting som politikere, forskere, forfattere, kunstnere, eller hva det måtte være. Mange av kvinnene vi skriver om opererte i en tid da det var nærmest umulig for kvinner å gjøre noe som helst. Nettopp derfor er det spennende å se at det fins kvinner som gjorde ting på tross av alt i systemet som var imot dem, sier Breen.
Les også: - Et ballespark moty medias overfokus på kvinners kropper
Mye motstand
I utvalget har de vært opptatt av variasjon.
– Vi startet med en lang liste kandidater, men endte opp med å velge de historiene som fenget aller mest. En ting som går igjen, er at det er mange motstandskvinner her. Overraskende mange av dem advarte mot fascismen på et tidlig tidspunkt, på 30-tallet, sier Breen.
Flere av de første kvinnesakspionerene var døtre av liberale fedre med god økonomi.
– Noen historier ble veldig like noen andres. De ble kuttet, sier Jordahl.
– Andre levde rett og slett veldig kjedelige liv. Eller motsatt – de levde liv med så mange faser og skiftninger at det ble for komplekst å forklare det på så få ruter. For eksempel Sigrid Undset. Hun må vi kanskje vende tilbake til, sier Breen.
– I utvalget ville vi ha noen kjente, og noen mindre kjente. Av og til er folk kjente navn, uten at man vet hvorfor, sier Jordahl.
– Og så har jeg en forkjærlighet for syttitallet som gjorde at vi tok med noen morsomme historier fra den tida, sier Breen.
– Lista over dem som ikke kom med, er uendelig. Jeg har lyst å fortsette. Du også, eller? sier Marta Breen.
– Å ja! sier Jenny Jordahl.
